#tankekart

[rebekkabird]

in the prosess..

[billedlig-blog]

En halvveis oversiktlig kartlegging av AHO. 

[totemodern]

Hva gjør jeg her?

Jeg har bestemt meg for å snakke lavere om drømmene mine. Ikke fordi jeg er flau over dem eller tror jeg ikke klarer å oppnå dem til en viss grad, men fordi det siste jeg vil på denne jorden er å bekrefte fordommene til "realistiske" mennesker. Eksempelvis: hadde jeg vært homofil ville jeg ikke hatt problemer med å være det fordi det er annerledes, men fordi jeg ikke ville ha gitt alle de som har "regnet med at jeg er det" grunn til å tenke at alle fordommene de brukte for å trekke den konklusjonen var riktige. Ingen skal få tro at de hadde rett i å tro at noen var homo fordi han ikke spilte fotball og likte musikaler. At jeg leser VOGUE oftere enn sportsbilaget til VG er en del av utdannelsen min i form av det vår scenografilærer Edil har sagt om at alle opplevelser og inntrykk og steg i livet er med på å utdanne en scenograf. Sjelden har jeg følt at noen har betegnet min holdning til verden rundt meg så riktig: Alt jeg oppsøker og opplever er en del av min utdanning som menneske og kunster. "Ha et fint friår da" fikk jeg høre av de fleste før jeg dro (en eller annen form for det hvertfall). Inne i meg sukket jeg og inne mellom sa jeg høyt at, nei, jeg regner dette året på Romerike som begynnelsen på utdanningen min. Selv om jeg ikke er her for å bli scenograf eller være best i klassen. Ikke for å unngå for konkurranse, men fordi drømmen min er noe annet og det alltid (og allerede i klassen) vil være dyktigere og mer praktiske scenografer enn meg. Jeg er her fordi jeg anser scenografifaget og dets bredde som et viktig grunnlag for å senere jobbe med å skape noe kreativt. Å bringe en visuell idé ut i live uten begrensning og kompromiss med virkeligheten. Det jeg kommer til å lære av praktisk "hands on" arbeid i år blir viktig for min forståelse av jobben mennesker rundt meg gjør. Det blir også viktig for å kunne kommunisere min visjon og demonstrere prosessene jeg ønsker som formidler. Da jeg søkte Romerike var det like mye fordi jeg ønsket å møte mennesker, aktiviteter og omgivelser som utdannet meg gjennom opplevelse - som Edil sier "hvert skritt". Jeg er her for å fortsette utdanningen min gjennom linjefaget, valgfagene og menneskene rundt meg som tør å drømme de og. Scenografi er uforutsigbart, variert, sammenblandet og full av kunst - akkurat sånn som livet selv. Derfor går jeg scenografi på Romerike folkehøgskole året 2011/12.