Aldri pust aleina
Og hvis du noen gang får høre det her vet du at æ aldri blir å gjøre det, men æ kunne dødd med glede her og no hvis alt bare kunne blitt stille hvis æ bare fikk sove hvis skyldfølelsen ikke frykta det å puste aleina. Har alltid følt logikk har vært fortropp i mine handlinge, Har i det siste forstått; æ e irrasjonell. Når lista over lyspunkt brenn opp i atmosfæren og lufta fylles med aske e det vanskelig å gi en god grunn for å ikke bli usynlig i det. Men hvis man ser opp lenge nok kan man finne et stille stjerneskudd, et sjeldent, lite håp som fjerne sinnet fra verden:
La oss inhalere hver eneste følelse i universet, la oss skape no føkka poesi sammen.
@et-stille-stjerneskudd














