mirerittet

Blogging fra MIRE-re (Miljø- og ressursfagstudenter, UiB) på utveksling ett eller annet sted i verden.

[dittbestemireritt]

Tenker masse tanker

Jeg er i det litt filosofiske hjørnet i dag. Jeg er ikke så veldig flink til å være skriftlig filosof. Jeg tror jeg er flinkere til å filosofere inni meg. Jeg synes iallefall jeg høres smart og reflektert ut i mitt eget hode, men så skriver jeg det ned og så kommer det ut som klisjéfylt fjas. Jeg drister meg til å prøve på noe smått filosofisk likevel. For jeg har faktisk gått rundt og tenkt på masse ting i det siste. Nå som jeg har bodd her en stund, ikke lenge, men en stund, legger jeg mer og mer merke til små og store forskjeller mellom Norge og Canada. Ikke bare landene i seg selv, men også meg i Norge og Canada. Jeg har blitt høfligere. Jeg sier takk til alt mulig. Jeg har sluttet å si WHAT? når folk spør meg om noe og jeg ikke skjønner hva de sier (jeg veit, jeg ble/blir flau av meg sjæl). Jeg sier unnskyld meg. Jeg har blitt mer opptatt av andre ting enn miljø og klima. Jeg har lagt det halvveis på hylla, og det er litt digg. Det er så slitsomt å bry seg hele tiden. Jeg har begynt å bry meg om andre ting, da. Urfolks rettigheter for eksempel. Jeg tar et fag som handler om Inuit i Nunavut. Nunavut er et nyopprettet territorium nordøst i Canada. Vi lærer masse kule og interessante og spennende og triste ting fra en professor som har kuttet bort tær og forteller om når han jaktet sel for første gang og som røyker pipe og viser oss bilder på overhead. Jeg blir plutselig konfrontert med at Norge har urfolk også. Og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal tenke om det. Det er så mange ting jeg ikke vet om Norge.  En ting som jeg aldri har tenkt på før er valgsystemet i Norge. Jeg har tatt det for gitt. Jeg synes det representerer meg og andre mennesker i Norge på en OK måte. Jeg har ikke engang reflektert over dét før, inntil vi hadde forelesning om ulike valgsystemer og foreleseren begynte å disse det norske valgsystemet (OK han snakket om svakheter med proporsjonal representasjon veldig generelt men det føltes som dissing rettet mot meg og min hjemstat). Jeg har tenkt mye på Norge som en nasjon. På hva det betyr å være norsk. På hvordan måten jeg føler meg norsk på ikke er representativt for så veldig mange. På at det er helt fucka at vi bare tok over et land og bestemte oss for at her skal vi bo og så eksisterte det folk der fra før. Jeg tenker på alt mulig rart på en gang. Jeg tenker på om jeg egentlig vil være del av et kapitalistisk, globalisert samfunn med overvåkning, undertrykking av minoriteter, profittjaktende multinasjonale selskaper som driter i alt som er godt i verden bortsett fra sjokobaren og brusen og burgern de selger, økende inntektsforskjeller, forurensning, masseutryddelse av arter og økende klimaendringer. Og jeg tenker på at jeg er del av det. Samfunnet. Kapitalismen. Jeg er en hvit middelklassejente og jeg bidrar til undertrykkelse, barnearbeid, klimaendringer, profitten til multinasjonale selskaper, forurensning, masseutryddelse av arter. Sånn er det bare. Men det er jævla trist. Hva er vitsen. Verden går til helvete, tenker jeg. Men så kommer jeg inn døra i huset mitt og får tatt meg en matbit og drikki litt vann og så går det greit igjen. Jeg vil iallefall prøve å minke min del i det hele.

- Eline

[dittbestemireritt]

MIDTERMS

Hei. Nå har jeg midterms-periode. Jeg veit at midterms i teorien er kjempebra, det er jo egentlig tullete at man får karakter basert på én dag i semesteret. Men det føles ikke kjempebra akkurat nå. Det er skikkelig hektisk å ha undervisning samtidig som man må øve intenst på en eller annen test. Hodet mitt eksploderer snart. Akkurat nå sitter jeg egentlig og skal øve til min første biologitest noensinne. Det er ganske spennende på ett vis, men jeg må innrømme at biologi er tørrere enn jeg trodde. Det er mest pugging av rare ord og ting i dyr/planter/bakterier og sånt som jeg finner ganske uinteressant. Men så har det sine lyspunkt, sånn som når vi får se videoklipp som dette https://www.youtube.com/watch?v=eS-USrwuUfA eller dette https://www.youtube.com/watch?v=q5ZQH2Uzpew i forelesningene, eller når jeg får se på kule ting i mikroskop. Digger mikroskop. Hvis jeg blir millionær skal jeg kjøpe meg mikroskop og finne rare ting i naturen eller i boligen min eller maten min og se på det.

