shock, bewilder, and beguile a small town’s bourgeois inhabitants with your bizarre behavior, feverish rants and uncompromising self-revelations
seen from Germany
seen from United States
seen from United States
seen from France

seen from United Kingdom
seen from United States
seen from United States

seen from South Africa

seen from Malaysia
seen from Hong Kong SAR China
seen from Malaysia

seen from Nigeria

seen from Malaysia

seen from Japan
seen from China
seen from Switzerland
seen from Brazil
seen from Malaysia
seen from Kuwait

seen from Netherlands
shock, bewilder, and beguile a small town’s bourgeois inhabitants with your bizarre behavior, feverish rants and uncompromising self-revelations
So, on a scale from Irene Holm to Johan N. Nagel, how good-looking are your teeth?
70th Book I Read in 2022
Title: Mysterier : oförklarliga händelser och sällsamma under
Author: Herbert Genzmer
Notes: Inte så bra som jag hade hoppats, men en mycket fin bok.
26.09.2020
Etter en måneds venting var dagen der, den 24. september. Endelig tok klassen turen til Kilden for å se Mysterier. For min del var dette utrolig etterlengtet. Hadde gleda meg vilt siden dagen jeg bestilte billetten! De gangene jeg har vært på Kilden for å se diverse stykker (les: Jonas fra februar 2020, som jeg så to ganger) har jeg blitt så imponert at det nesten har endret hele min personlighet. Med det sagt, Kilden skuffer aldri, og det gjelder også denne gangen. Jeg skal i dette blogginnlegget ta for meg en liten analyse av dette overraskende stykket.
I Mysterier møter vi Johan Nilsen Nagel, som ankommer en sjenert sørlandsby som mange regner med er Lillesand - dette baseres på at Hamsun skrev Mysterier etter å ha besøkt nettopp denne byen. Forvirrende, fascinerende og ikke minst “on drugs” - stykket setter spor og man forlater salen med like mange spørsmål som forventninger man hadde da man ankom.
Hovedsakelig har jeg lyst å ta for meg spørsmålene som ligger under del 2, av Patrice Pavis’ spørreskjema i denne analysen.
Mysterier ble ikke vist på Kildens hovedscene, noe jeg først ble litt overrasket over. Etterhvert som stykket utspilte, begynte jeg derimot å se på den lille salen som en styrke heller enn en ulempe - romanen tar tross alt plass i en liten kystby. Hva dette betyr på et rent praktisk nivå er at man må bruke sceneplassen på en effektiv måte. Jeg syntes scenen var utrolig fin i dette tilfellet - på venstre side var gulvet dekket av noe man klart kunne se var sopp, og hvis man har helt fullstendig vill fantasi kan man trekke det litt lengre og si at det skal symbolisere narkotika. Det er lett å trekke linjer mellom dette utsagnet og selve stykket, da det er åpenbart at alle fremstilles på en veldig spesiell måte.
Klassekampens Amund Grimstad skrev jo tross alt at dette stykket er “Knut Hamsun på syre” (hele anmeldelsen finnes her, den er utrolig bra).
Hele rommet ble tatt i bruk iløpet av stykket, til og med taket. Skuespillerne beveget seg overalt - de var foran, over og ved siden av oss. I tillegg ble den fjerde veggen brutt et par ganger, blant annet da Nagel drepte Kielland-familiens hund med en av scenes lyskastere, og da Saras karakter flørtet lydløst med publikum. Karakterene var også humoristiske til tider, som engasjerte publikum. I tillegg er tilskuerområdet veldig nærme scenen, som gjør forestillingen veldig intim. Vi kan ordentlig leve oss inn i handlingen og nesten bli kjent med karakterene.
Den scenen som sitter best igjen var da den store, grønne hesten som hang i taket, ble tatt i bruk. I scenen ser vi Dagny og Nagel sammen, og etterhvert klatrer Dagny opp på hesten. Den grønne hesten kan knyttes til Apokalypsens fire ryttere (Four Horsemen of the Apocalypse), hvor dødens hest er grønn. Slik jeg tolker dette, kan scenen symbolisere Nagels ønske om å dø (hvite) hester som et dødssymbol) - men også hans kjærlighet for Dagny og derfor også hans livsglede (fargen grønn = liv). Hesten kan altså ses på som en avbildning av både livet og døden. Det er derfor jeg tror Dagny er personen som sitter på hesten. Seinere blir hesten brukt i en scene hvor Nagel og hans kjære Martha Gude blir født - de “kommer ut” av hesten - som kan symbolisere at deres forhold “blir født” (igjen, grønn = liv).
Jeg ønsker å se raskt og i mindre grad på del 6 av Patrice Pavis’ spørreskjema også.
