Ærlighet vare lengst

[suppetryne]

E det...

Ingen rørte dæ, ingen snakka til dæ eller va med dæ. Ingen tenkte på dæ, mordi e dø og broren din gjør sitt egne kule, utadvente og sosiale liv. Fardin har ikke kapasitet til å si nokka. Planen e så ødelagt at han tør ikke røre disiplin. Føkk it. Det får gå.

Så du sitt inne, føkke opp et studie eller to, åran går fort og du e over halvveis til 30. Ved 30 skal man jo ha suksess. Men; du klare ikke bryte ut av mønsteret som e konstruert etter æ vet da faen. Kommer ikke ut av det i hvert fall.

Så får du en venn. Koslig kar. Nordlending og bannes mye. Veien fremover har plutselig fått litt plass i utsida. Utsida av dæ.

Kem av dåkker e idioten når han sir nokka kritisk som går inn på dæ?

Dæ sjøl som e i den situasjonen du e i? Alvorligheta av ordan som traff ekstra? Meninga bak ordan hannes? Kordan du tolke dem? Uavhengig av avsender. Dekodinga e den samme.

Hadde du ikke fått dæ venna hadde du ikke fått den her smerten. Men kritikken hadde vært like sann. No høre du det du tenke komme fra en annen person sin munn. Så kem sin feil e det...

Skal han eller du føle på jævligheta?

Æ tror æ e lei mæ, T, men det e din egen feil.

[suppetryne]

For alltid og aldri igjen

Patrona spres ut kanskje man bare skal la sæ plukke? Det her, rett her, det e løgna æ telle dem mens æ prate. Æ kan se hvisking og føle skrik, vakkert-

-æ gir mæ faen verden går under. Kult. Æ har allerede sett flere lik. Og vi! Vi e aleina! Aleina! Bare et Ulven-hjerte igjen.

Isbitan smelte i det siste måketak kastes over skulderen, votten dras over Finnsnes-granitt samtidig som dresskledde ringe inn en ny en, og stemmen levere raskere enn noensinne før. Mitt e ikke så viktig, men faen æ savne dæ, holder rundt dæ, fortell dæ alt, alle de ferske plassan som blør.

Og æ drømme hver natt. Du e i livet, men ignorert. Bruke ikke energi på dæ, bare vente på at du forsvinn igjen.

Men innen den tid skal æ rive ut øyan dine med et siste minne om mine egne tåra nedover kinnet fastbrent i tankan i det muskelbevegelsen avsluttes og alt går i svart.

[suppetryne]

Alle har lest den boka og for å være helt ærlig syns æ ikke den e så bra

Ok, så, du sir at du forstår; og du sir at det går over. Alle har det sånn her; og til slutt vil vi innse at: Du love det du sir. Æ kjenne ingenting av det. Du tror du vet ka æ så; da æ sa det va det her, æ, så, for, mæ. Du e virkelig nokka å samle på, æ mene det. Du tvinge alt ut, prematurt, uten en tanke, som en kjærlighetserklæring i plenum. Hvis æ føle det sånn her, koffør kan ikke du føle med det? Ditt ønske blei aldri spurt om. Alt føles absurd og du e elementær. Neida, det e sånne som oss det blir spurt om. Du sa det, da du så det; Kordan føles det å feile igjen? For tusende gang: Æ trodde du va min venn.

[fjordpotato]

clear water II

[et-stille-stjerneskudd-deactiva]

Wannabe gourmet

Du e så skjønn at æ har lyst å åpne hue ditt og koke suppe av tankene dine.

Blande inn me litt marg  fra de spisse ribbeina dine noe som vil smake helt utsøkt!

Du vil gråte  fordi æ treng salt og du vil rope fordi du elske det.

Bon Appétit.

[et-stille-stjerneskudd-deactiva]

Maybe it’s better if I don’t initiate anything? … when no where to go from there- NO! NO NO NO! You’ll not drag your drunk ass halfway across town to chicken out! I’ll… I’ll just wait a moment. Clearly I’m too cool for this scene, and abow all this shit, I’m not just saying that because I don’t get it. Even though the things I don’t get are stupid! You’re a moron! SHUT UP! SHUT UP! SHUT UP! STOP IT! STOP BEING SO NEGATIVE! You promised yourself you’d have fun for once. You’re gonna get laid! … Probably. Maybe? Probably not?- NO! DAMMIT THINK POSITIVE! You’re not being the iceman anymore, you stopped being the iceman, why did you stop being the iceman? Be the iceman. Own it! Have another drink and bellow the fuck out! … I am not myself right now. This is good, this is what I need.

