I Forbo er vi utrolig opptatt av gulv. Vi produserer og leverer totale løsninger for alle rom i en bygning. Vi tar miljøet på alvor og ønsker å formidle vår kunnskap på beste måte. Vi er sertifisert som miljøfyrtårn og fikk prisen "Årets Miljøfyrtårn 2019"!
Vil den nye nordiske miljøveilederen fra NGBC bidra til bedre miljøbygg i Norge?
Norwegian Green Building Council (NGBC) har nylig lansert en miljøveileder som er utarbeidet i samarbeid med GBC Finland, Sverige og Island. Det er flott at det går mot en felles nordisk måte å evaluere miljøfaktorene på.
Det vil gjøre alt mye enklere for dem som jobber på tvers av landegrensene. Spørsmålet man kan stille seg er om den nye miljøveilederen er god nok til å redusere miljøbelastningen fra byggematerialer i Norge i vesentlig grad. Jeg vil i dette innlegget gå gjennom veilederen steg for steg og diskutere styrker og svakheter sett fra mitt ståsted, som produsent av bærekraftig gulv og som miljøengasjert privatperson.
De nordiske Building Councils, med unntak av det danske, har med støtte fra Nordic Built utviklet en veileder for anskaffelse av grønne byggevarer. Veilederen er delt inn i 5 trinn slik at man på en enkel måte får innblikk i hvordan man kan gå frem.
Trinn 1 viser at man har tre ambisjonsnivåer. Alle ambisjonsnivåene vurderer så materialene innen fire indikatorer (områder) slik man bl.a. kjenner det fra ECOproduct. Denne tilnærmingen er god, enkel å forstå og praktisk anvendbar:
Trinn 2 handler om å bestemme hvilke materialer man skal stille krav til. I tabellen under ser du eksempler på hvordan man har tenkt at man kan kombinere ulike ambisjonsnivåer for et prosjekt.
I byggeprosjekt 2 vektlegges strengere kriterier enn for byggeprosjekt 1 når det gjelder ressursbruk enn for helse- og miljøfarlige stoffer. Jeg tror ikke det er hensiktsmessig å kombinere ulike ambisjonsnivåer slik tabellen indikerer at man kan gjøre, men vi får se hvordan det fungerer i praksis.
Trinn 3 handler om å angi funksjonskriterier for de produktene man har valgt. Man får opp en tabell (bildene som kommer er kun et utdrag av større tabeller) for de ulike ambisjonsnivåene der man kan se forslag til ulike verdier som må oppfylles:
Dette er bra og er definitivt et steg i riktig retning, men det er synd at det ikke er utarbeidet verdier for alle materialene. Det er utelatt verdier på enkelte produkter fordi det hevdes at det enten ikke er relevant eller er av mindre betydning. Dette stiller jeg meg undrende til. Det burde absolutt være mulig å anbefale konkrete verdier for ambisjonsnivået «beste nordiske praksis». Hvis hensikten er å vise hva som har vært praksis forstår jeg at man ikke har slike verdier, men for en veileder som burde vise vei for fremtiden hadde jeg håpet å se konkrete verdier for samtlige materialer i tabellen.
Det er fra en av forfatterne uttalt at for gulv er dette vanskelig fordi det er ulike renholdsmetoder for ulike gulv. Jeg mener at så lenge veilederen har delt tepper inn i egen kategori, burde dette være enkelt å løse.
Det er positivt at veilederen ønsker å inkludere tredjeparts verifisert miljødeklarasjon (EPD) og at den anbefaler å sette de konkrete verdiene inn i beskrivelsen for hver produktgruppe. Så langt har vi vel sett beskrivelser som har med miljøkravene på et generelt nivå og som en del av miljøplanen for prosjektet. Nå ønsker veilederen at miljøkravene også skal tas med i postene for hvert produkt som beskrives, slik at det ikke skal være tvil om hva som kreves av de ulike materialene. Dette ser vi sjelden i dag, og grepet vil være en stor forbedring.
Trinn 4 gir konkrete eksempler på hvordan en beskrivelse av miljøkrav kan se ut og hvilken dokumentasjon man krever. Det å sette konkrete krav for de ulike områdene er veldig bra, og eksemplene som er brukt er gode. Det blir spennende å se hvordan dette blir benyttet i prosjektene fremover.
Trinn 5 tar for seg oppfølgingen i byggefasen. Det snakkes om sjekklister for å kontrollere i forkant av prosjektstart og at riktige materialer benyttes. Det foreslås videre sanksjoner og tiltak hvis man benytter «ikke-godkjente» produkter. Dette er bra og nødvendig for å sikre at man får det man har satt som minstekrav.
Deretter vises det ulike tabeller som skal gi grenseverdier for de ulike ambisjonsnivåene. Under er et eksempel på kjemikalier for de to høyeste ambisjonsnivåene:
For «godt ambisjonsnivå» kreves kun egenerklæring som dokumentasjon og det å slå seg til ro med en egenerklæring er etter mitt skjønn ikke et utrykk for et godt ambisjonsnivå. En av forfatterne har uttalt at «godt ambisjonsnivå» ikke vil være akseptabelt i Norge fordi man bør stille krav til 3. parts EPD, så dette nivået er åpenbart et kompromiss for å få til en nordisk veileder. Nå er det vel heller ikke tilstrekkelig å bare stille krav til at man har en 3. parts EPD, men det kommer jeg tilbake til.
Følgende er en tabell som viser «beste nordiske praksis»:
Her ser vi at det er konkrete verdier for klimagassutslipp, ressurser og helse- og miljøfarlige stoffer. For emisjoner til innemiljø er det ikke alle produkter som har verdier, som blant annet betong. Men betong benyttes vel også innvendig i bygg som åpne flater?
For gulvbelegg ser tabellen slik ut:
For gulv er det ikke gitt konkrete verdier for klimagasser. Hvorfor har ikke veilederen det? Hvordan skal kontrolldelen med sanksjoner da fungere? Fravær av konkrete krav i en beskrivelse gjør det utydelig om produktene har et lavt nok klimagassutslipp. Da blir det opp til kontrolldelen å ta stilling til utslippene fra de produktene som tilbys og om man aksepterer disse nivåene. Men hva er bra og hva er ikke akseptabelt? De som skal ta stilling til dette må selv sjekke verdiene fra EPD-en. Det krever stor ekspertise. Veilederen kunne for dette viktige området f.eks. anbefalt at produktet skal oppfylle «grønt» i ECOproduct. Da vet man at man får et produkt som har vesentlig lavere klimagassutslipp enn gjennomsnittet.
