#van wees

[whiskymoro]

Glen Garioch 23 1990/2013 #2760 vW The Ultimate (46 %)

Mer Glen Garioch - dette er en 23 år gammel tapning fra nederlandske Van Wees sin The Ultimate-serie. Den ble destillert den 9. april 1990 og tappet den 20. september 2013 fra et hogshead som ga 328 flasker. Den er vannet ned til 46 %, og verken kuldefiltrert eller tilsatt farge.

På nesen fikk jeg maltsukker, litt sitrus og urter, honning, vanilje, pære og et hint av kakaopulver. Smaken var fyldig, med krydder, honning, sitrus og et hint av grønne druer. Søt først, gradvis tørrere mot avslutningen. Avslutningen var middels lang, med malt, litt aske og et hint av jordbær. Halvtørr og litt mineralsk. Med litt vann tilsatt kom det til litt nøtter på nesen, malt og et lite hint av parfyme. Litt mer fruktig også. Smaken fikk noe mer malt, sitrus og tropisk frukt; et lite hint av chili. Avslutningen ble søtere, med mer malt og en anelse anis.

Det var kanskje ikke noe toppfat dette; særlig med vann tilsatt kommer det inn noen skjønnhetsfeil, det hele «surner» litt og blir litt for ubalansert og «brent» etter min smak. Uten vann tilsatt, derimot, er dette fullt drikkbart.

Karakter: 85/100

[whiskymoro]

Clynelish 21 1991/2013 #13217 vW The Ultimate (46 %)

Etter en ganske omfangsrik Clynelish-smaking jeg kjørte her helt for meg selv i fjor vår, er det flere whiskyer jeg ikke har fått lagt ut ennå, så her kommer den første av et helt lite ras av Clynelish-omtaler. Denne tapningen i van Wees’ The Ultimate-serie ble destillert den 30.10.1991 og tappet den 20.9.2013 fra et hogshead som ga 292 flasker.

Nesen var først litt «innestengt» og kjelleraktig, så vanilje, eplejuice, eiketre, litt agurk og papaya, krydder, bivoks og litt fersken. Kjellerlukta ble borte etter en liten stund. Smaken var søt, med eiketre, toffee, litt kakao, voks, krydder og jordbær. Avslutningen var middels lang, med eiketre, vanilje, voks og kardemomme. Halvtørr. Med vann kom det til litt blomster på nesen, malt, krydder og et hint av marsipan. Smaken ble fruktigere, med litt sitrus nå, malt, epler og pærer. Avslutningen ble en anelse lengre, med krydder og malt, i tillegg til litt eple.

En lettdrikkelig Clynelish som kanskje mangler det lille ekstra som kan gjøre Clynelish magisk til tider, den er en tanke «enkel», men med noen dråper vann kommer den seg. Bra whisky – og til en god pris også.

Karakter: 85/100

[whiskymoro]

Imperial 1995/2014 #50168 vW The Ultimate (46 %)

Blant stadig færre nedlagte destillerier som fortsatt ikke koster skjorta og som det stadig kommer nye tapninger av, finner vi Imperial. Dette er en Imperial som ble destillert den 21.8.1995 og tappet den 8.12.2014 fra et hogshead. Tapperen er van Wees, i serien The Ultimate. 319 flasker.

På nesen fikk jeg honning, malt, blomster, litt gress, hint av nøtter, litt bringebær, vanilje, lime og modne stikkelsbær. Fruktig. Smaken var søt og fyldig, med vanilje, litt lime, hint av voks, så bringebær og nøtter. Avslutningen var forholdsvis lang, med malt, litt sirup, vanilje, litt banan, tropisk frukt og et hint av vingummi. Med litt vann kom det til litt mer sitrus på nesen, litt jordbær og en anelse «tannlegekontor». Smaken fikk mer eiketre og litt eple, mens avslutningen også ble noe bitrere, med tydeligere trebitterhet.