Uansett. Montreal er digg. Engelsken kommer seg, jeg har blitt bedre kjent meg folka her, og jeg har gjort mye gøy. Det har vært mye å gjøre på universitetet, men har likevel fått tid til å sjekke ut litt av hvert. Jeg har blant annet vært på kattekafé, var på apple picking på en gård for noen uker siden, feira Thanksgiving, og i dag var jeg på keramikk-kafé (malte kopper og kar mens vi spiste kake og drakk kakao). Og så er det litt enklere å eksistere når man ikke har identitetskrise hele tiden. Jeg måtte på en måte “georeferere” identiteten min litt, feste den fast i tid og rom (sorry, livet mitt består for det meste av pugging av fagterminologi nå og jeg blir ikke et bedre menneske av det). Jeg koser meg, rett og slett. Blir bedre i ishockey for hver gang vi spiller, har lært meg pittelitt fransk, jeg skal feire jul i Vancouver med en venninne og hennes venninner, feire nyttår med Ivy (hun var på utveksling i Lofoten på VGS) og så skal jeg til USA og Niagara Falls og alt mulig. Høsten her er utrolig fin. Alle trærne har så kule farger! Gule, røde, grønne blad. Det har begynt å regne og det minner meg om Bergen. Jeg liker regn. Har kommet i en fin balanse mellom at alt er nytt og at ting er kjent. Derfor er det litt trist at jeg skal reise hjem om kun to måneder. Tida går så utrolig fort!! Samtidig gleder jeg meg innmari mye til å se alle jeg kjenner i trynet igjen. Blanda følelser. Hele tiden. Men det er gøy. Blir dessverre ingen bilder nå. De kule bildene får dere seinere når jeg får dem. - Eline

[dittbestemireritt]

Opp og ned

Montreal er en kul by. De siste ukene har jeg fått sett litt mer av hva Montreal har å by på. Har vært på Picnik Electronik (en slags utendørs festival som man kan dra på hver søndag), vært på noen barer og utesteder, sett på amerikansk fotballkamp med McGill vs. Concordia (lag fra annet uni i Montreal. McGill tapte), klippet håret, spist bagels, hosta exchange student fest, vært på flere kule bruktbutikker (om du noensinne befinner deg i Montreal, gå til Eva B!), sjekket ut metroen, og har spist poutine, Quebecs “provinsrett”. Den består av french fries, brunsaus og ost (i enkelte tilfeller rar, gummiaktig ost). Det er en litt merkelig rett som kan smake veldig godt, men også skikkelig dritt, og jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner greia enda.

Var vitne til at McGills redmen tapte mot Concordia, den lokale rivalen. Forstod ca. 10-15% av det som foregikk på banen.

En av folka i huset vårt (nå er vi totalt 12 stk. fra alle verdens kontinenter bortsett fra Afrika og Antarktis) bestemte seg for å arrangere utvekslingsfest. 

Noen dager etter at jeg klagde på manglende parker dro vi til denne parken som befinner seg ca. 7 minutter fra rommet mitt. Den er veldig stor, det er masse aktivitet der og den har blant annet en kunstig innsjø!

Utsikta fra basilikaen Saint-Joseph på Mont-Royal. Lenge har jeg lurt på hvorfor de fleste her kjører med gigabiler, og formen på landskapet gav meg dessverre ingen svar.

Poutine. Denne var ikke særlig god.

Forrige helg var jeg på kanotur med Outdoor Frosh i nasjonalparken La Maurice. Frosh her er som en fadderuke, men det er valgfritt å delta og du melder deg på (og betaler penger) for det du ønsker å delta på. Her har de ulike Frosh for hvert fakultet, men i tillegg frosh for dem som ønsker å gjøre noe utendørs, for flere ulike religiøse grupper og frosh for radikale, alternative mennesker. Det er ganske kult! Kanoturen var innmari fin å være med på, og det var skikkelig, skikkelig digg å komme seg bort fra byen og den kjære firefeltern utenfor vinduet mitt.