For «høyt ambisjonsnivå» er det kun krav om EPD for indikatorene «klimagassutslipp» og «ressurser»:
Det mener jeg er for passivt i 2016! Uten krav til konkrete verdier er det tilstrekkelig at produsenten kan fremvise en 3. parts verifisert EPD. Det å dokumentere en EPD betyr ikke nødvendigvis at produktet er miljøvennlig. Det er de faktiske verdiene som forteller det.
«Godt ambisjonsnivå» burde ikke være relevant for norsk byggenæring. Her er kravet kun en egenerklæring:
Det er en stor svakhet til som må nevnes: Under dokumentasjon for «beste nordiske praksis» for indikatoren helse- og miljøfarlige stoffer sidestilles «EPD med tilleggsinformasjon» og «sikkerhetsdatablad» med «Svanemerket»:
For de som jobber hos Svanemerket så må dette føles som å bli dolket i ryggen, men kanskje NGBC ikke lenger ser noen verdi i et Svanemerke?
En veileder bør peke fremover
Det er positivt at det kommer en miljøveileder og at forfatterne har tatt jobben med å strukturere opp hva som finnes i det nordiske markedet og påbegynt en prosess. Men når den lages på en nordisk lest så er det slik jeg ser det kun «beste nordiske praksis» som holder for norske bygg fremover.
Uten konkrete og offensive krav til verdier for alle indikatorene vil det bli vanskelig å få til store reduksjoner i miljøbelastningen. Satt på spissen, hvis alle produkter i dag hadde hatt en EPD, hvilket kun er en dokumentasjon av miljøprofilen, så ville alle produktene kunne vært benyttet for «høyt ambisjonsnivå». Er det en god veileder for å sikre et godt miljøvalg?
Det er flott at det endelig kommer en miljøveileder som kan gjøre grønne innkjøp enklere og det er sikkert lagt ned mange timers arbeid for å få den på plass. Det er litt synd at vi må tilpasse oss et eksisterende nordisk nivå, men vi får se dette som en god start på noe som vil bli utviklet i tiden fremover. I en oppdatert versjon ønsker jeg meg konkrete verdier for samtlige materialer for nivået «beste nordiske praksis» og en klargjøring om det er meningen at svanemerket skal sidestilles med sikkerhetsdatablad. Jeg håper NGBC tar utfordringen slik at veilederen ikke bare gjenspeiler hva som har vært praksis, men hva som bør være praksis fremover.
Regjeringen innfører nå krav til minimum 30 prosent miljøvekting i alle offentlig anbud. Tilsammen utgjør anbudene 460 milliarder kroner årlig. Dette er et stort steg i riktig retning. Norge har inngått en klimaavtale i Paris og har påtatt seg en rekke forpliktelser til å redusere global oppvarming. Det store spørsmålet vi leverandører til byggenæringen stiller oss er hvordan dette skal håndteres i praksis. Uten klare retningslinjer og kriterier kan man heller ikke forvente at innkjøpere i offentlig sektor vet hvordan dette faktisk skal håndteres. Det er med andre ord et stort behov for bransjen å bli enige om et felles nivå for miljøvurdering av byggverk. Heldigvis ligger alt til rette, klart til bruk.
«Vi tar vare på miljøet» går igjen i ulike kombinasjoner på de fleste offentlig byggherrers hjemmesider. Det har i mange år også eksistert krav til offentlige innkjøpere om å velge materialer med lav miljøbelastning, regulert gjennom plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK10). Likevel opplever vi som leverandør at miljøhensyn kommer langt ned på listen når valg faktisk skal tas. Det finnes åpenbart ikke klare retningslinjer for hvilke kriterier man skal benytte eller hvordan disse skal vektes. Med innføring av 30 prosent miljøvekting, går dette fra å være et alvorlig til et kritisk problem.
En godt gjennomarbeidet og anerkjent metode finnes heldigvis allerede, og i privat sektor har byggherrer lenge brukt denne: BREEAM har siden 1990 vært Europas ledende miljøklassifiseringsverktøy for bygninger. BREEAM-NOR er den norske tilpasningen og bransjens eget verktøy for å måle miljøprestasjon. Formålet er å motivere til bærekraftig design og bygging gjennom hele byggeprosjektet, fra tidlig fase til overlevert bygg.
BREEAM-NOR opererer med 5 nivåer; fra «bestått» til «enestående». Klassifiseringen er basert på dokumentert miljøprestasjon i ni kategorier; ledelse, helse- og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi samt forurensning. Poeng oppnås for de ulike områdene og materialer utgjør en svært viktig del. BREEAM-NOR setter strenge krav til innemiljø, avgassing og hvilke kjemikalier et produkt kan inneholde. Poengene for materialer oppnås ved blant annet å benytte klimagassregnskap, dokumentasjon av innemiljø, miljødeklarasjoner (EPD), svanemerkede produkter, ECOproduct (som viser resultatene fra miljødeklarasjonene på en enkel måte) og dokumentasjon på at man har foretatt ansvarlige innkjøp.
Hva oppnår man ved å benytte BREEAM-NOR som system for materialer?
1. Bruk av klimagassregnskap vil stimulere til å velge produkter med lavt CO2-utslipp, noe som kanskje er det aller viktigste for å nå våre forpliktelser mot 2-graders målet.
2. Krav om 3. partsverifiserte miljødeklarasjoner (EPD) gir muligheten til å vite produktenes eksakte miljøbelastning.
3. Man sikrer et bedre innemiljø ved at man luker bort materialer som inneholder farlige eller giftige stoffer, og at avgassingen fra materialene er lav.
4. Man får produkter som har lang levetid, og det vil bli valgt produkter av høy kvalitet, noe som betyr en mer bærekraftig løsning.