En fruktig og morsom Imperial. Kanskje ikke en superkompleks smaksbombe, men det var bra, det som var å finne her. Særlig nesen var flott, syntes jeg. Svært vel anvendte 50 Euro, synes jeg; The Ultimate er som regel vettugt priset, så får man tåle at de vanner ned de fleste tapningene sine til 46 %. Det kunne jo vært verre.

Karakter: 89/100

[whiskymoro]

Clynelish 23 1991/2014 #13213+14 vW The Ultimate (46 %)

Dette er en 23 år gammel Clynelish fra van Wees’ serie The Ultimate – en nederlandsk tapper som ofte har noen flotte tapninger til en veldig grei pris (mange vel nok innvende at det er en ulempe at de ofte tapper på 46 % …). Den ble destillert den 29.10.1991 og tappet den 14.11.2014 fra to hogsheads. Det kom 507 flasker.

På nesen fikk jeg vanilje, litt nøtter, kakaopulver, grønne epler, litt gress og parfyme. Smaken var søt, med malt, trebitterhet og litt sevje. En anelse mineralsk etter hvert. Avslutningen var halvtørr og middels lang, med vanilje, trebitterhet, aske, modne pærer, malt og litt muskat. Med vann kom det til litt mer eple, pære og vanilje på nesen; smaken fikk noe mer fylde, med litt honning og – faktisk – litt Jägermeister. Avslutningen ble noe bitrere, nesten sur, med kritt, salt og en anelse malt og vanilje.

En litt underlig og ubalansert Clynelish, tidvis på grensen til sur. Faktisk veksler den mellom et Jägermeister-aktig, likør-ish kvalmende søtt preg, med en underlig mineralsk, askeaktig note over dette igjen (kan det være de to fatene som «krasjer» litt?). Clynelish minnet dette ikke veldig mye om, til det er den for mineralsk og salt, men en ikke fullstendig mislykket dram synes jeg. Med vann blir den jo nesten direkte morsom.

Karakter: 83/100

[whiskymoro]

Blair Athol 25 1988/2014 #6928 vW The Ultimate (46 %)

Dette er en 25 år gammel Blair Athol som ble destillert den 21.10.1988 og tappet den 14.8.2014 fra en refill sherry butt. Tapperen er nederlandske van Wees og det kom 394 flasker.

På nesen fikk jeg lær, litt appelsinskall, sviskekompott, soyasaus, toffee og lynghonning. Smaken var fyldig og søt, med malt, litt allehånde, eiketre, mørk sirup, rosiner og et hint av espresso. Avslutningen var halvtørr, med eiketre, sherry, sjokolade, karamell, honning og krydder av ubestemmelig sort. Lang. Med vann kom det til noe malt på nesen, toffee, litt honning, kardemomme, appelsin og epler. Litt fruktigere. Smaken fikk mer malt, appelsinsjokolade og litt bakt eple. Avslutningen var fortsatt halvtørr, med litt mer honning og eiketre.

Et skikkelig sherrymonster uten at jeg synes det tipper over i «sviskejuice». Velbalansert, fruktig og kompleks. Med andre ord en svært vellykket The Ultimate-tapning dette – og tenk om den hadde vært tappet på enda høyere alkoholstyrke …

Karakter: 90/100

[whiskymoro]

Caol Ila 1984/2014 #6261 vW The Ultimate Rare Reserve (52,8 %)

Nederlandske Van Wees’ The Ultimate-serie er ofte svært gode kjøp og tapningene holder dessuten jevnt over høy kvalitet, har jeg inntrykk av. Det meste i denne serien er vannet ned til 46 % og noe er cask strength, men de har også en «underserie» under Ultimate ved navn Rare Reserve. Dette er tilfeldigvis (!) en slik tapning, nærmere bestemt en Caol Ila som ble destillert den 12.12.1984 og for sikkerhets skyld tappet den 12.12.2004. Nøyaktig 30 år altså. Fatet var et hogshead som ga 228 flasker.

