#lang post

[kittiestudiesinlima-blog]

“Borrar cassette”

Expression in Spanish used when you want to say you don’t want to remember what happened last night.

Spanish lessons with Maluma

[spoejst]

har ik været i skole stort set hele sidste uge eller i dag, da jeg har ligget med feber + en masse andet bs i sidste uge, anyways har min k passet mig henover weekenden, selvom han bor 100km væk, men jeg havde købt togbilletter hen til ham og hjem igen efter weekenden, fordi jeg ellers havde en vigtig lægetid? som så blev aflyst i sidste øjeblik self. Men havde stadig togbilletter jeg ikke kunne bytte, så tog et par timers lang togtur hen til bae og han har passet mig hele weekenden, mens jeg har været mest syg actually :ss pointen med den her post var dog mest bare at jeg er hjemme igen og har stadig ikke været i skole idag, men er raskere og tager afsted i morgen, MEN FUCK HVOR JEG SAVNER MIN BABY. hader at komme tilbage hjem til min lejlighed og kun at være mig selv igen. vil så så så gerne finde en lejlighed at flytte sammen med ham i efter jeg får en hue til sommer og han forhåbentlig snart får råd til at flytte fra sit nederen kollegie </3 :/

[snebolle]

I was in the winter of my life, and the men I met along the road were my only summer. At night I fell asleep with visions of myself, dancing and laughing and crying with them. Three years down the line of being on an endless world tour, and my memories of them were the only things that sustained me, and my only real happy times. I was a singer - not a very popular one, I once had dreams of becoming a beautiful poet, but upon an unfortunate series of events saw those dreams dashed and divided like a million stars in the night sky that I wished on over and over again, sparkling and broken. But I didn't really mind because I knew that it takes getting everything you ever wanted, and then losing it to know what true freedom is. When the people I used to know found out what I had been doing, how I'd been living, they asked me why - but there's no use in talking to people who have home. They have no idea what it's like to seek safety in other people - for home to be wherever you lay your head. I was always an unusual girl. My mother told me I had a chameleon soul, no moral compass pointing due north, no fixed personality; just an inner indecisiveness that was as wide and as wavering as the ocean... And if I said I didn't plan for it to turn out this way I'd be lying... Because I was born to be the other woman. Who belonged to no one, who belonged to everyone. Who had nothing, who wanted everything, with a fire for every experience and an obsession for freedom that terrified me to the point that I couldn't even talk about it, and pushed me to a nomadic point of madness that both dazzled and dizzied me. Every night I used to pray that I'd find my people, and finally I did on the open road. We had nothing to lose, nothing to gain, nothing we desired anymore, except to make our lives into a work of art. Live fast. Die young. Be wild. And have fun. I believe in the country America used to be. I believe in the person I want to become. I believe in the freedom of the open road. And my motto is the same as ever: "I believe in the kindness of strangers. And when I'm at war with myself I ride, I just ride." Who are you? Are you in touch with all of your darkest fantasies? Have you created a life for yourself where you can experience them? I have. I am fucking crazy. But I am free.

[gr1llbyz-blog]

So @speaksindonuthands sent me a link to this thing and I made Grillby

And his offspring Eras

[dumbdane]

Hvad der er sket, og sker på det sidste:

På det sidste har jeg haft det ret skidt, men denne uge har det hele sgu eskaleret en del, og nu skriver jeg en lang smøre om hvorfor jeg har det som jeg har det, osv.

Til dem der ikke ved det allerede: Jeg er en transmand og går lige nu på Skanderup Efterskole. Jeg bor og har boet på et pigeværelse på skolen.

Tjah. Det hele starter med at jeg omkring efterskolens første elevfest, bliver rigtig nervøs omkring festen og forudser at jeg kommer til at sidde alene, blive rigtig ked af det, være ensom, osv. osv. Sammen med det tænker jeg selvfølgelig over hvor ligegyldigt jeg egentlig er på skolen. jeg kommer til konklusionen at jeg er skide ligegyldig, siden jeg aldrig er eller har været en man lægger mærke til - jeg er meget genert og tør næsten ikke tage beslutninger eller handle ud fra mine egne tanker og meninger.