5. Tar man i bruk et verktøy som ECOproduct, som viser resultatet fra en EPD på en enkel måte, får man også svar på hele miljøprofilen til produktet. Man kan da sammenligne miljøegenskapene til ulike materialer og faktisk vite at man har valgt «riktig» produkt ut i fra de kriterier man har lagt til grunn.
Hvis vi sammenligner BREEAM NOR med kravene i TEK10, ligger det laveste nivået «bestått» litt over. Dette er vel nivået de fleste offentlige byggherrer ofte legger seg på og det er sørgelig lite ambisiøst i 2016. Jeg tror imidlertid ikke offentlige byggherrer er mindre miljøambisiøse. Egentlig. De mangler bare tydelige retningslinjer for miljøkriterier og vekting. Så er det aktører som Statsbygg og Undervisningsbygg som har utarbeidet gode systemer i egen regi, men de tilhører unntakene.
Jeg mener derfor mye ville vært løst hvis offentlig bygg begynte å benytte BREEAM NOR fullt ut, eller ved å legge de samme kriteriene til grunn i sitt eget kvalitetssystem. Med én standard å forholde seg til, men med mulighet for ulike nivåer for hvert bygg, ville både offentlige innkjøpere og de som jobber med beskrivelser og prosjekteringen, fått en langt enklere jobbhverdag. Med en standard bestående av gode miljøkriterier, vil Norge få bærekraftige bygg som vi kan være stolte av.
Jeg ser at prosjekter der miljøkriteriene er tydelige ikke bare gir miljøvennlige, mer varige og lønnsomme bygg, men også økt entusiasme, motivasjon og stolthet blant alle som er involvert. Det inspirerer til å legge lista enda høyere neste gang.
Det settes heldigvis krav til at materialer innen offentlig sektor skal være uten helse- og miljøskadelige stoffer. DIFIs veileder sier at man kan benytte ECOproduct for å dokumentere dette og det er jo et meget godt forslag.
Det er flere typer gulv som benyttes innen helsesektoren i dag, blant annet vinyl, linoleum og gummi. Når det kommer til vinylgulv så etterspørres ftalatfrie gulv mer og mer, årsaken er jo at man er bekymret for at ftalat som mykgjører kan ha en negativ effekt på helsen. Forbo har i mange år benyttet DINP, et ftalat som det ikke er funnet noen dokumenterte helseskader med, men vi har allikevel tatt et «føre-var-prinsipp» og gått over til å bruke DINCH og DOTP som mykgjørere.
Det som allikevel forundrer meg er alle de arealene rundt om kring på norske sykehus som har gamle vinylgulv. Er gulvene over 20 år gamle er det grunn til å tro at de inneholdt mykgjørere som i dag står på A20-listen. Gulvene ligger der fortsatt og spørsmålet er om ikke disse gulvene faktisk utgjør en helserisiko?
Bildet du ser er tatt nylig og gulvene er i en særdeles dårlig forfatning. Hvorfor er det ikke mer fokus på å få byttet ut disse gamle gulvene som sannsynligvis har tvilsomme mykgjørere? Burde det ikke være en selvfølge at våre sykehus i dag skal ha gulv som ikke inneholder slike stoffer?
Hadde vært interessant om noen lagde en undersøkelse på dette for å se hvor mange bygg i helsesektoren som har gamle gulv med tvilsomme egenskaper.
Kunne også vært interessant å vite om disse mykgjørerne fortsatt befinner seg i gulvet eller om de har vandret et annet sted? Noen som tar utfordringen?
Forbo har jobbet med bærekraft i 20 år. Vi mener det er viktig å dokumentere vår miljøbelastning og i de senere år har vi utarbeidet «Sustainability Reports» for å vise resultatene av vårt arbeid innen bærekraftig utvikling.
I rapporten for 2014 er det flere områder som kan vise til forbedringer og jeg har tenkt å vise noen av områdene innen miljødimensjonen her. Først og fremst er det vårt mål om å redusere vårt fotavtrykk med 25 % i perioden 2009-2015 som nok betyr mest for oss. Etter 2014 har vi oppnådd en reduksjon på 17,9 % og ett år av perioden gjenstår.
Den største reduksjonen i 2014 kom fra reduksjon innen energi, fra våre egne fabrikker og fra våre leverandørers produksjon av råvarer. Flere av våre fabrikker har redusert bruk av nye råvarer og økt andelen av gjenvunnet materiale.
Drivhusgassene kalkuleres ved å benytte LCA for fasene «vugge til port».
Forbo har definert 4R som et prinsipp; «reduce – renewable - reuse - recycle». Når det kommer til reduksjon er energi en vesentlig del, men vi har også redusert utslipp ved å opprette et lager i Holland for «cross-docking». Det har gjort at vi kjører fulle biler fra fabrikkene i Europa til lageret i Assendelft, det gir besparelser innen CO2-utslipp.
Vi har også redusert vårt totale avfall med 3,5 % fra året før.
Her ser du fordelingen av produktavfall:
Vi økte andelen fornybar energi med 2 %, noe som bidro til redusert CO2-utslipp.
Gjenbruk av produktavfall ligger nå på ca. 85 %:
Andelen gjenvunnet materiale er i snitt 27 %, en økning på 2 % fra 2013. Her kommer noen grafer for utviklingen innen ulike produktgrupper.
Nå gjenstår det å se om vi klarer å få til vårt mål på en 25 % reduksjon innen 2015.
Bærekraft handler ikke bare om miljø, det handler også om økonomiske og sosiale dimensjoner. Forbo har sertifisert sine fabrikker i henhold til SA-8000 (Social Accountability), en internasjonal standard for etiske retningslinjer med fokus på ansattes arbeidsforhold. Forbo støtter også opp om ulike sosiale tiltak ved leverandørers fabrikker, noe jeg vil skrive om i en artikkel på et senere tidspunkt.
I Norge har vi i 2014 sertifisert oss som Miljøfyrtårn, noe vi er stolte av. Det er viktig å ha fokus på forbedringer hele veien, det er krevende, men helt nødvendig.
Forbo har i mange år lagt vekt på bærekraftige gulvløsninger og har bevisst jobbet med å redusere den negative miljøpåvirkning i mange år. Det har resultert i en langt bedre miljøprofil for våre produkter, noe som vi også dokumenterer i både miljødeklarasjoner (EPD) og i ECOproduct.
