Kildereferanse og kildeinformasjon
Jf. blogginlegget “Hvordan endre referanse i visningsprogrammet” er det nå kommet en brukerinnstilling som gjør det mulig å veksle mellom kildereferanse og det vi har vi valgt å omtale som «klassisk» kildeinformasjon fra det gamle visningsprogrammet for skanna kirkebøker. Hva er egentlig forskjellene på disse, og hvorfor er vi i Arkivverket opptatte av å fremheve kildereferansen?
Kildereferanse
En kildereferanse – også kalt kildehenvisning eller arkivreferanse – er en entydig referanse som gjør at du vet hvor du kan finne det du ser på det digitale bildet, i original. Den er hierarkisk oppbygd og viser til:
Hvor kilden oppbevares, f.eks. i Riksarkivet eller i et av statsarkivene.
Hvilket arkiv kilden tilhører, f.eks. arkivet Brevik innrulleringskontor eller arkivet Dypvåg sokneprestkontor.
Hvordan kilden er plassert i arkivet. I et arkiv er arkivboksene, pakkene og protokollene nummerert og plassert i serier, som eventuelt kan være delt i underserier.
Arkivet Dypvåg sokneprestkontor er for eksempel organisert i ti serier, hvorav Ministerialia er én av dem. Denne serien er igjen delt opp i underserier for de forskjellige protokolltypene, som ministerialbøker, klokkerbøker, kommunikantprotokoller osv. Underserien med ministerialbøker er atter delt opp i én serie for Dypvåg sokn og én serie for Flosta sokn. Innenfor disse seriene er de enkelte ministerialbøkene plassert etter løpende nummer.
Arkivarens beskrivelse av hva arkivboksen, pakka eller protokollen inneholder, f.eks. «Ministerialbok nr. A 1, 1885–1912».
Et eventuelt sidetall.
Den fullstendige kildereferansen til dette kirkebokoppslaget vil derfor være:
Statsarkivet i Kristiansand, Dypvåg sokneprestkontor, Ministerialia, Kirkebøker, Ministerialbøker Flosta sokn, nr. 1: Ministerialbok A 1, 1885–1912, s. 128–129.
Kildereferansen er fullstendig entydig og etterlater ingen tvil om hvor i Arkivverkets 300 kilometer med hyller den fysiske originalen befinner seg!
Nytt visningsprogram
I det nye visningsprogrammet for kirkebøker benytter vi foreløpig en kortversjon på formen:
SAK, Dypvåg sokneprestkontor, Ministerialbok nr. A 1, 1885–1912, s. 128–129
«SAK» er den etablerte forkortelsen for Statsarkivet i Kristiansand, og så er videre all serieinformasjon av plasshensyn utelatt. Serieinformasjonen er likevel tilgjengelig i kildeinformasjonsvinduet.
For å gjøre kildereferansen i visningsprogrammet fullstendig, uten at den tar altfor mye plass, vil vi antakelig legge inn serieinformasjonen i form av seriekoder (kildeinformasjonsvinduet viser hva seriekodene står for). Da vil kildereferansen bli:
SAK, Dypvåg sokneprestkontor, F/Fa/Fab, L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1885–1912, s. 128–129
Kanskje savner du informasjon om fylke og listetype i kildereferansen? Poenget er at disse opplysningene ikke tilfører kildereferansen noe som bidrar ytterligere til å identifisere hvor den fysiske kilden befinner seg. Kildereferansen er entydig og uttømmende.
«Klassisk» kildeinformasjonsstreng
Hva så med den «klassiske» kildeinformasjonen, som du har vært vant til siden skanna kirkebøker først kom på Internett i 2005? I vårt Flosta-eksempel er den:
Aust-Agder fylke, Flosta i Dypvåg, Ministerialbok nr. A 1 (1885–1912), Fødte og døpte 1897, Side 128–129
Kildeinformasjonen er ikke bygd opp med den hensikt å informere om hvor du kan finne den fysiske kilden, men i den hensikt å beskrive hva den viser. Derfor er de geografiske elementene, som fylke, prestegjeld og sokn, samt listetypen sentrale. Som sådan fungerer også kildeinformasjonen bra!
Utfordring med «klassisk» kildeinformasjonsstreng
Utfordringa med den «klassiske» kildeinformasjonen er likevel, at den ikke nødvendigvis er entydig med hensyn til hvilken protokoll, pakke eller arkiveske det faktisk dreier seg om. Akkurat når det gjelder kirkebøker er det som oftest greit å avgjøre, men fordi noen sokn har skiftet prestegjeldstilhørighet gjennom historien og derfor er representert med kirkebøker i flere arkiver, er det eksempler på at det finnes to ministerialbøker for samme sokn med samme nummer i to ulike arkiver. Heldigvis kan vi som regel skille mellom dem ved hjelp av årstallene.
Det blir straks verre med for eksempel panteregistre, som ikke har klart definerte ytterår, og som derfor ofte ikke kan beskrives med årstall. Et eksempel:
Vestfold fylke, Stokke tinglag i Søndre Jarlsberg sorenskriveri, Panteregister nr. II 5, s. 159
Eksempelet over kan vise til panteregister nr. II 5 i arkivet Søndre Jarlsberg sorenskriveri og til panteregister nr. II 5 i arkivet Jarlsberg sorenskriveri (Jarlsberg sorenskriveri overtok en del panteregistre fra Søndre Jarlsberg sorenskriveri i forbindelse med omorganisering).
Kirkebøker finnes i praksis bare i prestearkivene, mens panteregistre så å si utelukkende finnes i sorenskriver- og byfogdarkiver. Enda vanskeligere blir det for kildetyper som opptrer i mange ulike arkiver. Ta for eksempel:
Akershus fylke, Nannestadske kompani, Militærrulle 1800
Hvis du oppgir dette som kilde i ei slektsbok, vil det være et stort detektivarbeid for den som ønsker å finne tilbake til kilden. Militære ruller er spredd rundt i ulike arkiver knyttet til de forskjellige kommandonivåene i Forsvaret og ulike enheter som har eksistert gjennom tidene. Noe oppbevares i Riksarkivet, noe i statsarkivene, og noe i andre arkivdepoter. Den fullstendig kildereferansen er:
Riksarkivet, Generalitets- og kommisariatskollegiet, Det kongelige norske kommisariatskollegium, Realistisk ordnede pakkesaker, Ruller, nr. 7: Akershusiske dragonregiment, Nannestadske kompani, kompanirulle 1800
Her er det ingen tvil om hvor du har opplysningen fra.
Arkivverkets anbefaling
Over ti år etter at Arkivverket begynte å legge ut skanna arkiver i Digitalarkivet, mener vi at det er på høy tid at vi tilbyr våre brukere entydige kildereferanser. Det har vært etterlyst av faghistorikere. Du må gjerne fortsette å bruke den «klassiske» kildeinformasjonen, men hvis vi får lov til å komme med ei anbefaling, peker vi straks på kildereferansen. Vi kan i den forbindelse også gjøre oppmerksom på at tidsskrift som Norsk Slektshistorisk Tidsskrift og Genealogen benytter en standard for fotnoter som ligger tett opp til kildereferansene som vi tilbyr.