Ei jævla viktig bok
En noe sen kommentar til debattene om boken "Jævla drittsystem" av Jonas Söderström. http://www.spartacus.no/index.php?ID=Bok&ID2=729
ISBN: 9788243007970
Utgivelsesår: 2013
Senest i dag leste jeg om et lite sted i Norge som har vært uten tilgang til legetjenster i 6 uker. Ikke fordi det ikke finnes leger tilgjengelig i området, men fordi det nye elektroniske journalsystemet ikke fungerer uten å være tilkoblet internett. At det finnes mobile legekontor i båter, som ved dette tilfellet, og som derfor ikke har en fast tilkobling til nettet, hadde åpenbart gått både innkjøpere og utviklere hus forbi og resultatet var at legetjensten ikke kunne benyttes til tilgang til nettet ble etablert. En midlertidig løsning med penn og papir ble heller ikke akseptert. http://www.an.no/nyheter/article7178836.ece
Hva kan det komme av at et slikt helt åpenbart og elementært behov ikke blir plukket opp?
I boka “Jævla drittsystem” av Jonas Söderström blir vi presentert for flere lignende virkelighetsnære beskrivelser av teknologi som er innført for å gjøre arbeidsdagen bedre, men som i stedet har motsatt effekt. Söderström beskriver godt realistiske eksempler både fra offentlig administrasjon, helsetjenesten og privat sektor. Eksemplene viser det samme som over – teknologi som i teorien har store lovnader om å forbedre og effektivisere hverdagen, men som av flere årsaker er langt fra å innfri lovnadene. Konsekvensene er brukere som føler seg maktesløse og frustrerte over å være tvugnet til å forholde seg til systemer som enten tar alt for lang tid, har unødvendige funksjoner, mangler nødvenig funksjonalitet, har ulogisk oppbygning og brukergrensesnitt eller rett og slett ikke er tilgjengelig og derfor forhindrer brukerne å utføre arbeidsoppgavene sine.
Videre forsøker Söderström å forklare årsaken til at vi har havnet i en slik situasjon. Han peker da blant annet på manglende forståelse for viktigheten av brukersentrert utvikling, manglende opplæring og planlegging av innnføring, for teknologioptimistiske holdninger, manglende forståelse for de organisatoriske konsekvensene av nye IT-systemer (alle nye IT-systemer forander organisasjoner om man vil det eller ei) og overivrige selgere i IT-bransjen.
Til slutt kommer også Söderström med noen forslag til hvordan vi kan komme oss ut av denne smørja. Å lytte til og virkelig forstå brukernes behov samt å stille kritiske spørsmål til nødvendigheten av ny teknologi og å forsøke å forstå de organisatoriske konsekvensene bedre på forhånd, står sentralt i hans forslag på å skape et mer menneskelig arbedsliv.
Boka har fått kritikk for å ha for mange eksempler av problemområder. Jeg skal innrømme at jeg også tok meg i å tenke og føle "enda ett" og "når går vi videre..?" og jeg er enig i at antall eksempler kanskje kunne vært kortet ned. Samtidig ser man når man kjenner til fagområdet, at hvert eksempel er en populærvitenskapelig formidling av Organisasjonsteori, Kognisjonspsykologi, Human Computer Interaction, Interaksjonsdesign, IT og andre fagområder som alle er med på å påvirke brukeropplevelsen. Dette viser at forfatteren er velorientert i forskningen og litteraturen på området og at eksemplene derfor er mer enn "morsomme" fortellinger og "synsing" og de er derfor med på å bygge opp troverdigheten av hans uttalelser og meninger om dagens status.
Videre har boken fått kritikk for å ikke komme med ny innsikt eller forskning på området. Det er riktig at hverken problemområdene Söderström beskriver eller forskningen og litteraturen han refererer til på områder som brukervennlighet, brukeresentrert utvikling, organisasjonsteori og innføring av teknologi er nytt. Alle med utdannelse innenfor brukervennlighet og IT (og lignende områder) er kjent med dette. Hvorfor er da dette likevel ei jævla viktig bok?
Söderström gjør noe jeg ønsker jeg hadde vært smart nok til å gjøre; nemlig å formulere begrepet “digitalt arbeidsmiljø”. Min argumentasjon har også lenge vært at kvalitetssikring av brukeropplevelse må gjøres med samme selvfølgelighet og viktighet som den funksjonelle kvalitetssikringen- også av interne systemer - og at brukervennlige systemer bør være både et IT og HR-anliggende. Dessverre er dette ikke like innlysende for alle som ikke har utdannelse på området, men som ofte sitter i ledende posisjoner og tar de viktigste beslutningene.
Med denne boka formidles både problemområdene og litteraturen på en lettfattlig måte og det blir derfor lett for mennesker uten utdannelse innenfor brukervennlighet og tilgrensende områder å forstå hvorfor dette er viktig å prioritere. Samtidig løfter boken med formuleringen “digitalt arbeidsmiljø” et forsømt problemområde som ofte bagatelliseres som “noen brukeres problem”, “ det er alltid noen som klager” eller “på sikt vil vi se at dette systemet blir bra, de er bare redde for forandringer” opp til å være et reelt problem som det finnes metoder for å løse og som må settes på agendaen på samme måte som det fysiske arbeidsmiljøet. Det er absurd at man som arbeidstaker ofte får besøk av delegasjoner bestående av 4-5 eksperter som skal påse at man sitter riktig, samtidig som klager over IT-systemer hvor brukere føler at de "irriterer vettet av seg" eller “klikker på seg senebetennelse” blir avvist som oppviglerisk og uldyig oppførsel med formaning om tilpasning.
Altså er jobben Söderström her har gjort med gode og riktige beskrivelser av problemområder i kombinasjon med lettfattet formidling av relevant litteratur og forskning samtidig som han definerer begrepet “digitalt arbeidsmiljø”, det som gjør dette til ei jævla viktig bok.