Vi ser det også som vår oppgave å være transparente og åpne om hvordan vi jobber med bærekraft og det er så mye, mye mer enn å kun fokusere på miljødelen. Selv opplever jeg ofte at mange kun tenker på miljødelen når det snakkes om bærekraft, men det er jo faktisk 2 viktige dimensjoner til; en sosial dimensjon og en økonomisk dimensjon.
For kort tid siden skrev jeg om vår nye satsing for en bedre helse for alle. Dette er ett av flere tiltak som vi nå har iverksatt og som du vil høre mer om i tiden fremover.
På vår WEB kan du lese om hvordan vi har strukturert opp vårt arbeid for bærekraft, hvilke prioriteringer vi har og hvilke forpliktelser vi har pålagt oss selv. Du vil også på WEBn kunne se en video som på en enkel måte forklarer hvordan vi jobber med bærekraftig utvikling.
Håper du liker det du ser og du er selvsagt velkommen til å kontakte meg hvis du ønsker å høre mer om dette viktige temaet eller diskutere noe av det vi presenterer.
Forbo har i mange år hatt fokus på å redusere miljøbelastningen og allerede i 1997 ble den første livssyklusanalysen (LCA) laget. De senere årene har vi dokumentert miljøbelastningen for våre produkter ved å utarbeide 3. parts verifiserte miljødeklarasjoner (EPD). Ved å vise til den faktiske miljøprofilen for produktene kan kundene i dag sammenligne produkter og ta gode valg basert på de kriterier som er lagt til grunn for et miljøvennlig produkt.
For å dokumentere sitt ansvar for miljøet har Forbo siden 2003 forpliktet seg til å bidra til å skape bedre miljøer, «creating better environments». Nå tar Forbo det bærekraftige arbeidet et langt steg videre ved å forplikte seg til å jobbe for en bedre helse for alle.
Verdens helseorganisasjon definerer helse som fysisk helse, mental helse og velvære. Vår ambisjon er å bidra til at våre produkter og tjenester skal støtte opp om en bedre helse for alle og internasjonalt har dette fått navnet «committed to the health of ONE».
Denne forpliktelsen som skal bidra til en bedre helse inneholder mange viktige elementer og vi har delt det opp i 3 hovedområder: sikkerhet, hygiene og velvære, hvor fokus er rettet mot et bedre inneklima.
Kan gulv virkelig bidra til noe her? Ja, så absolutt. Det å være bevisst på hvilke materialer, farger og design som velges i et rom kan i stor grad påvirke helsen i positiv retning. Et annet område som virkelig kan bidra til bedre helse er å sørge for at det blir valgt gulv som har sklihemmende egenskaper der det er behov for det, nettopp for å unngå fallulykker. Et tredje område, og som kanskje de fleste vil føle er viktigst, er å vite at det gulvet man velger ikke inneholder noe som kan kategoriseres som farlig for oss mennesker.
Når vi snakker om inneklima så er det ofte avgassing (emittering) og mengden flyktige organiske forbindelser som det prates om (TVOC), målt i mikrogram per m2h. Med innføringen av BREEAM NOR som miljøsertifiseringssystem i Norge har det blitt mer fokus på dette området og grensen i BREEAM NOR er i dag 200 mikrogram per m2h, målt 4 uker etter produksjon. Normen det refereres til i BREEAM NOR er NS-EN 15251-2007. Den vanligste dokumentasjonen som benyttes for dette i Norge er den finske normen M1 fra Eurofins. Men det er minst like viktig å se på hva som emitteres og ikke bare mengden. I M1 er det spesielt fokus på ammoniakk og formaldehyd.
Forbo har besluttet å kun benytte materialer som ikke har noen dokumentert helseskade og vil innføre forebyggende tiltak på området. Et eksempel er overgangen til ftalatfri teknologi hvor vi tidligere benyttet ftalater som det var en viss skepsis til (DINP), men som ikke sto på kandidatlisten eller prioritetslisten.
Det å jobbe for en bedre helse for alle føles utrolig riktig og det er vel tross alt det viktigste vi kan jobbe for?
Her kan du se en video som beskriver mer om vårt arbeid for en bedre helse for alle.
Vi har redusert vår miljøbelastning med 17,9 % siden 2009!
Jeg har tidligere skrevet om vårt offensive miljømål om å redusere vår totale miljøbelastning, vi kaller det FFEF – Forbo Flooring Environmental Footprint .
I 2010 satte Forbo Flooring Systems et mål om å redusere den totale miljøbelastningen med hele 25 %, målt mot 2009. Det er etter mitt skjønn et meget offensivt mål, spesielt med tanke på at vi har jobbet med dette i mange, mange år allerede.
Etter 2013 hadde vi nådd en reduksjon på 13,7 % og det ble satt fokus på visse områder hvor vi kunne redusere ytterligere. Det er først og fremst vårt 4R program; reduce – renewable – reuse - recycling, som har gitt resultater. Det har bidratt til en reduksjon i energiforbruket ved våre fabrikker.
I tillegg har vi lykkes å få med våre leverandører til å fokusere på energireduksjon, noe som har bidratt til at vi nå har nådd hele 17,9 % reduksjon i 2014.
Vi måler miljøbelastningen fra våre 13 fabrikker ved å benytte LCA. Vi måler de fasene i en livssyklusanalyse for 1 m2 gulvmateriale som vi kan påvirke, fra råvarer til installasjon. Da vi ikke har kontroll på bruksfasen (renhold og vedlikehold) eller avhending tar vi kun hensyn til de fasene som vi selv kan påvirke. Alle fasene i en LCA er selvsagt med i våre LCA for produktene. Energiforbruket fra alle fabrikkene, våre lagre og kontorer verden over er inkludert i tallene.
Vi har nå kun 1 år igjen på å klare målet med 25 % reduksjon og vi mangler 7, 1 % for å få det til. Det blir tøft, men vi ser det som oppnåelig. Det vil kreve ytterligere bevisstgjøring på å forbedre alle prosessene som påvirker vår totale miljøbelastning.
Jeg vil i løpet av kort tid skrive om hvordan utviklingen har vært innen de ulike områdene.