Tanken med at jeg er hamrende ligegyldig følger mig så til aftenen hvor festen er. Jeg får lidt at drikke, og glemmer hvordan jeg havde det i bussen på vej hen til festen. Jeg har det egentlig helt ok, tænker jeg. Men senere dykker mit humør alligevel, for vi er nået til punktet i festen hvor alle begynder at blive kærlige og kysse og røre ved hinanden uden at give det en enkelt tanke, og jeg begynder selv at tænke på én specifik krop og hvordan jeg har det med den -  men det er min egen og jeg er i gråd, og hader at jeg er født sådan her, og savner egentlig også bare at blive elsket, ligesom alle de andre bliver lige nu, med de små kærlighedserklæringer de giver hinanden hele tiden. De er i form af kys, snav, sex og alt ind i mellem. Men nej. Jeg er et misfoster. Et monster. En freak.

Jeg snakker en smule med nogle venner og lægger mig derefter gennem resten af festen. Det er fredag, og resten af weekenden skal jeg være hos en veninde sammen med tre andre gode venner. 

Hele weekenden prøver jeg på at komme ovenpå igen, mens vi drikker videre indtil vi skulle tilbage på skolen. Den weekend var nu ret hyggelig og ok, så den vil jeg ikke snakke så meget om.

Søndag aften er vi tilbage på skolen igen. Jeg havde brug for at være alene, og sad inde på mit værelse resten af aftenen. Den aften endte så, låst inde på badeværelset i gråd over et opkald fra mine forældre og diskussion om værelsesbyt på skolen på tirsdag, og drengeværelser. Jeg skriver til to af mine gode venner (som jeg var sammen med i weekenden), som begge kommer ind til mig og siger godnat og giver mig et kram, mens jeg stadig har røde øjne.

Mandag sker intet.

Tirsdag. Værelsesbyt. Alle inklusiv mig har travlt med at gøre rent på deres værelser, og flytte deres ting. Jeg er rigtig glad for mine roomies og vores værelse. Jeg er kommet på værelse med min bedste ven (veninden jeg var hos i weekenden) og en rigtig sød pige. alt er helt ok.

Onsdag. Jeg skriver til min gode ven at jeg synes vi har nogle problemer (igen igen igen) og han skriver at vi skal snakke. Jeg føler ikke at han gider vores venskab, og det finder jeg ud af, at det gør han åbenbart heller ikke. Han synes ikke vi “kan” sammen, og gider ikke arbejde på noget han alligevel ikke synes fungere. Jeg er skuffet, det er ikke første gang jeg hører sådan noget, men jeg er egentlig ikke meget ked af det. Vi har haft en del problemer, og han er ikke ligefrem den bedste ven alligevel. Jeg tænker over det i noget tid, og bliver mere og mere sur på mig selv over det. Jeg har aldrig haft mange venner. Er der noget galt med mig? Hvorfor kan folk ikke lide mig? Hvorfor bliver der her ved at ske? Det bliver for meget, jeg melder mig syg, det gør min roomie (veninden) også, selvom jeg egentlig havde håbet på at være alene. Istedet låser jeg mig (IGEN) inde på badeværelset, og græder.

Hun kan så åbenbart høre mig igennem døren, og spørger om hun må komme ind til mig osv. Efter lidt tid lukker jeg hende ind og snakke med hende om det. Der er efterhånden gået en time, og jeg er træt og ør, og går ud og lægger mig til at sove, men jeg kan stadigvæk ikke stoppe med at græde. Resten af dagen går fint nok, jeg er meldt syg, så jeg bliver på værelset, men jeg havde stadigvæk en trang til at græde det meste af tiden.