Aaron Burstein, Social Anxiety at 130 BPM (via et-stille-stjerneskudd)

[suppetryne]

Aldri pust aleina

Og hvis du noen gang får høre det her vet du at æ aldri blir å gjøre det, men æ kunne dødd med glede her og no hvis alt bare kunne blitt stille hvis æ bare fikk sove hvis skyldfølelsen ikke frykta det å puste aleina. Har alltid følt logikk har vært fortropp i mine handlinge, Har i det siste forstått; æ e irrasjonell. Når lista over lyspunkt brenn opp i atmosfæren og lufta fylles med aske e det vanskelig å gi en god grunn for å ikke bli usynlig i det. Men hvis man ser opp lenge nok kan man finne et stille stjerneskudd, et sjeldent, lite håp som fjerne sinnet fra verden:

La oss inhalere hver eneste følelse i universet, la oss skape no føkka poesi sammen.

@et-stille-stjerneskudd

[suppetryne]

Klare ikke ord æ spyr

[mitchelljoni]

everyone has that ONE THING that drives them fucking mental most of the time they don’t even know what it is till it shows its face, unbidden, tugs at something in their  soul that has the power to  wipe their metaphorical SLATE of reason clean cleanclean clean – no, clean is a GOOD word,clean – try BLANK. it wipes their whole MIND, nooks, crannies, dark corners that never even see the light of ANYTHING clean – no, blank, blank, blank blank for a long time you were my THING. you drove me FUCKING mental – you wiped my systems BLANK and reattuned them to the SOUND OF YOUR VOICE and the LOUDNESS OF YOUR LAUGH – that stupid lilting bark that made it feel like the sound had been pulled out without permission – and all the strange bizarre ways i could make you laugh and all the things i could say to keep a FOUR IN THE MORNING conversation going, squinting in the dark of my bedroom at a too-bright phone screen and not caring what the HELL it did to my eyes you know what is the real ONE THING  that drives me fucking – mental, crazy, UP THE WALL? apart from your LAUGH and your VOICE and the SLOPE of your nose and the way it scrunches up when you think something is STRANGE – it drives me MENTAL feeling stupid. clumsy with my words and the thoughts fluttering around in my head; I HATE IT and for a while I HATED YOU, because i had no idea sometimes whether i even made you laugh PROPERLY and i know for a FACT you never SQUINTED in the dark at 4am just for me, you kept your lights ON and were  always talking to at least ONE other person at the same time and you always said good night when  it suited you, cutting off my stupid ramble about whatever came into my head that wasn’t I LIKE YOU VERY, VERY MUCH and for those EIGHT MONTHS when i didn’t go a day without  SPEAKING to you, you and FEELING STUPID became synonymous, because you both made me forget to finish my – forget to finish my – forget to finish my – FORGET TO FINISH MY SENTENCES, i never finished –  and you made my stomach flip, somersaults, and my palms sweaty, and you both drove me FUCKING mental crazy UP THE WALL but i didn’t hate you and i know i said that i did two verses ago but i LIED – I EXAGGERATED because that seems to be the  only way i can get your stupid green eyes to stay on mine for more than FIVE SECONDS 1 2 3 4 5 and they’re gone – how do i  get them back? I HATE YOU listen to me – I HATE YOU. I HATE YOU. I HATE YOU. come back – I HATE YOU I HATE YOU I HATE YOUcome back

“stupid”, poems i wrote when i said i was okay, j.c. (via finitively)

[et-stille-stjerneskudd-deactiva]

Du masar om son din

av Jon Hjørnevik, Heimekontor i gravferda.

Du haussar opp son din, han er slekta sitt håp, ein mann for all framtid, heilt sidan dåp.

Du masar om son din, han er ein fin gut, han leikar med bilar og spring ofte ut.

Du pratar om son din, han er ekte og fin, har avsky for dokker, han er maskulin.

