Mysterier, Kilden Konserthus
Mysterier av Knut Hamsun er et surrealistisk kunstverk i seg selv, men da jeg så fortellingen utspille seg på en scene ble den enda mer fantastisk og enda mer surrealistisk enn hvordan jeg opplevde boka. Her blir vi dratt med på et eventyr fullt av fascinerende personer, utrolige kostymer og et helt sammensurium av ting som skjer på scenen.
Når man kommer inn i salen er vegger og gulv dekket av sopp. Dette gjorde at man undrer over hvorfor bruke så mye plass på dette? Man venter i spenning på å få vite grunnen, og kanskje begynne å over analysere hva den gjør der? Etter å ha sett stykket kan det tenkes at soppen hinter til at det kommer til å bli en spesiell opplevelse fra start til sutt, for enkelte sopp skal jo i ha en litt rar funksjon på mennesker.
I starten av stykket blir vi kjent med fullmektigen, mannen som sjefer rundt i byen. Han ønsker publikum velkommen til festival og så er Mysterier i gang. Vi blir tatt med til en bar, men den er ikke visuelt synbar, så den kommer frem via diverse lyder av ølglass som klirrer og som drikkes av. Her møter vi også de andre rollene som har en stor del i stykket.
Kostymene som blir brukt er veldig annerledes i forhold til hva man kanskje forestiller seg i og med at romanen kom ut på slutten av 1800-tallet. De har kledd seg opp i alt fra tettsittende klær til ballerina kjole. Og alle skuespillerene hadde en form for høye hæler på skoene sine, noe jeg tenker kan ha noe å gjøre med at de bruker mye av tiden til å marsjere på scenen og lager ulik takt.
Noe annet som var interessant var kostymene til Nagel og Minutten. Her var det brukt svart og hvit som farge på klærne, som er kontrastfarger. Nagel, den selvopptatte rike lurendreieren hadde svarte klær og svart hår. Motsetningen hans Minutten, byens hakkekylling, brukte hvite klær, hadde hvitt hår og personligheten hans var veldig stakkarslig. Dette viste tydelig forskjell på personene og jeg tenker at skribenten har tenkt på dette når han har prøvd å fremstille dem utseendemessig på scenen.
Noe av det som jeg synes var veldig interessant var hesten som hang i taket, den ble heist ned litt ut i stykket og man fikk bli med på en ridetur og hestefødsel hvor Nagel (vår hovedperson) kom krypende ut med en morkake i hendene som han etterhvert begynte å spille diverse instrumenter med. Hesten har i mytologi vert et tegn på død, men er også menneskets bestevenn og har gjort mye av jobben til mennesker frem til maskiner kom.
Det var også en seanse hvor vi ble tatt med på en fest med lysrør, festmusikk og fyll. Her var plutselig skuespillerene over oss, de vandret i taket med blinkende lys og det føltes ut som man ble brakt inn på et raveparty.
Dette er et teaterstykke jeg sterkt kan anbefale videre, det var ren kunst og fantastisk laget. Man kan trygt se dette stykket både 1, 2 og 3 ganger og fortsatt få nye inntrykk og oppdage detaljer man ikke har lagt merke til før.
(Bildet er hentet fra https://www.kilden.com/forestilling/mysterier/)