Torsdag melder jeg mig syg efter frokost, og tager hjem sidst på eftermiddagen. Alle tror at jeg bare er syg. Jeg bliver nød til at fortælle mine forældre om hvad der er sket, selvom jeg ikke har lyst, når de har hørt den slags historier alt for mange gange fra mig. Det gør mig ondt. Under aftensmaden snakker jeg om hvordan jeg ikke kan lide at være på skolen så meget mere, og min søster begynder at græde. Hun siger det er fordi hun ikke kan lide at se mig være ked af det. Jeg græder ret meget den aften, og fortæller min mor om hvordan jeg vil til psykolog igen og se om der er noget galt med mig, for jeg tror der er noget galt med mig, men jeg er slet ikke trist nok til at være deprimeret. Jeg føler mig fortvivlet.

Idag er det fredag.

[kinghowie]

Idrett eller sport?

Disclaimer: Dette er et politisk og saklig blogginnlegg. Hvis du ikke ønsker å miste inntrykket av bloggen som sarkastisk, useriøs og både hysterisk morsom og dum på en gang, anbefales det at du ikke leser dette innlegget!

----------------------------------------------------------------------------------

Denne helga ble det arrangert idrettsgalla for 2013 i Oslo. Den store vinneren under gallaen ble ikke overraskende Magnus Carlsen; mannen Norges Idrettsforbund (NIF) nekter å anerkjenne som en idrettsmann. Dette medfører nok en gang til at spørsmålet hvorvidt sjakk er idrett eller ikke nok en gang kommer opp i rikspressen og i sosiale medier. Noen mener Magnus Carlsen er Norges største idrettsstjerne. Andre mener poker er en større "idrett" enn sjakk, og andre igjen sammenligner sjakk med spill som monopol og ludo. Sistnevnte er forøvrig et spill Ola Hansen (leder i Narvik Sjakklubb) behersker langt bedre enn sjakk, men det er en annen sak.

Er sjakk en idrett? Eller en sport?

Å svare på spørsmålet hvorvidt sjakk er idrett eller ikke, er for meg veeeldig vanskelig. Mye vanskeligere enn å svare på om poker, monopol og ludo er idrett. Disse 3 spillene er nemlig IKKE idretter og heller ikke sporter. Senere i dette blogginnlegget skal jeg komme med hvorfor. Om sjakk er en sport, derimot, er for meg veldig enkelt. Det er et klart JA! Spill som sjakk, bridge og Go! er alle internasjonalt anerkjent som sport, selv om det kanskje ikke nasjonalt er anerkjent som "sport". Også dette skal jeg komme tilbake til senere. 

Det vanskeligste spørsmålet

Det som for meg er det vanskeligste spørsmålet er hvor grensen mellom "Sport" og "idrett" går, og det er også det de fleste sliter med. Den nøyaktige grensen mellom "Sport" og "Idrett". For å prøve å finne ut av dette, må man se på definisjonene av ordene, som i seg selv er vanskelig nok, men jeg skal gjøre et helhjertet forsøk.

Definisjon på "Idrett"

Med utgangspunkt i norsk wikipedia som ikke har noen egen artikkel for "idrett", men heller en fellesartikkel for begrepene "idrett" og "sport", kan man komme fram til noen svar. Bl.a. at "idrett" er et sær-skandinavisk ord som stammer fra vikingtiden. Førsteleddet "id" ("ið") betyr "syssel" eller "gjerning" mens andreleddet "drott" (þrôtt) betyr "kraft" eller "utholdenhet".

Ut fra dette burde man jo kunne konkludere med at "idrett" må inneholde noe som innebærer en eller annen form for fysisk aktivitet, men NEI så enkelt er det ikke. Harald Hårfagre nevner nemlig at han behersker følgende idretter: diktning, ridning, svømming, skiløping, bueskyting, roing, harpespill og å fremføre dikt. Jarlen på Orknøyene, Ragnvald Kale Kolsson, nevner at han behersker følgende idretter: Sjakk, runeskrift, lesing og/eller skriving, smedkunst, skiløping, skyting, roing, harpespill og diktning.

