#gulvbelegg

[forboflooringsystemsnorge]

BREEAM NOR og gulv

BREEAM NOR har på kort tid utmerket seg som det ledende miljøklassifisering-systemet i Norge. BREEAM NOR eies og utvikles av Norwegian Green Building Council (NGBC) og standarden er basert på BREEAM fra Storbritannia.

Sertifisering etter BREEAM NOR betyr at man oppnår poeng for ulike områder av bygget og antall poeng avgjør hvor høyt på skalaen man kommer. Skalaen er: BESTÅTT, GOD, SVÆRT GOD, UTMERKET og FREMRAGENDE. Bestått er så vidt over grensen til minimumskravet i TEK10. 

Det gis poeng innen ledelse, helse og miljø, energibruk, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi, forurensning og innovasjon. Materialdelen står for 13,5 % av totalen og betyr selvsagt mye i forhold til poengoppnåelse.

Her er et eksempel på en totaltvurdering av et bygg som har oppnådd 56,7 poeng og dermed SVÆRT GOD (Very good).

For å vurdere materialer tar BREEAM NOR for seg flere områder og et viktig område er emisjoner (avgassing). Dette omtales i kapittelet HEA9 og emisjoner vurderes heldigvis strengt. Det er den finske standarden M1som ligger til grunn og den går mye lenger enn den europeiske standarden AgBB. M1 krever at emisjoner fra produkter skal være <200 µg per m2, noe som er langt lavere enn AgBB som opererer med <1000 µg per m3. M1 tar også for seg emisjoner av formaldehyd og ammoniakk, i tillegg til at et testpanel vurderer sjenerende lukt ved produkter. Alle Forbos produkter tilfredsstiller M1.

Det andre området som er viktig er kjemikalier og her refererer BREEAM NOR til Klifs A20-liste, kjemikalier som bør unngås. For gulv er det i hovedsak fokus på visse typer ftalater (DEHP, DBP og BBP), brommerte flammehemmere og mellomkjede klorparafiner. Det kreves dokumentasjon fra produsent om at produktene ikke inneholder de stoffene som er opplistet i A20-listen. Forbo benytter ikke noen kjemikalier som står på A20-listen.

Det tredje området som er viktig for materialer er kapittelet MAT1. Her nevnes dokumentasjon som Svanemerket, EU-blomsten, LCA og EPD, dokumentasjon som man får poeng for. Svanemerket er dokumentasjon på at produktet ikke inneholder noe av det som er listet opp i A20-listen. I tillegg til poeng for det som er nevnt over kan man oppnå poeng for bruk av ECOproduct, et utrolig spennende verktøy som er initiert av STATSBYGG og som nå utvikles av SINTEF byggforsk.

Dette unike vurderingsverktøyet ser på alle aspekter ved et produkt og er det verktøyet på markedet i dag som gir det desidert beste totalbildet i forhold til miljøspørsmålet. Det baseres på EPD og viser på en meget enkel måte hvordan de ulike produktene kan sammenlignes. ECOproduct benytter en skala fra 1-8 hvor 1 er best og 8 er dårligst. Denne skalaen deles så opp i 3 områder som forteller på en enkel måte om produktet er godt, middels eller dårlig. Hvis det faller inn under kategorien dårlig betyr det at man ikke oppnår poeng i BREEAM NOR.

Det som gjør dette verktøyet så unikt er at det tar for seg emisjoner, helse- og miljøfarlige stoffer, ressursbruk (råmaterialer, energibruk og avfall) og drivhuseffekten. For å kunne vurdere om et produkt er såkalt miljøvennlig må man se på alle disse områdene. Nå skal jeg vise resultatet fra 2 ulike produkter, for å vise hvordan ECOproduct viser resultatet.

Nivå 2 viser resultatet for de ulike områdene innen en gruppe (f.eks. ressursbruk), mens nivå 1 viser gjennomsnittet for gruppen. Du ser dette forklart under vinyl.

Marmoleum får altså GRØNT symbol for alle 4 områdene og er det beste man kan oppnå i ECOproduct.

Heterogen vinyl får åpenbart dårligere resultat innen ressursbruk og drivhuseffekt, det siste stemmer jo helt med det bildet som jeg har vist tidligere om CO2. Ressursbruk viser her 6, 5 og 4, og gjennomsnittet av disse tre områdene blir da 5.

Så, min oppfordring er klokkeklar: benytt ECOproduct som verktøy for vurdering av miljøytelsen til et produkt. Verktøyet tar med alle de viktigste aspektene og gir et riktig totalbilde av produktene. I BREEAM NOR får man også poeng for å ha benyttet ECOproduct og man får også poeng for å dokumentere at produktet har en EPD.

Uansett om du skal benytte BREEAM NOR eller ikke så er ECOproduct et fantastisk verktøy. Vi støtter verktøyet fordi det gir et riktig bilde av miljøbelastningen til et produkt. En stor takk til de som har bidratt til å utvikle dette miljøverktøyet!

Du kan lese mer om produktet hos Norsk Byggtjenestes WEB.

  Morten Aarhus Daglig leder

[forboflooringsystemsnorge]

Gulvbelegg og råvarer

I forrige artikkel snakket jeg om svanemerket og hva som skal til for å kunne få et produkt svanemerket. Råvarene spiller her en stor rolle og det er mange misforståelser i markedet rundt hva de ulike produktene egentlig inneholder.

I Norge benyttes det mye vinyl og ut i fra et miljøperspektiv er ikke det noe godt valg. Årsaken er selvsagt at det ikke er mye fornybare råvarer i produktet.