Universell utforming med helt nye designmuligheter
Universell utforming er et viktig område som det stadig settes større krav til. Det er mange som synes det kan være en utfordring å vite hvordan universell utforming skal løses i henhold til de krav som foreligger i TEK10 og NS 11001-2009.
I lovens § 9 defineres: «Tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig».
Det som er viktig å merke seg er at det er virksomheten og ikke byggherre som er ansvarlig for at lokaler er universelt utformet. Det å ivareta de svaksyntes interesser er viktig, spesielt når vi vet at:
180.000 nordmenn har så svekket syn at de regnes som synshemmede
Mer enn tusen nordmenn er helt blinde
70 prosent av alle over 70 år får grå stær
40 000 nordmenn over 70 år har grønn stær
Hver tiende person over 70 år er praktisk blind av aldersrelatert «macula degenerasjon» (AMD)
En 80 åring trenger 4,6 ganger så mye lys som en 20-åring. Jevn belysning er altså viktig og man bør unngå reflekser og motlys fra tak, gulv, vinduer og lys. I Norge er det mer enn 700.000 personer som er over 67 år og hvert år forekommer det ca. 70.000 brudd på grunn av fall i trapp, de fleste av de som rammes er eldre mennesker.
Ledelinjer er taktile ledeelementer lagt i den retning man går. Dette legges f.eks. i resepsjoner og større områder hvor blinde og svaksynte trenger å guides i riktig retning. De bør ha samme sklihemmende egenskaper som gulvet for å redusere snuble og sklifaren. Dette er presisert i TEK10, men dessverre ikke tydelig nok. Derfor har ikke mange av de taktile elementer som legges i dag riktig sklihemmende egenskaper i forhold til hva gulvet ellers tilbyr. Enkelt sagt skal ilegg i et taktilt element ha samme sklihemmende egenskaper som gulvet.
Forbo har i sammen med Adaptor Hjelpemidler AS utviklet et system hvor man kan få ledelinjene med et innlegg som består av samme gulvbelegg som for gulvet. Dette gir et helt annet helhetsinntrykk samtidig som hensynet til kontrast og sklihemming kan ivaretas.
Ledelinjer brukes også til å lage oppmerksomhetsfelt og vendefelt. Forbos gulvbelegg kan legges i fare-elementer (knotter) som legges på toppen av trapper (krav i alle publikumsområder etter TEK10). Her er det utrolig viktig at de sklihemmende egenskapene er lik det gulvet som ligger rundt.
Man kan velge samme designstruktur på gulv og på ilegg i de taktile elementene. Elementene kan leveres i aluminium og stål. Stål brukes ofte der belastningen er størst.
Adaptor kan levere alle Forbos vinyl- og linoleumsprodukter i 2,0 mm til disse ledelinjene.
Jeg anbefaler å ta kontakt med Adaptor for mer informasjon, de har også bistått med informasjon til denne artikkelen. Med dette systemet kan ledelinjer bli enda mer funksjonelt og sikre et optimalt helhetsinntrykk.
Adaptor Hjelpemidler AS
V/ Bjørn Christophersen
Pilestredet 75 C - 0354 Oslo
Tlf: 23215555
Totalentrepriser har vært dominerende de senere årene og ofte ender det opp med at det velges produkter som ikke er av den beste kvaliteten. Er det fordi byggherren ikke ønsker seg en god kvalitet? Sannsynligvis ikke, men det er et faktum at det ofte velges produkter av dårligere kvalitet når prosjektene styres av totalentrepriser.
Hva kan så årsaken være til at det blir slik? Jeg tror at svaret ofte ligger i at de beskrivelser som utarbeides i starten av prosjektene ikke er detaljerte nok. Spesifikasjonene for gulvmaterialer er mange ganger for generelle og resultatet blir at det blir valgt et produkt hvor kvaliteten er relativt lav.
Ofte ser vi beskrivelser som: 2,0 mm homogen vinyl. Nesten alle homogene vinylgulv på markedet er 2,0 mm. For å oppfylle dette kravet kan man tilby nær sagt hva som helst av homogene gulvbelegg og det er store kvalitetsforskjeller på de ulike beleggene.
Hvis jeg overfører dette til et innkjøp av en bil så ville det blir noe slikt som: «Bilen skal ha en motor og 4 hjul». Det er mange biler du kan velge mellom da og den som skal levere en slik bil kan jo da sørge for å levere innenfor minimumskravet som foreligger. Det er ikke sikkert at du får en veldig god bil med en slik beskrivelse.
Kvaliteten på homogene gulvbelegg deles inn i 3 typer og det er PVC-innholdet som avgjør kvaliteten:
Innenfor disse 3 typene finner du et hav av ulike produkter, men legger du deg på type 1 så vet du at du får god kvalitet, og så mye dyrere blir det faktisk ikke.
Kvaliteten på heterogene gulvbelegg deles inn i kun 2 typer:
Det er spesielt tykkelsen på slitesjiktet som er viktig når man skal velge gode heterogene belegg og legger man seg på klasse 34 er man sikret et godt belegg.
For å sikre bedre kvalitet i byggene så må beskrivelsene helt enkelt bli mye mer detaljerte og beskrive den kvaliteten man trenger.
Her ser du et eksempel på hvordan en god beskrivelse for et heterogent belegg kan være:
Det skal benyttes heterogen vinyl i henhold til EN ISO 10582.
Slitesjiktet skal være 0,7 mm tykt i henhold til EN ISO24340 og klassifiseres som Type 1 i henhold til EN ISO 10582.
Belegget skal oppfylle klasse 34 i henhold til EN-ISO 10874 og oppfylle R10 i henhold til DIN 51130.
Designet som benyttes skal være likt Forbo Eternal xxxxxxx eller tilsvarende.
Det forutsettes at skjøtene sveises med tråd. FDV-dokumentasjon vedlegges anbudet med tekniske data i tillegg til renholds- og leggeanvisning. Det valgte gulvbelegget skal ha egen EPD, ikke generisk, for å dokumentere den faktiske miljøbelastningen for produktet. Byggrengjøring skal utføres etter gulvprodusentens anbefaling. Det kreves ingen installasjonsbehandling for renhold. Byggherre/ arkitekt skal stå fritt til å velge farge og dette skal medregnes i anbudet. Eventuelt «likeverdig» belegg og farger skal godkjennes av byggherre/ arkitekt.