Har du sett sånn! Her var det langt flere aktiviteter enn bare fysisk krevende aktiviteter som blir definert som "idrett" av de gamle vikingene. Alt fra harpespilling til sjakk er med. Så utfra vikingenes definisjon, er sjakk en "idrett", men det er også mange aktiviteter som vi i dag definerer som "kunst og kultur". Derfor blir kanskje ikke vikingenes definisjon på "idrett" den mest korrekte definisjonen for ordet i dag, 1000 år etter vikingtiden. Den moderne definisjonen ligger tettere opp mot ordets rette betydning, nemlig "utførelse av en fysisk krevende øvelse/handling".

Definisjon av "Sport"

"Sport" er et låneord fra engelsk som betydde opprinnelig "spill" eller "fornøyelse". "Sport" er igjen er en forkortelse for det gammelfranske ordet "desporter" som betyr "bære bort" og er beslektet med det moderne ordet "deportere". Sum av sumarium kan en konkludere med at "sport" betyr "det som får en bort fra arbeidet". Altså har "sport" en langt bredere definisjon enn "idrett". I moderne tid har man internasjonalt og nasjonalt vektlagt konkuranseelementet i "sport" som du nødvendigvis ikke finner i "idrett".

Internasjonale definisjon og "sport"

FN definerer sport på følgende måte: "alle former for fysisk aktivitet som bidrar til fysisk form, mental trivsel og sosialt samspill, for eksempel lek, rekreasjon, organisert eller konkurranseidrett, og urfolks sport og spill". Europarådets definisjon på "sport" er: "alle former for fysisk aktivitet som gjennom uformell eller organisert deltakelse, tar sikte på å uttrykke eller bedre fysisk kondisjon og mental velvære, danner sosiale relasjoner eller oppnå resultater i konkurranse på alle nivåer."

SportAccord, en internasjonal organisasjon for sportsorganisasjoner, har utformet følgende 5 kriterier for å kunne defineres som "sport":

En sport skal inneholde et element av konkurranse

En sport skal ikke ha noe element av flaks integrert i sporten

En sport skal ikke utgjøre noen unødig risiko for helsen og sikkerheten til sine utøvere eller deltagere

En sport skal på ingen måte være skadelig for noen levende skapning

En sport skal ikke være avhengig av utstyr levert av en bestemt aktør

Ut fra disse kriteriene vil man ikke kunne definere kortspill eller terningspill som "sport" (punkt 2). Det samme gjelder for "E-sport" som er blitt veldig populært de siste årene. E-sport bryter med punkt 5. Derimot faller sjakk innenfor denne definisjonen.

Forskjellen mellom "idrett" og "sport"

For å oppsummere litt, kan vi trekke følgende konklusjoner:

"Idrett" forbeholder et element av fysisk aktivitet. Det gjør ikke "Sport".

"Sport" forbeholder et element av konkurranse. Det gjør ikke "idrett"

Og det er hovedelementene. Mens "idrett" fokuserer på "fysisk aktivitet", fokuserer "sport" på konkurranse-elementet. Man kan utfra dette også konkludere med at friidrett er mer en "sport" enn en "idrett" fordi det er konkurranse-elementet som er viktigste, og ikke det å komme seg i aktivitet som er det viktigste (på profesjonelt nivå vel å merke) og slik er det også i de fleste idrettene som er underlagt NIF. Toppidrettsutøverne driver i praksis med "sport" og ikke "idrett", mens de som går "birken" er bedriver med noe som er nærmere en "idrett" enn de som deltar i Verdens-cupen i langrenn.

Følger man derimot NIF's kriterier for "idrett", kan det også være et konkuranse-element i "idrett" slik som i "sport". NIF's kriterier er følgende:

Det er fysisk aktivitet av konkurranse-, trenings- og/eller mosjonskarakter.

Aktiviteten er som konkurranseaktivitet målbar etter godkjent regelverk.

Aktiviteten tilfredsstiller de etiske normer idretten i Norge bygger sin aktivitet på.

Så er sjakk en idrett eller bare en sport?