Som vi alle smertefullt fikk erfare måtte vi bære kanoene på land innimellom for å komme fra en innsjø til en annen. Dette kalles “portaging”, og gjøres med en eller to personer. Totalt bar vi hver kano ca. 8 km. i løpet av turen. 

Tirsdag denne uka begynte jeg på universitetet. Endelig, faktisk. Har gledet meg til å finne ut hvordan det er å være student ved McGill. Så langt føles det litt som VGS. Noen av fagene har “overraskelsesquizzer” for å få folk til å møte opp på forelesninger, og flere av fagene har såkalte “readings” til hver forelesning, og man må skrive spørsmål og svar til disse og levere inn slik at foreleserne vet at vi har gjort det vi skulle. Jeg vet ikke helt om jeg liker det akkurat nå, men jeg vet at jeg kommer til å være glad for det når prøver og innleveringer kommer. Det som er veldig positivt med undervisningen her er at det ikke kun er én eksamen i fagene - de fleste fag har enten midterms, flere småprøver i løpet av halvåret eller flere innleveringer og essays. Men arbeidsmengden her kommer definitivt til å bli større enn ved UiB, spesielt siden jeg må ta fem fag og er vant med tre. Selv om jeg har hatt det veldig fint og spennende så langt, må jeg innrømme at det ikke alltid er like kult å være på utveksling. Før man drar har alle, inkludert en selv, en forventning om alt kommer til å være fantastisk og kult og nytt, og at man får masse nye venner og har det gøy hele tiden (ja, jeg overdriver litt her, men det er jo dette man hører om og ser fram til!). Jeg bor sammen med veldig kule folk, og jeg har flere bekjente som er veldig greie, men det er ikke det samme som hjemme. Jeg savner å ha et stabilt sosialt nettverk og nære venner, og siden jeg ikke en gang har vært her en måned så er de fleste vennskapene fortsatt ganske overfladiske. Av og til er det også vanskelig å holde energinivået oppe og være seg selv i møtet med masse mennesker som jeg ikke kjenner i det hele tatt. Jeg føler meg i hvert fall litt alene innimellom. Men så er jeg jo tross alt på et annet kontinent enn alle folka jeg bruker å henge med. Uansett, det går seg sikkert til etter hvert. Jeg har meldt meg på et ishockeylag, og skal spille “recreational icehockey” i den dårligste ligaen på universitetet. Det blir gøy, tror jeg! Og hvis dette mot formodning skulle bli de verste fire månedene i mitt liv, vil jeg sikkert sette dobbelt så mye pris på resten av livet. Hæsjtægg lifequotes. - Eline (Elina/Elaina. Navnet mitt er ikke særlig engelskvennlig)

[dittbestemireritt]

Bonjour hi!

Nå er jeg endelig i Canada! Det er litt rart, men samtidig litt selvfølgelig. Jeg har jo forberedt meg på dette siden februar. Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan det er å være her og hva som er annerledes fra Norge og alt sånt, men jeg har ikke så mye å fortelle. Akkurat nå har jeg ikke starta på studiet, og jeg omgås kun studentene jeg bor sammen med, hvorav fem er utvekslingsstudenter og én er canadier. Det jeg har drevet med de siste dagene er spising, soving og shopping. Ikke så veldig spennende med andre ord.

Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg skriver dette blogginnlegget (det gjør egentlig jeg også), men jeg har noen småting jeg har merket meg. Siden det ikke bare er fransktalende her, men mange som har engelsk som morsmål også, sier de fleste “bonjour hi” til meg i butikker. En annen ting man legger merke til med en gang man kommer hit, er at det er sjukt masse biler og sjukt mange felt for biler. Det er skikkelig irriterende, spesielt for mennesker som meg som liker ideen om å ha en framtid med stabilt klima. Siden jeg ikke har gått så innmari mye rundt har jeg heller ikke sett så mange parker. Jeg trodde det skulle være flere. Men det er i hvert fall trær i alle gatene, og det er veldig fint. IKEA her er lik den som er hjemme. Tror kanskje jeg tar meg en tur dit når jeg får hjemlengsel. 