Forbo har slike «funksjonsbeskrivelser» på de ulike produktene og de finner du på vår WEB for hver produktgruppe. Du må gjerne kontakte meg hvis du ønsker å vite mer om hvordan du kan sikre deg at du får et gulv av god kvalitet. Les også om kvalitetsforskjeller på vinylgulv her.
Det er en stor glede å kunne fortelle at Forbo har blitt sertifisert som miljøfyrtårn.
Forbo Flooring Systems har en rekke sertifiseringer som ISO-9001 for salgsselskapene og fabrikkene, samt ISO-14001 for fabrikkene. Hvorfor har vi Norge så valgt å sertifisere oss som miljøfyrtårn?
Vi har i mange år sett det som viktig å kunne dokumentere våre resultater og på bakgrunn av det har vi også kunnet få frem EPD (miljødeklarasjon) på alle våre egne produkter. Når vi har EPD på våre produkter kan vi også få frem resultater i ECOproduct, et verktøy som viser resultater fra en EPD på enkel og lettfattelig måte. Du kan lese mer om ECOproduct i tidligere artikler jeg har skrevet på vår blogg. Det er viktig for oss å kunne vise kundene hvordan miljøbelastningen for de ulike produktene er og ECOproduct gir nettopp svar på dette.
Ved å bli sertifisert som miljøfyrtårn ønsker vi å vise at vi i Norge også tar et miljøansvar. Fra det internasjonale miljøprosjektet som startet i 2010 utviklet de ansatte i Norge en rekke forslag som vi har implementert de senere årene. Et eksempel er at våre firmabiler skal ha et maksimalt utslipp av CO2 på 120 g/ km. Et annet eksempel er at vi skal alltid prioritere svanemerkede hoteller. Vi har også gjort en rekke tiltak for å redusere energiforbruket på kontoret og de ansatte har fått et bevisst syn på hvilke valgmuligheter vi har for å redusere vår miljøbelastning.
Det å være sertifisert som miljøfyrtårn betyr at vi har forpliktet oss til å ta gode miljøvalg i alt vi foretar oss og vi forplikter oss til å forbedre oss fra år til år. Det er mange før oss som har tatt et slikt valg og det har motivert oss til å bli sertifisert. Nå er det vår oppgave å motivere andre til å sertifisere seg og sikre det som Brundtland-kommisjonen så flott definerte som bærekraftig utvikling i 1987: «sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket sine behov».
Alle ønsker seg flotte gulv og det er utrolig hvor lite som skal til for å sikre at man ivaretar nettopp det. Det ene er et moderne renholdskonsept for gulvene, det andre er et stilig og funksjonelt inngangsparti. Her kan man stoppe hele 94 % av all skitt og smuss hvis man har en optimal løsning.
Cleaning Research International har påvist at vedlikehold utgjør 86 % av gulvets totale livssykluskostnad og med en god matteløsning kan man senke renholds- og vedlikeholdskostnadene med inntil 65 %!
Dette reiser to meget interessante spørsmål:
1) Innkjøpskostnadene for gulv utgjør kun ca. 14 % av de totale livssykluskostnadene, hvorfor velges det da ofte gulv av laveste kvalitet for å spare noen få kroner? Ja, tro meg, det er ofte kun et spørsmål om å finne det rimeligste produktet og kvalitet etterspørres veldig sjelden.
2) Hvorfor er det så lite fokus på å velge gode løsninger for inngangspartiene når man vet at hele 94 % av skitt og smuss som kommer inn i bygningen kan fjernes med gode matteløsninger?
Det første punktet skal jeg parkere til en senere artikkel om totalentrepriser som etter mitt skjønn bidrar til en negativ utvikling når det gjelder kvalitet i byggene. Jeg skal denne gangen si litt mer om hva det vil si å velge en god løsning for inngangspartiet.
På vår WEB kan du hente opp en kalkylemodell som med noen enkle valg vil vise deg hva som må til for å oppnå en reduksjon av skitt og smuss på hele 94 %. Modellen åpner for å benytte 2 innganger, men for å gjøre det enkelt i dette eksemplet så har jeg valgt kun en hovedinngang.
Jeg har angitt at det er ca. 100 personer som trafikkerer inngangen i uken, altså ikke spesielt mange, men det er i denne sammenhengen ikke poenget. Det som endrer seg hvis jeg hadde satt 1000 personer er at mattene må samle mer skitt, noe som ville ha krevd oftere renhold av mattene. Deretter har jeg satt at mengde smuss, skitt og fuktighet er «normalt».
Så kan jeg velge antall meter på matten og for å komme så høyt som mulig valgte jeg 6 m. Det tilsvarer ca. 3 steg for hvert ben når noen går over en matte. Så for å oppnå reduksjon på 94 % må jeg altså velge en matte som er 6 m lang.
Ut i fra mine valg har kalkulatoren så anbefalt å benytte Coral brush, en matte som har både stive fibre for avskrapning i tillegg til fibre som suger opp fuktigheten.
Det er mange ulike typer matter man kan velge mellom og hvis du har lyst til å prøve ut kalkulatoren så kan du gå inn her.
Hvis jeg hadde satt et ønske om velge en matte som har lav miljøbelastning hadde kalkulatoren anbefalt Coral Welcome, en matte som er laget av 100 % gjenvunnet Econyltråd og med en bakside laget av resirkulerte plastflasker.
Du kan lese mer om den unike Coral Welcome her.
De beste mattene finner du dessverre ikke blant de vaskbare variantene hvor noen kommer og bytter ut dine matter med «nyvaskede». De beste mattene må du rengjøre på stedet, enten du velger å installere de eller du velger å ha "løslagte" matter. Du trenger en god støvsuger med roterende børster og den har du spart inn i løpet av kort tid.
Et annet viktig poeng for miljøet er at hvis du benytter en vaskbar matte som noen henter for å rengjøre den ved et vaskeri, for så å komme tilbake og levere matten vasket, blir miljøbelastningen langt større enn om du velger en matte av god kvalitet som du gjør ren på stedet.