De som mener sjakk ikke er idrett, mener det er "for lite fysisk krevende å flytte på noen brikker". Ergo er ikke sjakk en idrett. Vel det er korrekt det. Det er ikke fysisk krevende å flytte en brikke. Det er heller ikke fysisk krevende å slå en liten ball ned i en kopp (golf) eller å trykke på en avtrekker som får en kule til å gå mot et bestemt mål (skyting). Likevel er både golf og skyting definert som "idrett", og det er alment akseptert at du blir sliten av en lang dag på golfbanen eller på skytebanen, mens det ikke er alment akseptert at man er utslitt etter 5-10 timer i dyp konsentrasjon foran et sjakkbrett i løpet av en dag (vanlig norsk helgeturnering med 2 partier á 2-5 timer pr. parti). Vel alle som har spilt en lang sjakkturnering, vet at det er utmattende. Selv var jeg totalt utslitt og lite motivert da jeg satt meg ned til 10. runde av Politiken Cup i sommer. Det var det 10. partiet på 9 dager, og for en som ikke er vant til dette, er det veldig anstrengende å holde konsentrasjonen oppe alle disse 9 dagene. Jeg vil gå så langt som si at utholdenhet er et veldig viktig element i sjakk, og dermed vil man kunne putte sjakk inn under definisjonen av "idrett". 

Ifølge IOC (den internasjonale olympiske komité) er både sjakk og bridge "idrett", men skal man følge kriteriene NIF setter for at noe skal bli definert som idrett, så er ikke sjakk en "idrett". Sjakk bryter nemlig med punkt 3 (Aktiviteten tilfredsstiller de etiske normer idretten i Norge bygger sin aktivitet på.).

De fleste vil sperre opp øynene for at sjakk bryter med nettopp dette punktet. Årsaken heter "Barneidrettsreglene" hos NIF som definerer nedre aldergrense for når det er lov å konkurere. I sjakk finnes det ingen nedre aldersgrense. En 6-åring kan i teorien delta i mesterklassen i Sjakk-NM, mens en 6-åring aldri ville fått lov til å delta på landsskyterstevnet sammen med resten av Norges-eliten i skyting. "Barneidrettsreglene" er ment for at alle skal få delta på like vilkår i barneidretten uavhengig av ferdighetsnivå. Dette er en god tanke, men i sjakk, er det utenkelig. Jeg tør lett å påstå at Magnus Carlsen aldri ville vært verdensmester i sjakk i dag hvis Norges Sjakkforbund hadde hatt "barneidrettsreglene", simpelthen fordi dette ville hindret Magnus fra å få matching på riktig nivå i sin tidlige utvikling. Sjakk er ikke en "uetisk" idrett bare fordi sjakk ikke innehar "barneidrettsreglene". De passer bare rett og slett ikke inn i hvordan sjakkverdenen er bygd opp i dag. Derfor tror jeg heller ikke at Norges Sjakkforbund ønsker medlemskap i NIF uten å få dispensasjon fra "barneidrettsreglene"

Konklusjon

Nå har dette blogginnlegget for lengst passert 1000 ord, og det er på tide å konkludere:

For det første er det liten tvil om at sjakk er "sport". Det er det stor enighet om selv i Norge. Det såre spørsmålet står om sjakk er "idrett" eller ikke. Her er det opp til hver enkelt å gjøre sin konklusjon. Spørsmålet står om man ønsker å følge NIF's kriterier for "idrett" eller IOC's kriterier. Følger man NIF's kriterier, er sjakk kun sport og ikke "idrett". Følger man IOC, er sjakk en "idrett". Jeg velger å følge IOC og konkluderer med at sjakk ER en "idrett"!

Etterord

Nå er alle fakta lagt på bordet, og dere som leser har enten tatt et standpunkt, beholdt det opprinnelige standpunktet eller endret standpunkt. Enten er du enig med meg eller ikke. Det er opp til deg som leser å avgjøre. Til slutt vil jeg bare vektlegge noen private synspunkter.

Som sjakkspiller, er det for meg ikke viktig om jeg er en "idrettsutøver" eller ikke. Jeg definerer meg selv bare som "sjakkspiller", og det gjør de fleste andre aktive sjakkspillere også.

