#ungogdum

[hunnybeeing]

 an autobiography

[kjarta]

Den gang jeg var pisse cool 😎 #ungogdum

[dsasdgk]

uddrag fra dagbog #1

Så mor og jeg kom op skændes igen. Igen om livet og min fremtid, som hun bliver ved med at snakke om. Om at jeg skal have en uddannelse eller plan over mit liv, for hun tror at livet kun handler om at arbejde og tjene penge. Jeg kan godt se det smarte i at have en uddannelse, for så at have noget at falde tilbage på, men gider bare heller ikke bruge en masse år på noget jeg nok ender med at skifte min mening om også har fortrudt. Det er jo heller ikke fordi man behøver en uddannelse, man kan jo blive kunster uden, at tage kunstner uddannelsen eller blive forfatter uden have forfatter uddannelsen. Man kan få en lille hotdogs bod uden at være kok. Der er mange der har klaret sig i livet uden en plan om deres liv, eller en uddannelse, så jeg skal nok klare mig. 

[sofus1]

Noen ganger blir jeg så lei

For det meste går det helt greit å leve med angst og alle de tingene det innebærer. Ikke fordi det er så veldig kult eller lett alltid, men fordi jeg kun er 18 år gammel og derfor ikke husker noe annet. Jeg har vært vant til at de fleste ting er vanskelige, men noen ganger blir det likevel for mye. Ikke én spesiell grunn, men kanskje bare det at ting bygger seg opp og tynger mer og mer. 

Jeg får som regel gjort det meste jeg skal, men jeg blir så lei av at det er vanskelig å gjøre selv den minste ting. Jeg blir så lei av det er så vanskelig å komme ut av senga om morgenen, ikke fordi jeg er så trøtt, men fordi jeg da begynner en helt ny dag. Om jeg har klart å velge klær, må jeg spise frokost. Når bare tanken på gulost, leverpost, brunost, fårepølse eller syltetøy virker så frastøtende at det eneste alternativet er å spise tørt knekkebrød. 

Hver ting jeg gjør og hvert valg jeg gjør virker umulig, men jeg gjør det som regel likevel. Det er bare det at det koster så innmari mye og noen ganger blir jeg altså så lei at jeg bare må skrive et innlegg på tumblr.