Som vi ser så er det 59 % naturlige råvarer, men det er ingen fornybarer råvarer i vinylgulvene som har ftalater.

I bio-vinyl har man byttet ut mykgjørerne med planteolje hvilket øker andelen naturlige råvarer og oppnår også en andel fornybare råvarer, hvilket er bra.

PVC-frie gulv snakkes det mye om, men er gulvet virkelig så miljøvennlig? Andelen naturlige råvarer får vi med kalksten (60 %), men resten er oljebaserte råvarer. Her finnes det ingen fornybare råvarer!

Gummigulv er ikke gummi slik mange tror. Hvis det inneholder naturgummi, så er andelen maks. 15 - 20 %. Det er mange "gummigulv" på markedet som ikke inneholder naturgummi i det hele tatt, men består av syntetisk gummi. Andelen naturlige råvarer er 50 % og det er fyllmiddelet. Fornybare råvarer finnes ikke i "gummigulv".

Hele 97 % av råvarene til linoleum består av naturlige råvarer og hele 72 % er fornybare råvarer. Det er derfor linoleum kan svanemerkes. Det er kun fargepigmentene som ikke er naturlige i linoleum.  

Hele 43 % av Marmoleum er resirkulerte råvarer og produktet er biologisk nedbrytbart.

Linolje kommer fra denne planten. Vi benytter også gjenvunnet tallolje fra papirindustrien.

Harpiks kommer fra trær og er selvsagt fornybar.

Kalksten kommer fra kalkfjell og det er enorme mengder i naturen.

Tremel kommer opprinnelig fra skogen, men vi benytter gjenvunnet tremel.

Linoleumsmassen legges på jute, en plante, og vi kjøper den fra Bangladesh.

Så, her får du grafen fra forrige artikkel en gang til, for å kunne forstå hvorfor det kun er linoleum som kan svanemerkes. 50 % av råvarene må være biologisk fornybare og dette bekrefter at linoleum er desidert det beste miljøgulvet på markedet.

Og som bonus får du en reduksjon i CO2-reduksjon på 50 %! Så er du opptatt av miljøet, kan du virkelig gjøre en forskjell ved å velge linoleum.

Marmoleum har oppnådd "Silver" nivå i et Cradle-to-Cradle sertifikat.

Så er du opptatt av miljøet så følg dette rådet: Velg linoleum når du kan, og andre produkter når du må.

Linoleum egner seg i de fleste arealer, det er kun i arealer hvor det kommer mye vann og fuktighet at linoleum ikke egner seg, arealer som våtrom og inngangspartier.

Morten Aarhus Daglig leder

[forboflooringsystemsnorge]

Hva er det beste miljøgulvet – og hvorfor?

I Europa har gulvbransjen en organisasjon for gulvbelegg som heter ERFMI (European Resilient Flooring Manufacturers' Institute). De samler inn data fra leverandører og presenterer dette i såkalte generiske EPDer for de ulike produktgruppene. Dette er snittverdier fra samtlige leverandører.

Ut i fra disse dataene kan man lese blant annet om CO2-belastningen fra produksjonen per m2 fra de ulike produktgruppene.

Ut i fra disse dataene kan man lese at det desidert beste valget er linoleum. Det er faktisk så bra at man kan halvere CO2-utslippet sammenlignet med de mest brukte produktgruppene på markedet i dag. Når vi i tillegg måler våre tall fra våre EPDer mot andre konkurrenter så kommer vi enda bedre ut! Sjekk våre EPDer for sammenligning.

I tillegg får man en kjempegevinst med linoleum fordi produktet er overlegent når det kommer til hvilke råvarer som benyttes. Det er nettopp råvarene som gjør det mulig å få linoleum Svanemerket.

Kriterium Nr. 1 for å bli svanemerket er at mer enn 50 % av råvarene skal bestå av biologisk fornybare råvarer. Hvilke gulvprodukter klarer det i dag? Kun linoleum på beleggsiden, enkelte parkettyper og enkelte laminatprodukter. Ikke vinyl, ikke «gummi», ikke PVC-frie vinyler (jonomer).

For å fremstå som like miljøvennlig som linoleum, mikser noen produsenter inn flere begreper samtidig for å villede markedet. Det er dette vi omtaler som «greenwash». Man snakker f.eks. om «fornybare- og naturlige råvarer» i ett begrep, noe som blir helt feil. Det er store forskjeller på dette området.

La meg gi noen eksempler (prosentsatsene kan variere noe i forhold til de ulike leverandørene):

Linoleum:        97 % naturlige råvarer – 72 % fornybare. Vinyl:               59 % naturlige råvarer – 0 % fornybare. Bio-vinyl:         75 % naturlige råvarer – 25 % fornybare (planteoljen som mykgjører). Gummi:          60 % naturlige råvarer – 15 % fornybare (hvis det benyttes naturgummi).

Linoleum er i dag et moderne gulvbelegg som passer inn i alle miljøer.

I neste innlegg skal jeg si mer om innholdet i de ulike produktene, som forklarer hva som er fornybare og ikke-fornybare råvarer i de ulike produktene.

Jeg vil også si noe om resirkulerte materialer og her er det mange historier ute i gulvbransjen. Fakta kan du selvsagt lese om i en EPD. Et eksempel er vår Marmoleum som inneholder 43 % resirkulert materiale. Vi benytter blant annet tallolje i vår linoleum, en resirkulert råvare fra papirindustrien.

Morten Aarhus Daglig leder