Tunnelbanen
På t-banen begynner tankene å svirre. Energien fra all slags type folk fanges opp på radaren min og setter hjernen i sving. På morgenkvisten er alle på vei til et mål. Jobb, lege, skole. Alle er veldig normale. Får meg til å føle meg som en del av hvermannsenbevegelsen. Den du havner i når du slutter å ta valg.
Det hersker en egen ro på linje 5 på morgenkvisten. Hvis det snakkes, snakkest det lavt. Noen hører på musikk. Sjelden noen sover. Vi vugger avgårde. Inn i arbeidsdagen. Og tankene er et helt annet sted. I Berlin. Eller midt i mellom noe. Der noe skal skje.
