Fremstillingen av karakterene i den dramatiske oppsetningen av Mysterier viker veldig fra den litt (med all respekt) støvete romanen. Befolkningen i den lille sørlandsbyen er eksentriske, høylytte, en smule gale og flatt ut absurde til tider. Karakteren som overrasket meg aller mest var Dagny Kielland (spilt av Isabel Toming, ei skuespillerinne med sjarm og karisma utenom det vanlige). Hun er ikke lengre en standard, vakker blondine i et periodedrama - heller en brølende, sexy (unnskyld meg) og hard karakter som kan minne om en litt for sterk alkoholholdig drink. Hun er kongen av ensemblet, og driver interaksjonene ofte. Jeg får nesten følelsen av at skuespillerne har fått litt kreativ frihet med karakterene sine, da noen egenskaper ved dem er så geniale at det nesten ikke er til å tro.
Mimikk er den nonverbale delen av kommunikasjon (ifølge psykologi) og brukes mye i teater, hånd i hånd med gestikk. Dette er hjelpemidlene skuespillere bruker for å vekke liv i karakterene sine. Overdrevne bevegelser og dramatiserte ansiktsuttrykk er eksempler. I Mysterier blir ting til tider skrullete - Dagny og Nagel går turer sammen hvor de tramper hardt i takt, Reinert Fullmektig sklir rundt på gulvet, ensemblet vrikker på hoftene og spiller på hverandres bevegelser nesten hele tiden. Stykket er så utrolig koordinert og planlagt i forholdene mellom skuespillernes gestikk.
Planen er å se Mysterier igjen så snart jeg har mulighet. Dette er et stykke som må marinere godt i hjernen før man i det hele tatt skal prøve å ta tak i det, men det er nettopp det som gjør det så utrolig tankevekkende, fint og ikke minst morsomt.
“Thank God for Knut Hamsun” - vi snakkes igjen seinere !
Mysterier, Kilden Konserthus
Mysterier av Knut Hamsun er et surrealistisk kunstverk i seg selv, men da jeg så fortellingen utspille seg på en scene ble den enda mer fantastisk og enda mer surrealistisk enn hvordan jeg opplevde boka. Her blir vi dratt med på et eventyr fullt av fascinerende personer, utrolige kostymer og et helt sammensurium av ting som skjer på scenen. Når man kommer inn i salen er vegger og gulv dekket av sopp. Dette gjorde at man undrer over hvorfor bruke så mye plass på dette? Man venter i spenning på å få vite grunnen, og kanskje begynne å over analysere hva den gjør der? Etter å ha sett stykket kan det tenkes at soppen hinter til at det kommer til å bli en spesiell opplevelse fra start til sutt, for enkelte sopp skal jo i ha en litt rar funksjon på mennesker.
I starten av stykket blir vi kjent med fullmektigen, mannen som sjefer rundt i byen. Han ønsker publikum velkommen til festival og så er Mysterier i gang. Vi blir tatt med til en bar, men den er ikke visuelt synbar, så den kommer frem via diverse lyder av ølglass som klirrer og som drikkes av. Her møter vi også de andre rollene som har en stor del i stykket.
Kostymene som blir brukt er veldig annerledes i forhold til hva man kanskje forestiller seg i og med at romanen kom ut på slutten av 1800-tallet. De har kledd seg opp i alt fra tettsittende klær til ballerina kjole. Og alle skuespillerene hadde en form for høye hæler på skoene sine, noe jeg tenker kan ha noe å gjøre med at de bruker mye av tiden til å marsjere på scenen og lager ulik takt.
Noe annet som var interessant var kostymene til Nagel og Minutten. Her var det brukt svart og hvit som farge på klærne, som er kontrastfarger. Nagel, den selvopptatte rike lurendreieren hadde svarte klær og svart hår. Motsetningen hans Minutten, byens hakkekylling, brukte hvite klær, hadde hvitt hår og personligheten hans var veldig stakkarslig. Dette viste tydelig forskjell på personene og jeg tenker at skribenten har tenkt på dette når han har prøvd å fremstille dem utseendemessig på scenen.
Noe av det som jeg synes var veldig interessant var hesten som hang i taket, den ble heist ned litt ut i stykket og man fikk bli med på en ridetur og hestefødsel hvor Nagel (vår hovedperson) kom krypende ut med en morkake i hendene som han etterhvert begynte å spille diverse instrumenter med. Hesten har i mytologi vert et tegn på død, men er også menneskets bestevenn og har gjort mye av jobben til mennesker frem til maskiner kom.
Det var også en seanse hvor vi ble tatt med på en fest med lysrør, festmusikk og fyll. Her var plutselig skuespillerene over oss, de vandret i taket med blinkende lys og det føltes ut som man ble brakt inn på et raveparty.
Dette er et teaterstykke jeg sterkt kan anbefale videre, det var ren kunst og fantastisk laget. Man kan trygt se dette stykket både 1, 2 og 3 ganger og fortsatt få nye inntrykk og oppdage detaljer man ikke har lagt merke til før.
(Bildet er hentet fra https://www.kilden.com/forestilling/mysterier/)
I Dolda faktas första avsnitt om Sjätte och sjunde Moseboken, så pratar vi bland annat om ett ruggigt svartkonstrelaterat mordfall, hur man får en höna att värpa sig till döds samt hänger ut svenska präster som studerat vid svartkonstskolan i Wittenberg.
Interest i Mystikk og mysterier? Kanske denne Facebook gruppen er noe for deg?