The best of Tine Sundtoft
Jeg vet det, du har venta på det. Bare innrøm det. En liste som summerer opp noen av merittene til vår klima- og miljøminister. Og en listen som samler noen av de beste sitatene gjennom de snart 2 årene hun har vært statsråd.
Avlys debatte om utvinningstempo
- Debatten om å la oljen ligge er et sidespor, det skrev Sundtoft og Tord Lien sammen skrev en kronikk som avlyste en av de viktigste klimadebattene landet vårt har sett. Jeg er overbevist om at det kommer til å settes mange nye rekorder i løpet av Sundtoft sin tid som minister, dette var en av dem. For hvor ofte avlyser egentlig miljø- og klimaministeren, sammen med oljministeren, den viktigste debatten landet vårt står overfor?
Rydda vekk iskanten
- Det har vært mye uklarhet og diskusjon om hvor iskanten går. Det er mitt ansvar å rydde opp i dette, sa Sundtoft til NTB på morgenen 20. januar. Et par timer senere lyste Tord Lien ut 54 nye blokker til oljeindustrien og den blåblå regjeringen skrev med det historie: aldri før har en regjering ignorert alle miljøråd ved en utlysning av nye områder til oljeindustrien.
Tvang polarinstituttet til å gå inn i realpolitikk
Det var et sabla kaos 20. januar. Til media sa Tine Sundtoft at den nye iskantgrensa ikke var fastsatt politisk, men bare fulgt rådene fra polarinstituttet. Men så sa polarinstituttet til media at deres anbefaling fra 2014 fortsatt lå til grunn, men ville ikke kommentere statsråden sine uttalelser. Og til slutt, etter en hel dag hvor Sundtoft hadde brukt Polarinstituttet som dekke for den nye politikken fra Regjeringen, så kom innrømmelsen. Det var politisk. Men polarinstituttet skulle ikke få slippe unna så lett. For da BT ville ha en uttalelse fra departementet til klimaforskerne som sier det kan bli ekstremår med mye is, så ville ikke Tine snakke noe om det. I stedet instruerte hun Polarinstituttet til å ringe BT, for å svare på politiske spørsmål langt utenfor Polarinstituttet sitt mandat.
Miljøfaglige råd sier nei? Vurder arbeidsplasser i stedet
Høsten 2014 kom Miljødirektoratet med sin anbefaling etter å ha vurdert de miljømessige konsekvensene et sjødeponi i Førdefjorden vill ha. De frarådet det. Nettopp med bakgrunn i konsekvensene det ville ha for naturen. Men så gjorde de en ny vurdering i 2015, og nå ble arbeidsplasser lagt inn. Voila, så var miljødirektoratet positiv til gruvedumpinga i Førdefjorden. Og med det var det trygg pasasje for Tine Sundtoft å si ja til å ødelegge fjorden, til og med en fjord med både rødlista arter, nasjonal laksefjord og mer. Men heldigvis bruker Sundtoft veldig gode argumenter for å si at det går fint for Blålange og pigghå. Det vil nemlig bare ta litt lenger til å nå bestandsmålene for de to artene som er truet, men det går helt fint. Dersom det er retorikken som Tine legger opp til rundt generell forvaltning av trua dyrearter kommer vi ikke til å ha mange igjen, skyggelappene er tredd så langt ned at hun ikke evner å se helhetlig.
På kanten av sannheten
– Jeg vet ikke om de har fått med seg at Norge nylig har økt ambisjonene i klimapolitikken. Regjeringen har foreslått å øke kuttnivået fra 30 prosent til 40 prosent, sa Tine Sundtoft til NRK da det ble klart at Norge har fått dårligere score av internasjonale klimaforskere for sin klimainnsats.
Nå vet ikke jeg om Tine har fått med seg hvordan norsk klimapolitikk egentlig henger sammen. Regjeringen har nemlig ikke foreslått å øke kuttnivået til 40 prosent, slik Tine hevder. Målet om 30 prosent reduskjson av klimagasser er innen 2020, målet om 40 prosent er innen 2030. Altså har man verken økt ambisjoner eller økt kuttenivået.
Vi har en klima og miljøminister som gjør mer skade enn nytte. Det sies av og til at vi får de politikerne vi fortjener. Men jeg er rimelig sikker på at verken naturen, klima, deg eller meg, har fått den ministeren vi fortjener i Tine Sundtoft.
(Siden jeg egentlig leser til eksamen, blir denne kortere enn den burde vært. Men den kan være dynamisk, som iskanten, og jeg tar i mot alle oversette sitater i kommentarfeltet!)