Nye tider - en kort oppsummering av situasjonen post-Juve
Lørdagens tap mot Juventus er noe man helst skulle forbigått i størst mulig stillhet. Det hadde på forhånd blitt beskrevet som sesongens viktigste kamp, og det har den blitt, selv om det ikke er på den måten alle fiolette helst hadde håpet.
Det har vært tett blant lagene rundt midten av tabellen, og for bare noen uker siden snakket de aller mest optimistiske om at Fiorentina kunne komme opp og snuse på en EL-plass. Dét håpet var nok kanskje aldri spesielt realistisk, men laget hadde fortsatt alle muligheter til å komme ut av årets sesong med en flik av stolthet i behold. Nå er den sjansen forspilt én gang for alle. Forestillingen mot de sebrakledde var pinlig, skammelig, latterlig. Den markerte det absolutte nullpunkt i Fiorentinas historie under det sittende regimet. Det var den største ydmykelsen siden nedrykket og konkursen i 2002.
Tabellmessig sitter Viola nå bare seks poeng unna Lecce på 18. plass og nedrykk til Serie B er en helt reell mulighet. En rask titt på det resterende kampprogrammet viser at vi fortsatt har til gode å møte Milan (borte), Roma (borte) og Inter (hjemme). De siste par kampene, borte mot Lecce den 6.mai, og hjemme mot Cagliari i serieavslutningen den 13. ligger an til å bli to vaskeekte bikkjeslagsmål for å unngå nedrykk. Med tanke på den manglende kamp- og vinnerviljen spillerne har vist hittil denne sesongen er det all grunn til å tvile på om man vil komme helskinnet gjennom slike vinn-eller-forsvinn-oppgjør. For å være sikre på overlevelse behøver man det som på godt norsk kaller en "samling i bånn". Spillere som ikke ser ut til å ha noe høyere ønske enn å komme seg bort fra alt som heter Firenze og Fiorentina må overbevises om at det er i deres egeninteresse å gjøre det de kan for å sikre klubbens overlevelse i Serie A. Det blir først og fremst Delio Rossis oppgave.
Like viktig vil det imidlertid være det som for tiden skjer utenfor banen. Det kan være duket for epokegjørende endringer i klubbhierarkiet. Etter Juventus-kampen gikk ledelsen ut med nyheten om at Pantaleo Corvino ikke ville få fornyet kontrakt, en beslutning som visstnok hadde blitt tatt like etter at januarvinduet stengte. Spekulasjonene går allerede høyt om hans erstatter og Pietro Leonardi (Parma), Gabriele Oriali (ex-Inter) og Rui Costa (Benfica) har blitt nevnt som noen av de mest aktuelle kandidatene. Mange mener dog at det trengs langt mer omfattende endringer enn et enkelt skifte av sportsdirektør. Det har ikke vært noen hemmelighet at Corvino hadde alt for stort ansvar i sin rolle, og at han enten ikke var flink nok, villig nok eller fikk mulighet nok til å delegere arbeidsoppgaver. Spørsmålet er om denne typen sentralisering av makt i det hele tatt er noe som fungerer i en moderne fotballklubb. Mye tyder på at det som behøves er en omstrukturering av de administrative funksjonene i klubben. Det meste henger imidlertid på brødrene Della Valle og om de har energi og motivasjon til å gå løs på en ny syklus etter at Prandelli/Corvino-æraen nå er ugjenkallelig slutt.
En ting som i alle fall er helt sikkert er at betingelsene for en nysatsning vil være bedre dersom den foregår i Serie A og ikke B. I den forstand starter revolusjonen allerede på søndag kl. 15:00, idet Delio Rossis gutter løper ut på gressmatta på Marassi for å møte Frey, Gilardino, og resten av Genoa.
annaxmalina
dededos
kianamaiart
yousharknotpass
prguitarman