Dagens

Guro G - skribent og verdensbetrakter. Leter etter det som rører seg for mulig beskrivelse, og til bruk i fabulering.

[dagens-guroglad]

Hvor?

I skogen der ballonger drar for å dø.

[dagens-guroglad]

Stopp

Hva hvis alt stoppet opp nå. På t-banen. Hjertet, pusten, tankene, meg. Jeg skal ikke leve evig. Så hvorfor ikke bare stoppe på en t-bane i fart?

[thingssheloves-deactivated20151]

[dagens-guroglad]

Byen

Ulike typer sus. Toget på perrongen. Trafikken. Såler som treffer forskjellige typer underlag. Gummisåler, klikkklakksko, grus. Hæler. Et vindpust. Solen som klatrer over bygningene. Det er byens måte å viske til oss at den lever.

[dagens-guroglad]

Eksistens

Jeg er ingenting. Jeg er luft. Det blir ikke noe igjen.

[dagens-guroglad]

Oppstår ikke. Slutter ikke. Er. Men det er det hele.

[dagens-guroglad]

Døden ser oss

Du kan se det i ansiktet på folk. Om de vet at døden har sett dem. Hule kinn. Stivt blikk. Du kan se det på måten de går på. At de har sett at døden ser dem. Nølende. Prøvende. Det er vinn eller forsvinn rundt hver sving.

Døden ser oss. Noen får vite det i god tid. Andre får vite det i brøkdelen av sekundet det skjer.

Vi vet at døden kan se oss. Men det er ikke hver dag vi husker på det. Det er de dagene vi lever aller mest.

[dagens-guroglad]

Dykker inn i mørket. Beveger seg uten silhuett. Mørketid. Venter på at solen skal snu.  

Det er som de sier. Det er bedre å brenne ut med flammen enn å gå sakte i oppløsning. 

[dagens-guroglad]

Blå time

Den blå timen henter frem gamle minner.

På motorveien kjører bussen forbi øya. Ungdomstiden titter frem fra glemselen. Noen brenner bål i vannkanten. Følelsen av rå luft i ansiktet. Sitrende spenning i kroppen.

Men også ufrihet. Ikke helt rustet til å regissere omgivelsene enda. Følelse av at det er noe mer. Tidlig ute med å søke etter verden.

Hva hadde skjedd om jeg hadde blitt i Byen for å lete videre? Hadde blåtimen på denne bussen til inneholdt flere minner?

[dagens-guroglad]

Korte tekster. Ingen poeng. Jeg drar dyna over hodet, og glemmer dagen igjen.

[dagens-guroglad]

Da du var ung smatt du beina ned i doc'sa, trakk leppestiften kjapt over springende til bussen, med kriblinger i magen og lengsel etter den store verden du skulle på date med. 

Nå prøver du nye doc's foran speilet og har glemt at det tok innmari lang tid, og gjorde fryktelig vondt, å gå de ut.  Så du siger heller ned i sofaen, skrur på tv'en og tenker at de skoa, de må vente litt. 

[dagens-guroglad]

Ingenting

Skulle blitt til ingenting. Kunne blitt til luft. Når ingen ser og ingen hører, er eksistensen av materien overflødig?

[dagens-guroglad]

Tunnelbanen

På t-banen begynner tankene å svirre. Energien fra all slags type folk fanges opp på radaren min og setter hjernen i sving. På morgenkvisten er alle på vei til et mål. Jobb, lege, skole. Alle er veldig normale. Får meg til å føle meg som en del av hvermannsenbevegelsen. Den du havner i når du slutter å ta valg.

Det hersker en egen ro på linje 5 på morgenkvisten. Hvis det snakkes, snakkest det lavt. Noen hører på musikk. Sjelden noen sover. Vi vugger avgårde. Inn i arbeidsdagen. Og tankene er et helt annet sted. I Berlin. Eller midt i mellom noe. Der noe skal skje.

[dagens-guroglad]

Sorg over et tiår

En slags sorg over tiden som er forbi. Et tiår som aldri kommer tilbake. Tjueåra. Så hensynsløst utnyttet og utbrukt. Så fort over. Refleksjonen over alt som burde ha blitt gjort kommer nå. I tredveåra. Sofatiåret kryssklippa med siste sprell. For de som ennå ikke har fått barn så uendelig stille i motsetning til tjueåra. Så fort gjort med ettertanke. Mye tid til dette. En sorg som trenger seg på fra alt det ugjorte. Gale valg. Undring på hvordan alt kunne ha blitt. Men også nysgjerrighet mot det som ligger foran. Hvor er jeg om 10 år?

[dagens-guroglad]

Hva skal til?

Hva skal til for å leve av å skrive?

Kontinuerlig fragmentnedtegnelse? Venstreradikalt ståsted? Akademisk hode? Eller journalistteft?

Holder det med ordlek ytterst på tunga? Nysgjerrighet for det som ikke er skrevet enda?

Kanskje jeg kan tilføre dere som leser noe fra mitt lille skrivebibliotek. Vi får se.