Du skryter av son din, han er ein god pikk frå eit mannsmiljø med sterk genetikk.

Du haussar opp son din, men enn kva du vil, han kan framleis bli homse når han veks til.

[et-stille-stjerneskudd-deactiva]

Eg vaknar med limband i håret

av Jon Hjørnevik, Heimekontor i gravferda.

Eg vaknar med limband i håret, mest naken, berre sokkane på, i eit soverom som er ukjent, bakfull og veit ikkje råd.

Eg vaknar med limband i håret, ikkje veit eg kor eg er, eg balar med limband i håret, koreleis hamna eg her?

Eg vaknar med limband i håret, det luggar når eg slit det av, luggar når eg skrik i smerte og går opp ein oktav.

Og limbandet er overalt, eg er limt i det ukjende land, eg er visst limt fast i senga, naken og limt fast med band.

Brått kjem ei stemme frå gangen, ei mørk, det er visst ein mann, eg ropar, er det deg kjære vene? gjer stemma så lys som eg kan.

Mannstemma ropar tilbake, - eg dusjar før eg kjem til sengs, eg svarar med limband i håret, - kjære, ta all den tid som trengs’.

[8-bitfiction]

[et-stille-stjerneskudd-deactiva]

Box wine may suck, but I’m shit poor and I still need to forget.

It is four in the morning and everyone is asleep. My night got fucked over, but believe me, it wasn’t my fault!

Yet, the only thing I feel now, is the alcohol that is still in my system and the taste of bile that somehow got up my nose.

Disgusting.

They told me I needed help. No, that’s a lie. They spoke about it behind my back, hoping that I wouldn’t find out… but I did.

“Fuck it all,” I keep saying before every mistake, and again I will end up alone and regretful, with one of your perfume bottles up my ass.

But it’s not like I fucking care about you. At least, not like I used to.

If you were still here: then I’d probably cut you open, rip out your ribs, and eat them like a vulture.

I will whisper the lies you’ve told me over the years. I will put a needle under each fingernail, one by one, and whistle out a cheerful melody.

Because let’s be honest, you’ve always hated it when I opened my mouth.

I burn the letters I had written, the ones you had left behind, the ones that you used to give a shit about.

I was hoping it would erase those memories, but all I got was ashes on the floor and a third degree burn.

Fuck. I did it in the living room again. It could have set fire to the whole God damn place! Maybe that was what I wished for, but I sure fucked that up too, just like my whole existence.

Still, trust me. I’ll do it for real one day. That way you will see my name once more in the paper and feel the happiness that I had taken away from you.

[kritisk]

Livet er avlyst. La oss sove videre til neste eon. Snart blir solen en supernova, samme faen.

Tor Ulven “Etter oss, tegn” (via kritisk)

[suppetryne]

Stikk fingran godt bak i halsen no; kjenn hver eneste muskel i kroppen stramme sæ; æ savne dæ. Alt som kommer ut treff bakken; skylles ned i bølgeslagan, slår ved krampetakan; avslutta som det starta. Æ forsér en framtid, som den fineste, mest filtrerte samtid, der vi legg inn viten og apatien flyt vekk. En sart statistikk over vårres tidstabell, og ved hvert innpust blei vi om til fjell.

[suppetryne]

Se oftere mot nord. Gå mot vinden, du får rødere kinn. Finn den ulendte stien. Hold den. Den er kortere. Nord er best. Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel. Gå mot vinden. Klyv berg. Se mot nord. Oftere. Det er langt dette landet. Det meste er nord.

Rolf Jacobsen

[et-stille-stjerneskudd-deactiva]

Vanskelig å gjøre det slutt

av Hal Sirowitz. Gjendiktet av Erlend Loe.

(suppetryne tenkte du ville kanskje like denne, lånte en liten dikt bok)

<<Vi har ingenting til felles,>> sa jeg. <<Vi er to fullstendig forskjellige personer. Det er ingen vits i at vi er sammen.>> Men så begynte hun å gni penisen min utenpå buksene mine & plutselig husker jeg at vi begge likte indisk mat.

[suppetryne]

Æ elske det! Det e sånn æ vil gjøre, men æ høres bare ekkel ut.