Regjeringen innfører nå krav til minimum 30 prosent miljøvekting i alle offentlig anbud. Tilsammen utgjør anbudene 460 milliarder kroner årlig. Dette er et stort steg i riktig retning. Norge har inngått en klimaavtale i Paris og har påtatt seg en rekke forpliktelser til å redusere global oppvarming. Det store spørsmålet vi leverandører til byggenæringen stiller oss er hvordan dette skal håndteres i praksis. Uten klare retningslinjer og kriterier kan man heller ikke forvente at innkjøpere i offentlig sektor vet hvordan dette faktisk skal håndteres. Det er med andre ord et stort behov for bransjen å bli enige om et felles nivå for miljøvurdering av byggverk. Heldigvis ligger alt til rette, klart til bruk.
«Vi tar vare på miljøet» går igjen i ulike kombinasjoner på de fleste offentlig byggherrers hjemmesider. Det har i mange år også eksistert krav til offentlige innkjøpere om å velge materialer med lav miljøbelastning, regulert gjennom plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK10). Likevel opplever vi som leverandør at miljøhensyn kommer langt ned på listen når valg faktisk skal tas. Det finnes åpenbart ikke klare retningslinjer for hvilke kriterier man skal benytte eller hvordan disse skal vektes. Med innføring av 30 prosent miljøvekting, går dette fra å være et alvorlig til et kritisk problem.
En godt gjennomarbeidet og anerkjent metode finnes heldigvis allerede, og i privat sektor har byggherrer lenge brukt denne: BREEAM har siden 1990 vært Europas ledende miljøklassifiseringsverktøy for bygninger. BREEAM-NOR er den norske tilpasningen og bransjens eget verktøy for å måle miljøprestasjon. Formålet er å motivere til bærekraftig design og bygging gjennom hele byggeprosjektet, fra tidlig fase til overlevert bygg.
BREEAM-NOR opererer med 5 nivåer; fra «bestått» til «enestående». Klassifiseringen er basert på dokumentert miljøprestasjon i ni kategorier; ledelse, helse- og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi samt forurensning. Poeng oppnås for de ulike områdene og materialer utgjør en svært viktig del. BREEAM-NOR setter strenge krav til innemiljø, avgassing og hvilke kjemikalier et produkt kan inneholde. Poengene for materialer oppnås ved blant annet å benytte klimagassregnskap, dokumentasjon av innemiljø, miljødeklarasjoner (EPD), svanemerkede produkter, ECOproduct (som viser resultatene fra miljødeklarasjonene på en enkel måte) og dokumentasjon på at man har foretatt ansvarlige innkjøp.
Hva oppnår man ved å benytte BREEAM-NOR som system for materialer?
1. Bruk av klimagassregnskap vil stimulere til å velge produkter med lavt CO2-utslipp, noe som kanskje er det aller viktigste for å nå våre forpliktelser mot 2-graders målet.
2. Krav om 3. partsverifiserte miljødeklarasjoner (EPD) gir muligheten til å vite produktenes eksakte miljøbelastning.
3. Man sikrer et bedre innemiljø ved at man luker bort materialer som inneholder farlige eller giftige stoffer, og at avgassingen fra materialene er lav.
4. Man får produkter som har lang levetid, og det vil bli valgt produkter av høy kvalitet, noe som betyr en mer bærekraftig løsning.
5. Tar man i bruk et verktøy som ECOproduct, som viser resultatet fra en EPD på en enkel måte, får man også svar på hele miljøprofilen til produktet. Man kan da sammenligne miljøegenskapene til ulike materialer og faktisk vite at man har valgt «riktig» produkt ut i fra de kriterier man har lagt til grunn.
Hvis vi sammenligner BREEAM NOR med kravene i TEK10, ligger det laveste nivået «bestått» litt over. Dette er vel nivået de fleste offentlige byggherrer ofte legger seg på og det er sørgelig lite ambisiøst i 2016. Jeg tror imidlertid ikke offentlige byggherrer er mindre miljøambisiøse. Egentlig. De mangler bare tydelige retningslinjer for miljøkriterier og vekting. Så er det aktører som Statsbygg og Undervisningsbygg som har utarbeidet gode systemer i egen regi, men de tilhører unntakene.
Jeg mener derfor mye ville vært løst hvis offentlig bygg begynte å benytte BREEAM NOR fullt ut, eller ved å legge de samme kriteriene til grunn i sitt eget kvalitetssystem. Med én standard å forholde seg til, men med mulighet for ulike nivåer for hvert bygg, ville både offentlige innkjøpere og de som jobber med beskrivelser og prosjekteringen, fått en langt enklere jobbhverdag. Med en standard bestående av gode miljøkriterier, vil Norge få bærekraftige bygg som vi kan være stolte av.
Jeg ser at prosjekter der miljøkriteriene er tydelige ikke bare gir miljøvennlige, mer varige og lønnsomme bygg, men også økt entusiasme, motivasjon og stolthet blant alle som er involvert. Det inspirerer til å legge lista enda høyere neste gang.