Her skal du få et eksempel. Sett at du får en nyvasket matte ca. 30 ganger i året. Bilen som leverer matten kan normalt ta maksimalt 100 matter. Vi sier at dieselforbruket er i gjennomsnitt ca. 1,5 l per mil, det betyr at din ene matte trenger 4,5 liter diesel i året for å bli transportert, noe som tilsvarer 14 kg CO2 per år. Da har jeg ikke tatt med miljøbelastningen fra vaskeriet. Miljøvennlig? NOT. Kostnaden på en slik matteløsning er også langt, langt høyere, du har tjent inn en fast installert matte på bare 1 år. På tide å se litt på hvilken løsning du benytter?
Hvis du er opptatt av miljøbelastning så bør du gå for fast installering og rengjøre matten selv. Første bud for å få fine gulv er å ha gode matter som tar bort skitt, smuss og fuktighet. I Forbo snakker vi om soner og det innebærer at du kan vurdere ditt behov for avskrapningsmatter utvendig, matter i en mellomgang og matter når du har kommet inn i bygningen.
Utvendig og i midtgang bør det benyttes gode avskrapningsmatter. Her ser du et par eksempler på slike matter.
Du kan lese mer om sonekonseptet på vår WEB.
For å kunne beholde gulvene fine og funksjonelle trenger du altså gode matteløsninger. Ikke spar på inngangsmattene, det kan bli veldig dyrt i lengden.
I forrige artikkel skrev jeg om de prinsippene vi har for å redusere vår totale miljøbelastning: reduksjon, benytte fornybart, gjenbruk og gjenvinning. Disse fire områdene spiller en stor rolle i vårt miljøarbeid og vi anser at reduksjon er den aller viktigste. Hvis vi kan bidra til at forbruket av materialer minsker, og vi i tillegg kan redusere både energiforbruket og avfallet, så vil disse områdene til sammen ha positiv effekt for miljøet og vårt fotavtrykk.
Energi
Vi har sett at vårt energiforbruk har økt kontinuerlig siden 2011. Det er flere årsaker til denne økningen, bl.a. har volumene ved enkelte fabrikker gått ned, noe som har redusert effektiviteten i våre produksjonsprosesser. Samtidig har vi gått over til å produsere flere produkter til yrkesbygg og mindre til bolig. De produktene vi produserer til yrkesbygg er laget for å tåle en kraftigere belastning enn de vi produserer for bolig, og har derfor høyere innhold av råvarer og veier mer. Alt dette gjør at det kreves mer energi for å produsere produkter som går til yrkesbygg. I 2012 var det en relativt lang og kald vinter i Europa, noe som medførte at vi benyttet mer energi til oppvarming av lokalene.
Fornybar energi
I 2013 var andelen fornybar energi som benyttes til produksjon på 52 % og vi søker hele tiden å øke denne delen for å redusere drivhuseffekten. 99 % av den elektrisitet vi benyttet i 2013 var fornybar og i 2014 har vi nådd målet på 100 %.
Avfallsreduksjon
I 2013 klarte vi å utnytte hele 8 % mer av vårt spill i produksjonen og avfall til deponi ble redusert.
Som grafen over viser så gikk 7 % av vårt totale avfall til deponi og avfall til gjenvinning økte til 65 %.
Gjenbruk av produktavfall tilsvarte 56 % og kun 4 % gikk til deponi.
Vi har fortsatt avfall som anses som farlig og som håndteres med forsiktighet.
Gjenbruk hos Forbo defineres som «avfall som kommer fra produksjonen av et produkt og som kan benyttes om igjen som nye råvarematerialer i den samme produksjonsprosessen». Vi definerer gjenvinning (resirkulering) som «materialer fra produksjon som kan benyttes som nye råvarer av en tredje part». Det kan altså være råvarer til produkter ved en av våre fabrikker, eller det kan også være råvarer til et helt annet produkt i en helt annen industri. I 2013 ble hele 87 % av det totale produktavfallet gjenvunnet!
Som du ser så har vi fokus på å redusere vår miljøbelastning og alle ansatte gjør sitt ytterste for at vi skal oppnå enda bedre resultater. Vi har laget et e-learning program som skal gjøre de ansatte mer miljøbevisste, slik at vi alle kan ta bedre valg både i jobbsammenheng og privat. Har du et lignende program for dette på din arbeidsplass?
Vi har introdusert et nytt uttrykk som sier noe om bærekraft: «det du ikke kan se». Tenk litt på det..., er det ikke faktisk slik at når du ser på et produkt så er det vanskelig å kunne si noe om hvor bærekraftig produktet er?
Vi har laget en brosjyre om nettopp dette og den beskriver de ulike miljøegenskapene ved våre produkter. Du kan også lese om dette på vår WEB. For å få frem de viktigste momentene har vi laget illustrasjoner som blir trukket inn i bildene for å symbolisere bærekraft. Det er alt fra vårt fotavtrykk til hvilke råvarer vi benytter, og ikke minst det at vi nå kun benytter fornybar elektrisitet. Råvarene og de resirkulerte materialene skal være en gevinst for helse og miljø.
Her ser du illustrasjoner av fotavtrykk (sko), fornybare råvarer (blomst), resirkulerte materialer (gammelt fiskenett og PET-flasker), energi (vindmølle) m.m.
Forbo produserer hovedsaklig gulvprodukter og vi har mye å være stolte av i forhold til det vi gjør for å redusere miljøbelastningen. Det kan ofte være en utfordring å formidle dette på en måte som gjør at kundene forstår hva som skiller et produkt fra et annet.
I Norge er vi så heldige å ha ECOproduct til å sammenligne de miljømessige egenskapene ved produkter. ECOproduct er etter mitt skjønn det beste og det enkleste verktøyet. Best, fordi det baseres på miljødeklarasjoner (EPD) og enklest fordi det viser resultatene med tall og symboler. Du kan lese mer om dette i andre artikler jeg har skrevet.
I 2013 utviklet vi et langt mer miljøvennlig lim som nå benyttes i produksjonen. Limet ser du jo ikke når gulvet ligger der og overgangen til dette limet har blant annet bidratt til reduksjon av vår totale miljøbelastning og ikke minst reduksjon av drivhuseffekten.
