#frigjøring

[lukasposting]

Jeg skulle ønske hun ville legge merke til meg, men jeg vet at hvis jeg tar sjansen, vil det aldri skje....

[dokumenteneforteller]

”Snart er alt glemt. Og man lar det hele bare bli til komiske minder”

I arkivet etter Fredsvennenes Hjelpetjeneste (PA-1487) finner vi et privat brev, skrevet i Oslo 9. mai 1945 til ”Johan”. Brevet gir et ”nært” innblikk i fredsdagen 8. mai og forholdene slik de var etter fem år med okkupasjon.

Fredsvennens Hjelpetjeneste ble opprettet i 1945 og hadde som mål å hjelpe mennesker som var kommet i nød, uansett livssyn, rase eller nasjonalitet. Det var medlemmer av Vennenes Samfunn (Kvekerne) som hadde tatt initiativet. Forbildet var den danske organisasjonen Fredsvenners Hjælpearbeide som ble opprettet i 1944.

Brevet er antagelig havnet i dette arkivet fordi brevskriveren er en del av kvekernes nettverk over landegrensene. Mildrid skrev flere brev til Johan, og i dette brevet nevner hun at hennes leieboere fra Finnmark har fått sine hjem brent av tyskerne. Vi har funnet ut at mottakeren av brevet, Johan, med etternavn Helbig Hansen, var en av to forfattere til boka ”Glimt fra dansk kvækerhistorie” som ble utgitt i 1975. Han var kveker og hadde en sentral rolle i Fredsvenners Hjælpearbeide i Danmark. Vi finner at Johan var født i 1910. Han var direktør i Dansk Forsølvings Anstalt AS som hadde adresse Fredriksberg København. Johan døde i 2010 – hundre år gammel.

Her et utdrag fra brevet:

”Kjære Johan Min inderligste glede over at våre to land er frie igjen. Først gledet hele Norge sig over Danmarks frihet, mens vi endnu sukket efter forløsning. Trusselen om, og frygten for at tyskerne og Nazi-pamperne ville ta en siste desperat kamp i Norge var stor, og våre nerver ble satt på en hård prøve. Men i forgår aften sprang plutselig hele byen ut i norske flagg. Det flagg som hadde vært forbudt oss å bruke i fem lange år. Da visste vi at freden var vundet, at nu var det helt sikkert. Flaggene flommet og flommer endnu fra alle husfasader, i alle størrelser. Jeg lo og gråt, og måtte hente fru Berg, våre fordrevne Finmarkinger (sic) innfra deres del av leiligheten for å ha en og le og gråte med.”

”Men i forgår aften sprang plutselig hele byen ut i norske flagg. Det flagg som hadde vært forbudt oss å bruke i fem lange år. Da visste vi at freden var vundet, at nu var det helt sikkert.”

“Hun gråt nokk bare stakkar. ‘Alle hjemmene våre i Finmark er brennt,’ gråt hun. Det er også det gemenste av alt det gemene skidne og svinske tyskerne har gjort her i Norge. Skjønt alt det andre tyskerne har gjort her, er så himmelropende forferdelig at man vanskelig kan gradere. Nei nu vil jeg ikke fodype mig i det forgagne. En annen gang skal du få høre litt av hvert. Teroren her har nokk vært ganske annerledes hård og gjennem gripende end hos dere. Men kue oss greide ikke tyskerne, og det gjorde dem ganske rabiate (…) Hvordan kan det tyske folk som dog eier representanter fra nedarvetkultur, så fullstendig miste denne, bare fordi en malersvenn med snakketøiet i orden oppstår blant dem og gjør sort til hvit.”

”Hvordan kan det tyske folk som dog eier representanter fra nedarvet kultur, så fullstendig miste denne, bare fordi en malersvenn med snakketøiet i orden oppstår blant dem og gjør sort til hvit.”

“Noe må jo den virkelig dannede klasse i Tyskland ha fått greie på av alt det skrekkelige som er gjort i det tyske folks navn og de mennesker har min dypeste sympati. De må jo lide forferdelig. I det hele er det så vondt, så vondt å tenke på alle de hjemløse utbombede i Tyskland, alle som har mistet så mange av sine kjære, alle som er legemelig og sjelelig vrak. Det er jo en folkeulykke så omfattende og forferdelig at man ikke kan fylles av annet end medynk.”

”Det er jo en folkeulykke så omfattende og forferdelig at man ikke kan fylles av annet end medynk.”