Som Garry Kasparov, er jeg av den oppfatning at Magnus Carlsen har vokst seg for stor for et lite land som Norge. Vi klarer rett og slett ikke å fatte og sette pris på hvor stor Magnus er blitt internasjonalt. Det er ikke viktig om han blir ansett som en idrettsstjerne og om Norges Sjakkforbund er medlem av NIF eller ikke, men Magnus skal likevel nevnes i samme åndedrag som andre store norske idrettsstjerner og prestasjonene hans ved brettet, kan ikke sammenlignes med Bjørgen og Northugs prestasjoner i skisporet. Sjakk er bare så mange mange ganger større enn ski internasjonalt. I dag er det kun Suzann Pettersen som kan sammenlignes med Magnus når det kommer til prestasjoner i internasjonale idretter.

Før eller siden er jeg også sikker på at Norges Sjakkforbund vil bli en del av NIF. Det eneste kriteriet er at NIF må ta initiativ og gi Norges Sjakkforbund dispensasjon fra "Barneidrettsreglene". Fordi Norges Idrettsforbund trenger Magnus mer enn Magnus trenger dem!

Takk til alle som tok seg tid til å lese dette. Det står det respekt av! Jeg startet å skrive dette halv 2 på natta, og nå er klokka over 4, så god natt!

[kinghowie]

Long time ago...

Jada Jada det er dritlenge siden sist jeg skrev noe på bloggen. Det var faktisk i fjor! Og del 2 fra harstad Open kom aldri, og kommer aldri heller. Nå har det gått så lang tid at jeg ikke husker alle de små, ubetydelige episodene som skjedde den helga. 

Foruten om det, har det skjedd mye i sjakken både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette innbefatter at jeg har vært i Tromsø å spilt sjakk i november. Følte meg på lørdagen under turneringa som Roald Amundsen på vei til Sørpolen da jeg gikk de 400 meterne fra Thon-hotellet til Mackbygget hvor turneringen fant sted. Mer positivt var det ikke å si om turneringen. Spillemessig, var det en flopp og vel så det! og det til tross for at jeg var toppseedet i B-gruppa (eneste med Internasjonal rating).

Så må man selvsagt nevne at Norge har fått en verdensmester i sjakk i Magnus Carlsen. Aldri har sjakk vært mer poppis i Norge som under VM-matchen i Chennai. Nå er det greit nok ikke noe nytt at små idretter blir poppis i Norge så fort vi får én som hevder seg fra intet. Dette innbefatter bl.a. curlingfeber, fektefeber, og så klart skifeber! Sistnevnte har greitnok stått på nå i 100 år i Norge. Men i motsetning til disse idrettene, er ikke Sjakk en "liten" idrett. Det er en verdensomfattende spillmani som har pågått i mangfoldige 100-vis av år. Carlsen er dessuten den første "vestlige" verdensmester siden amerikanske Bobby Fisher og første vest-europeiske verdensmester siden Max Euwe hvis en ser bort fra at Fisher skiftet statsborgerskap til Islandsk etter endt sjakkarriere på sine eldre dager. 

Noe mere kommer jeg ikke til å berøre dette emnet i denne omgangen. Senere i natt kommer (forhåpentligvis) en egen post hvor jeg skal ta for meg litt mer seriøsitet og drøfte Magnus Carlsen og det evinderlige media-skapte spørsmålet hvorvidt sjakk er idrett eller ikke.

Nå er det uansett 2014 og ikke 2013 lengre. Min spilleplan for i vår er ikke kartlagt ennå. Det eneste som er klart, er at jeg IKKE skal delta under KM for Lag i Harstad da jeg er i Oslo den helga, og at jeg skal dømme Rallarsjakken i april. Det betyr at det neppe blir mye spilling på meg før tidligst i sommer og at det neppe kommer turneringsrapporter fra tidligst Rallarsjakken. 

Så ellers vil jeg bare ønske dere få, om noen, som følger denne blogger et godt nytt sjakkår, så sees vi forhåpentligvis om ikke så alt for lenge!