Vi har i mange år jobbet etter noen grunnleggende miljøprinsipper, blant annet noe vi kaller Green Design. Her ser du noen symboler som sier litt om hva Green Design innebærer.
Et annet viktig prinsipp er de 4 R som nok kommer best ut på engelsk: «Reduce, Renewable, Reuse & Recycling».
Skal vi lykkes med våre miljømål er reduksjon helt essensielt. Det gjelder for alle i dag og det er fortsatt mye å hente på dette området. Fornybart er også en viktig faktor og har stor betydning for reduksjon av drivhuseffekten. Som et eksempel kan jeg nevne at vår Marmoleum har hele 72 % biologisk fornybare råvarer og er svanemerket.
Gjenbruk og resirkulering er også viktige elementer og ved å være en totalleverandør har vi unike muligheter til å optimalisere dette ved å la avfall fra en fabrikk bli råvarer til et produkt ved en annen fabrikk.
Vi er på god vei til å nå vårt offensive mål om å redusere vår totale miljøbelastning med hele 25 % innen 2015 (målt med LCA fra 2009).
Det er mange områder vi kan redusere vår miljøbelastning på og i neste artikkel skal jeg si litt om hva vi har fått til på områdene energibruk og avfall.
Forbo har 12 fabrikker rundt om i Europa og vi forsøker å effektivisere våre sendinger så godt som mulig ved å benytte såkalt crossdocking. Det betyr at vi sender produkter fra de ulike fabrikkene til et sentralt lager for å optimalisere transporten videre til det enkelte land. Dette lageret ligger ved vår linoleumsfabrikk i Assendelft i Nederland og behovet for crossdocking har de senere årene vokst så kraftig at vi besluttet å bygge et nytt lager for å imøtekomme det økende behovet.
Trailere kommer inn til MXD-lageret daglig for å hente produkter som skal sendes til land over hele verden. Ved å konsolidere sendinger fra våre fabrikker på denne måten oppnår vi en betydelig reduksjon i CO2-utslipp fra transport. Det å redusere utslipp fra transport har vært en viktig del av vår miljøpolitikk i mange år og crossdocking ved MXD-lageret bidrar positivt til miljøet.
Gjennom hele designprosessen av bygningen ble det fokusert på å bygge lageret så miljøvennlig som mulig. Ved å benytte innovative og miljøgunstige løsninger og prosesser har vi fått et unikt lager. Det er utstyrt med automatisk dimming av lys, LED-belysning i kontorlokalene, et meget effektivt varmesystem og vannbesparende systemer i bad og toaletter.
MXD-lageret er utstyrt med solcellepaneler på taket som tilsvarer 100.000 kWh. Dette betyr at lageret faktisk vil generere sin egen energi når solen skinner! På bakgrunn av bærekraftig design og konstruksjon har vi fått sertifisert bygget i henhold til LEED GOLD. LEED er jo en standard for bærekraftige bygninger som er anerkjent over hele verden. Forbo Flooring Systems er det første selskapet til å motta et LEED GOLD sertifikat for et lager i Nederland. Ikke så merkelig at Kees van de Lagemaat (Logistikksjefen på bildet) er stolt over dette.
Spør etter produsentenes egne miljødeklarasjoner (EPD)
Hvis du skal evaluere miljøegenskapene ved et produkt, vil du ønske å vite hva som er de spesifikke egenskapene eller nøyer du deg med gjennomsnittet på alle produktene av samme type?
For gulv så finnes det i dag miljødeklarasjoner (EPD) som gjør det mulig å sammenligne ulike gulvmaterialer. Dette er mulig fordi man har samme måte å beregne verdiene på og de blir verifisert av en uavhengig 3. part. Det finnes generiske EPDer (basert på gjennomsnittet av alle produktene av samme type i bransjen) og det finnes unike EPDer (resultatet for et spesifikt produkt). Hvilken dokumentasjon vil du egentlig ha? Jeg vil anta at du vil ønske å vite fakta om det produktet du har tenkt å kjøpe?
Forbo reduserte sin totale miljøbelastning i 2013 og er på vei mot det offensive målet på hele 25 % reduksjon i 2015. I tillegg til å måle belastningen på alle produksjonsprosessene regnes også belastningen fra salgskontorene og lagrene. Denne LCA-målingen dokumenteres og verifiseres av 3. part. LCA er kalkulert for 1 m2 av installert gulvmateriale fra vugge til installasjon, med andre ord de faser som vi kan påvirke direkte. Det betyr også at vi kan påvirke hele leverandørprosessen:
Dyrking og produksjon av råvarer
Transport av råvarer
Produksjon av gulvmateriale
Transport av gulvmateriale frem til installasjon
Installasjon av gulvmateriale
Det handler om å redusere alle miljøkategorier, ikke bare drivhuseffekten. Derfor måler vi dette med lik vekting av de ulike kategoriene og viser dette i en graf.
Vi har også tatt med belastningen fra råvarer som tremel til linoleumsproduksjonen og PVC for vinylproduktene. Det er tatt hensyn til alle endringer i prosessene, gjenbruk eller resirkulering av avfall, i tillegg til energi- og vannforbruk fra alle leverandørene av disse to råvarene. Totalt har dette bidratt positivt og redusert vår totale LCA-måling. Tremelsprodusenten har endret sin type energi til fornybar energi, mens leverandørene av PVC har redusert sitt energiforbruk.
Vi har flere fabrikker i Europa og har innarbeidet «cross-docking» i Assendelft hvor vår største linoleumsfabrikk ligger. Det innebærer at vi sender leveranser fra de andre fabrikkene til Assendelft slik at sendinger til Norge har med varer fra de andre fabrikkene for å utnytte kapasiteten i containerne maksimalt. Et eksempel er vår transport av Sarlonprodukter fra Frankrike som går til Assendelft, blir omlastet, for så å bli sendt med andre produkter til Norge. Dette har gitt reduksjon av CO2-belastningen fra transport.
Vårt nye lagerbygg i Assendelft har oppnådd GOLD-sertifisering i LEED, noe vi er veldig stolte av. Dette skal du få vite mer om i neste artikkel.
tangentwithtanner
amandla
vaporwave
ellievsbear
romaincrisis