“I dag ba vi på en pen og høflig måte de få nazier som var mødt opp på kontoret om å gå og ikke komme igjen. De har pint og plaget oss med forfølgelser og angiverier i fire og et halvt år nu. Hva der for øvrig skal gjøres med dem blir myndighetenes sak. (…)

I dag fikk vi kjøpt purre og salat fritt. En opplevelse. Når jeg nu kanskje om en tid kan få kjøpt et par sko, så blir det agre velstand. De gamle filler jeg går med gir mig smerter i føttene (…) Fisk og sild som ikke er ødelagt har vi fått kjøpt de siste måneder. Tyskerne har ikke hatt tonage til å føre all fisken ut av landet i det sisste. Det har vært flott å få middagsmat hver dag. I 1942 sultet vi lodrett. Tyskerne tok alle potetene våre og all fisken (…) 1942 håber jeg allderi å oppleve maken til – Men skitt. Snart er alt glemt. Og man lar det hele bare bli til komiske minder. Husker dere den gang vi spiste det og det redselsfulle bedervete stoff? For det hendte at det bare var bedervete ting å få kjøpt som ga en grusom forstyrrelse innvendig, som man allikevel måtte (…) spise for i det hele å oppholde livet.

”Men skitt. Snart er alt glemt. Og man lar det hele bare bli til komiske minder.”

“Det skal bli deilig å kunne gå på konserter og på alle teatre igjen. Og få vår kirke i menigheden igjen. Det har virkelig for alvor i nazi-pressen vært diskutert om de ikke hver søndag burde arrestere et passende antal jøssinger og med makt føre dem i kirken hvor nazi-prester peeket. Vi har hatt meget å flire av i disse årene. Er de ro i Danmark nu?

Beste hilsener Mildrid”

Arkivreferanse: RA/PA-1487 Fredsvennenes Hjelpetjeneste, F, L0005.

Flere bilder finner du på Riksarkivets Flickr-side.

Månedens tema i mai 2015: Frigjøring

[dokumenteneforteller]

Riksarkivets vårslipp 2015

8. mai i år publiserer Riksarkivet en mengde dokumenter som knytter seg til frigjøringen av Norge i 1944/45. Arkivmaterialet er digitalisert og blir tilgjengelig for allmennheten.

Siden 2010 har Riksarkivet hatt jevnlige ”vårslipp”, der dokumentasjon fra andre verdenskrig er blitt digitalisert og lagt ut på nett. Årets vårslipp er viet frigjøringen av Norge. Riksarkivets magasiner inne i fjellet ved Sognsvann i Oslo inneholder kilder til norsk historie fra middelalderen til i dag. Mye av materialet handler om andre verdenskrig i Norge.

– I år markerer vi at det er gått 70 år siden frigjøringen av Norge i 1945. I den forbindelse har Riksarkivet en gave til det norske folk: Vi har digitalisert en del av det spennende materialet vårt fra 1944-1945, og dette blir lagt ut på Digitalarkivet 8. mai, slik at alle og enhver kan gå inn og studere det, sier riksarkivar Inga Bolstad.

Vårslippet er i år delt inn i fire bolker.

På arkivverket.no/vaarslipp2015 finner du lenker til alt materialet.

Dokumenter om frigjøringen av Nord-Norge 1944-1945:

Landssviksaken mot NS-sosialminister Johan A. Lippestad legges ut i sin helhet. Lippestad var sammen med Jonas Lie ansvarlig for tvangsevakueringen av Finnmark.

Over 100 fotografier fra evakueringen og frigjøringen av Finnmark i 1944, hentet fra NTBs krigsarkiv.

Utkast til en overenskomst mellom Norge og Sovjet av oktober 1944 om samarbeid om frigjøringen av Nord-Norge.

Et notat fra høsten 1945 der øverstkommanderende på norsk og russisk side sammen oppsummerer frigjøringen i nord.

Sykepleier Marie Lysnes’ egne bilder fra Finnmark 1945. Lysnes ble født i 1906, og var ferdig utdannet sykepleier i 1933 i Tromsø. Hun oppholdt seg i Sverige under krigen, og deltok våren 1945 i opprettelsen av et feltsykehus i Finnmark. Lysnes dokumenterte oppholdet i Finnmark gjennom tekst og bilder, blant annet  17.mai-feringen i feltsykehuset i Kautokeino våren 1945.

Nytt fra Norge:

Nyhetsmeldinger fra Statens informasjonskontor i London med oppdateringer om situasjonen i Norge, trolig produsert for spredning innen norske eksilmyndigheter. Her kan man lese både dramatiske og mer hverdagslige nyheter, dag for dag, som om man leser en avis. Meldingene fra perioden 1. september 1944 til 5. mars 1945, er digitalisert.

Skolestiler:

Ca. 100 skolestiler fra hele landet, skrevet av avgangselever på folkeskolen i 1945 og 1946. Elevene kunne velge mellom temaene ”Da freden kom” og ”Et minne fra krigen”. Tekstene gir et innblikk i barns opplevelser av krigen og frigjøringen på godt og vondt.

Minnealbum fra Sachsenhausen:

Kopi av en minnebok fra Falkensee, en forleir til Sachsenhausen, hvor norske og utenlandske krigsfanger har tegnet og skrevet hilsener i februar og mars 1945. Rikt og vakkert illustrert.

På arkivverket.no/vaarslipp2015 finner du lenker til alt materialet.

Video: Hva inneholder vårslippet?

Månedens tema i mai 2015: Frigjøring