På nesen fant jeg malt, våt stein, røyk, anis, barbequesaus, litt kull, blekk, litt asfalt og litt pussige noter av svidd papir og svidd svinekjøtt (!). Smaken var søt, med vanilje, anis, røyk, brent toffee, litt pepper, kjøttkraft og malt. Avslutningen var lang, med toffee, litt lakris, vanilje og røde epler. Halvtørr. Med vann fikk jeg litt sekkestrie på nesen, vanilje, ananas, tobakk, krydder (mest kardemomme og muskat) og en anelse soyasaus. Smaken ble også noe mer krydderaktig, også her med kardemomme og muskat særlig, og mer malt. Noe mer fylde. Avslutningen ble litt tørrere, med mer lakris og pepper.

En flott Caol Ila med noen uvanlige smaker og lukter; det er jo morsomt når man blir litt overrasket over et destilleri en tror en kjenner ganske godt – og det på en positiv måte i dette tilfellet. Det kom til mer krydder med litt vann, og den endrer seg stadig vekk, så den fortjener i likhet med mye whisky i denne alderen litt tålmodighet. 

Karakter: 90/100

[whiskymoro]

Longmorn 1996/2013 #72323 vW The Ultimate (57,5 %)

Det har kommet ganske mange Longmorn-tapninger fra 1996 i det siste, og dette er altså en av dem. Den kommer fra nederlandske van Wees og deres The Ultimate-serie, og den er destillert den 1.5.1996 og tappet den 11.10.2013 fra en sherry butt som ga 608 flasker.

På nesen fant jeg mokka, toffee, honning, bakt eple, espresso, hasselnøtter, rosiner og brente mandler, så hint av anis og lær. Smaken var preget av brent toffee, litt mandler, kaffe, ingefær, litt ingefær og malt. Avslutningen var lang og halvtørr, med malt, kaffe, krydder (allehånde, ingefær, kanskje litt pepper), toffee og litt epler. Med litt vann kom det til litt eiketre på nesen, sammen med aprikos, rosiner, mørkt kandissukker og et hint av lakris. Smaken ble mer ingefær- og toffeepreget, mens avslutningen fikk litt mer røde epler.

Dette var en flott Longmorn, med mye malt og særlig krydder. Selv har jeg ikke noe i mot krydderpreget whisky, men noen vil nok kanskje mene at dette er litt for mye av det gode. Glad jeg sikret meg et par flasker av denne!

Karakter: 90/100

(Takk til Daniel!)

[tastecocktails]

Inventing new cocktails with Van Wees at the Oliver Conquest

Last Friday I was invited to Judge a cocktail competition at the Oliver Conquest (a fantastic pub near Aldgate with over 150 gins on offer) run by Amathus Drinks and Van Wees. In the end, I threw a few new cocktails into the ring as well. Here are my weird creations:

The Van Violette

This was my actual competition entry. I rarely use St Germain but wanted to give it a go, and liked the idea of something short and floral. I think it turned out pretty well!

40ml Van Wees Three Corners Gin

20ml St Germain Elderflower Liqueur

20ml Bitter Truth Violet Liqueur

20ml Lemon Juice

Rose petals to garnish.

Stir all ingredients except rose petals in a mixing glass with ice. Fine strain into martini glass and drop petals on top.

Un-named  (or "The Chocolate Fish" if you don't need your names to be appetising)

Based on the well-known chocolates "Rose & Violet Creams", this is a sweet and syrupy mix of rose, violet and cherry chocolate liqueurs, lengthened and balanced by gin and lemon juice. The chocolate garnish really adds to the drink purely by its smell as you sip it. remarkably it tastes completely different without it.

25ml Van Wees Three Corners Gin

10ml Bitter Truth Violet Liqueur

10ml Van Wees Rose Without Thorns

10ml Van Wees Heaven on Earth (cherry/chocolate)

25ml Lemon Juice

Build in a glass over ice and stir. Garnish with lemon slice and chocolate square.