#ungdata

[motnormalt]

Borte bra, men hjemme best?

Her om dagen kom jeg over en interessant artikkel i Aftenposten med tittelen «Norsk ungdom er mer hjemmekjær enn noen gang». NOVAs første nasjonale rapport fra de kommunale Ungdata-undersøkelsene viser at annenhver ungdomskoleelev har vært hjemme hele kvelden to til fem ganger sist uke. Er barn og unge mindre ute sammen med venner nå enn tidligere? Var ting annerledes før? Hva har i så fall endret seg? Hvilken rolle spiller sosiale medier? Og hvilke konsekvenser har mer hjemmetid og mindre tid ute med venner for sosial interaksjon?

I NOVAs undersøkelse fra Sandefjord fant jeg dettte spørsmålet: Andel som svarer at de minst to ganger sist uke har «brukt størstedelen av kvelden ute sammen med venner/kamerater». I Sandefjord var denne andelen på 35 prosent, sammenlignet med gjennomsnittet for Norge som var på 40 prosent. 

Dette betyr at 65 prosent av ungdommene i Sandefjord sitter hjemme minst seks dager i uken. Det var da ikke sånn før? Eller?

Jeg synes å huske at jeg var en del ute sammen med venner da jeg gikk på undomskolen. Vi sov i telt i nabolaget, hang ved ballbingen på vår gamle barneskole, var ute å aket på vinteren, var på kafè eller i byen osv. Vi må heller ikke glemme ting som «ringstikk» ( hvor man ringer på døren til folk i nabolaget, og deretter stikker av). Er det blitt mindre av dette?

Videre i artikkelen fra Aftenposten  finner vi at SSB har tall om ungdoms tidbruk som bekrefter tendensen. Fra 1990 til 2010 har aldersgruppen 16-24 økt sin hjemmetid med en og en halv time. Resten av befolkningen derimot har ikke økt sin hjemmetid i løpet av den samme tidperioden. Det er med andre ord de unges atferd som har endret seg. Vi kan kanskje snakke om interkohort endring. Inter betyr «mellom» og en kohort er en aldersgruppe, eller gererasjon. Dette vil si at endringen er mellom generasjoner, med den konsekvens at generasjonene blir ulike.

Jeg sa til søsteren min, som bor i Sandefjord og har begynt i 10 klasse, at jeg hadde tenkt til å skrive noe om dette tema og spurte om hun hadde noen innspill. Det første hun nevnte var at ungdom i dag «Spiller mer data, tv, vi kan snakke på sosiale medier istedenfor å møtes ute».

I boka Mediesosiologi omtaler Aalberg og Elvestad (2012) generasjonen som er vokst opp på 2000- tallet. Generasjonen har fått navn som «generasjon.com», «multimediegenerasjonen», eller «mediegenerasjonen». Dette er en generasjon som ikke kan forestille seg en verden uten internett.

Er dette forklaringen? Har internett og sosiale medier til en viss grad erstattet fysisk sosialt samvær ute med venner? Det er vanskelig å bevise dette, men la oss si at det nå er slik. Betyr det noe? Går dagens ungdom glipp av noe?

Dette er et stort og vanskelig spørsmål. I artikkelen fra Aftenposten sier Margrete Skår at « barn i dag mister det uformelle samværet utendørs, erfaringer og kompetanse ved å være ute på egenhånd og utfordres der ».  Med andre ord går de glipp av en del erfaringer og kompetanse man får ved å være ute på egenhånd. Er dette erfaringer og kompetanse man ikke kan få gjennom å kommunisere gjennom sosiale medier? Er det noen viktige forskjeller på samvær med venner ute og samvær over sosiale medier?

Kommunikasjonen vil være annerledes over sosiale medier enn ved fysisk samvær. Medierikhetsteorien utviklet av Daft og Lengel (1984) kan si oss noe om ulike egenskaper ved ulike kommunikasjonskanaler. Kommunikasjon ansikt til ansikt er en kanal med stor båndbredde, med både verbal og ikke verbal kommuniksjon. Misforståelser kan lett oppklares, og vi kan tilpasse budskapet vårt avhengig av hvordan mottakeren reagerer. Kommunikasjon over sosiale medier er som oftest ikke-verbal kommunikasjon, der man mister kroppsspråk og toneleie. Det blir vanskeligere å «speile» seg i mottakerens reaksjoner. Kommunikasjonen er ofte også asynkron på sosiale medier. Man kan ikke forvente å få svar med en gang. Kommunikasjonen blir på denne måten mindre sammenhengende. Mye kan nevnes i dette avsnittet, men jeg vil begrense meg til poenget om at man mister den ikke-verbale kommunikasjonen.

Charles Horton Cooley er en av grunnleggerne av retningen vi kaller symbolsk interaksjonisme. Han er mest berømt for sitt «looking-glass self». Teorien går ut på at når man går inn i en interaksjon med andre vil man forestille seg hvordan man selv fremtrer og hvordan den andre personen oppfatter denne fremtredenen. Avhengig av hvordan man tror man blir oppfattet følger en «self feeling» som f.eks stolthet eller skam. Med andre ord vil man speile seg i sin oppfatning av andres reaksjoner på en selv.

Poenget mitt er at hvis tid brukt til fysisk samvær med venner til en viss grad byttes ut med kommunikasjon gjennom sosiale medier, vil det få konsekvenser for de unges sosiale interaksjon. Uten ikke-verbal kommunikasjon som kroppsspråk, toneleie, ansiktsuttrykk, fysisk kontakt osv vil det være vanskeligere å speile seg i andres oppfatning av en selv, da man ikke tydelig kan se reaksjonen til den andre. I det minste vil denne prosessen bli annerledes. Kanskje oppstår misforståelser lettere. Kanskje får man en annet bilde av seg selv enn man ellers ville fått.

Kanskje sitter vi igjen med en ungdomsgenerasjon med en «sosiale medier- identitet»?

(Jeg overdriver nok noe nå, men dette er da noe å tenke på?)