Formildende omstendigheter?
Dame går langs en vei og får ropt etter seg at hun er fin/har fint hår/er sexy/et eller annet kompliment. (Ihvertfall i følge de som roper) Det er sent på kveld og hun er på tur hjem fra byen. Hun reagerer ikke på “komplimentet”, og får så høre at hun fortjener en albue i siden. Hun takket ikke for komplimentet, så da fortjener hun å bli slått.
Hun forteller om episoden til andre. Mest fordi hun syntes det var en ubehagelig situasjon. Skal hun ikke få lov til å gå alene ute uten å være redd for trusler av den typen?
Noen svarer: “De følte seg sikkert litt dumme når du ikke svarte. Da kan man jo gjøre mye dumt. Det synes jeg er formildende”
Men er det nå virkelig det? Formildende?
Er det virkelig formildende at man ikke har gitt noen oppmerksomhet? Fortjener man trusler for å ikke legge (synlig) merke til noen? I såfall, hvor stopper vi?
Som samfunn er vi (ihvertfall mange av oss) enige i at det ikke er formildende å voldta noen selv om de har vist interesse tidligere på kvelden. Det er ikke formildende å voldta noen fordi du misforsto og tok et smil for å bety “ta meg nå”.
Om det er formildende å komme med trusler når man ikke har fått takk for et kompliment, hvor går grensa? En plass må vi jo trekke den.
