Slik vinner vi kampen mot miljøgiftene
Mens du leser disse linjene strømmer det hundrevis av miljøgifter rundt i blodårene dine. Noen av giftstoffene påvirker hjernen din, og kan i verste fall svekke konsentrasjonsevne og hukommelse. Noen giftstoffer kan forstyrre hormonbalansen i kroppen din som blant annet øker fare for diabetes og overvekt. Barn er spesielt utsatt for disse skadevirkningene. En rekke undersøkelser har avdekket bekymringsfullt høye nivåer av giftstoffer i blant annet barneklær og leker solgt i norske butikker. Over et år er gått siden regjeringen varslet at den ville legge frem en plan for et mer giftfritt samfunn. Til tross for at også Stortinget har krevd en slik plan følger stadig nye utsettelser, og ingen i Klima- og miljødepartementet kan i øyeblikket si når den vil være klar.
Giftstoffene Bellona tidligere gravde opp i tønner på ulovlige fyllinger finner vi nå i økende grad i maten vi spiser, klærne vi har på oss og tingene vi omgir oss med. Er det virkelig slik vi skal ha det?
Det er lett å føle seg maktesløs når man prøver å sette seg inn i giftutfordringen vi står overfor. Vi får stadig bedre kontroll med våre industrielle utslipp. Likevel fører langtransporterte miljøgifter gjennom luft og havstrømmer, og import av produkter fra land utenfor Europas miljøkrav til at vi utsettes for økende doser med miljøgifter. I tillegg lekker det stadig ut tilsvarende giftstoffer fra historisk forurensning rundt nedlagte gruver, industrianlegg og avfallsfyllinger som fører til forhøyede verdier av blant annet kvikksølv, PCB, dioksiner og brommerte flammehemmere.
Det verste vi kan gjøre er å lukke øynene for disse forholdene. Miljøgifter er ikke bare en menneskelig helsetrussel, men en fare for alle jordens arter og økosystemer. Stoffer som ikke forsvinner, men hoper seg opp i kroppen til mennesker og dyr, fører i økende grad til sykdom, redusert levedyktighet og forplantningsevne som på sikt kan føre til at arter dør ut, og at menneskehetens livsgrunnlag forsvinner.
For Bellona er det viktig å få frem at dette er en situasjon vi kan gjøre noe med. Norge har tidligere bidratt til internasjonale avtaler som begrenser bruken av noen av de farligste miljøgiftene, blant annet kvikksølv. Denne innsatsen må videreføres og intensiveres. Gjennom strengere kontroll og regulering av aktiviteter som fører til spredning av miljøgifter i Norge, kan vi redusere egne kilder i betydelig grad. Ved å rydde opp i historisk forurensning kan vi bidra til at ødelagt natur kommer tilbake.
Som forbrukere behøver vi langt bedre informasjon og kunnskap om hvordan vi kan beskytte oss mot miljøgifter. Bellona arbeider derfor for bedre forbrukeropplysning om hvilke produkter som inneholder giftige komponenter. Men dette er ikke nok. I tillegg trengs langt bedre kontroll med innhold av miljøgifter i importerte produkter, og strengere straffer når reglene brytes. Derfor har Bellona foreslått økte ressurser til grensekontroll og butikkinspeksjon av importerte produkter, samt styrking av politi- og påtalemyndigheters etterforskning og straffeforfølgning av miljøkriminalitet.
Vi trenger lavere grenseverdier for tillatte nivåer av miljøgifter enn vi har i dag, og som blant annet må ta hensyn til «cocktail-effekter» - skadevirkningen av flere miljøgifter sammen, ikke bare isolert sett. Spesielt gjelder dette for sprøytemiddelrester i mat, persistente forbindelser i fisk og skadelige kjemikalier i byggevarer, tekstiler og elektriske produkter, og vi trenger hyppigere kontroller som viser at grenseverdiene overholdes.
Arbeidet med å eliminere miljøgifter handler ikke bare om å rydde opp. Det handler like mye om å utvikle giftfrie prosesser og produkter som erstatter giftstoffene med ufarlige alternativer. Her ligger det store muligheter for norsk industri og teknologimiljøer. Norge trenger bedre rammebetingelser og støtteordninger for utvikling av grønne kjemikalier, og økodesignede produkter. Av denne grunn krever Bellona at det settes av vesentlig større midler til forskning, utvikling og implementering av denne typen produksjonsprosesser.
Både Sverige og Danmark har allerede lagt frem handlingsplaner for bekjempelse av miljøgifter. Fem år er gått siden Miljøgiftsutvalget la frem sine anbefalinger til hva en norsk plan bør inneholde. Stortinget har etterlyst det, og Klima- og miljødepartementet lovet det. Bellona mener det nå er på høy tid at også Solbergs regjering presenterer en politikk for hvordan denne utfordringen skal håndteres.
Denne kronikken sto på trykk i Ny tid 17.6.2015