Så jeg har altså ikke gjort så mye kule greier og har så langt ikke funnet ut av så masse ting om hvordan det er å være utvekslingsstudent i Canada. Har ingen spesielt oppsiktsvekkende tanker om livet heller. Men jeg har blitt bedre kjent med 6 av de totalt 12 personene jeg skal bo sammen med dette halvåret. Jeg har også blitt litt bedre på å snakke og tenke på engelsk, men det er fortsatt litt vanskelig å slenge seg på samtalene mellom flere personer. Man blir hakket mindre sosialt kompetent av å snakke på et annet språk. Uansett, jeg tror det blir interessant og gøy å være her! Jeg gleder meg til de kommende ukene - da starter ting opp her og jeg skal blant annet være med på en tredagers kanotur som jeg tror blir dødsbra. Au revoir! - Eline

[dittbestemireritt]

Rum and coconuts, bonfire and shooting stars

Sigatoka har noen majestetiske sanddyner ved sjøen. For to uker siden hadde en av oss 30-årsdag, og hans bursdagsønske var å ta en øl på et fredelig sted mens han så på sjøen. Vi så det derfor som uunngåelig å overnatte i disse sanddynene og lage bbq. Vi hamstret masse mat, fijiansk øl, et par flasker rom og selvplukkede kokosnøtter. Grill, ved og campingutstyr droppet vi, men ekte vikinger som vi er, tok det ikke lang tid før vi hadde tre bål, varm mat og ly for natta. (Med bittelitt hjelp fra en lokal.) Det at maten var full av sand og at vi kun hadde håndklær å sove på, ble fort glemt da kokosnøtt på kokosnøtt ble åpnet og fylt med rom. Legg til en fullstendig stjerneklar himmel, melkeveien rett over oss, utallige meteorer og herlige mennesker, så skjønner man at jeg ikke kunne sove mer enn 1,5 time den natta.

[dittbestemireritt]

BULA VINAKA!

NB: Jeg-nyter-livet-bildemixen kommer under teksten! NB 2: Bula betyr “life” og er måten man hilser. Vinaka betyr takk. Bula vinaka betyr noe sånt som “et varmt hallo”!

Livet 18° sør for ekvator er ganske så annerledes enn 60° nord. Flaggermusene her er like store som måker og de er overalt. Ganske hyggelig, egentlig. Men myggene her er ikke hyggelige. Fy søren, så hissige myggestikk man får. Noe jeg ikke klarer å komme over er at jeg ser på en annen stjernehimmel enn dere. Jeg finner ikke igjen de kjente stjernetegnene! Som jeg skal kose meg med å bli kjent med de. Andre ting som er rart: månefasene er opp ned, det er venstrekjøring, tilnærmet alle hilser på hverandre og nesten alt beveger seg i Fijitime.

Det er få ting jeg savner med Norge. Kan telle det på én hånd: ORDENTLIG KAFFE! Fiji er infisert av pulverkaffe.

Ovn og stavmikser!

Friheten på universitetet. Her er det masse obligatorisk oppmøte og innleveringer underveis. Nesten som å være på videregående igjen.

Det er mye mer jeg IKKE savner: Den norske sommeren. Plutselig syns jeg det er kaldt om det er 23 grader på kvelden her. Tropenatt i Norge = vinternatt i Fiji.

De norske kinoprisene! Her koster kino 24,-. Mhm.

Har allerede nevnt det. De kjedelige bussturene. Her er bussene fargerike, åpne og spiller skikkelig feel good-reggae-musikk.

De stive restaurant- og SiB-kantineprisene. En sandwich på campus her koster 4,-, og en stor middagsporsjon i food courten koster gjennomsnittlig 32,-! Når vi verken har stavmikser eller ovn i leiligheten, er det lett å ta middagen ute.

Å vaske; VI HAR VASKEDAME!!

Taxiturene hjemme. Nå er instinktet mitt at en taxitur på FJD 8 er dyr (32,-).

Innadvendtheten. I Fiji sier alle BULA og er oppriktig interessert i hvem du er.

U.Pihl og Hangar’n. Her leser man i bungalower (kalt buré i Fiji)! Eller i en hengekøye ved stranda:

Jeg-nyter-livet-bildemixen:

Nananu-i-Ra var en ganske idyllisk øy:

Landsbyene og velkomstseremoniene man må gjennom for å få komme på besøk skal få et helt eget innlegg litt senere:

Føler oss rike på Grand Pacific Hotel:

Regnskog, jungel, skjell og kreps er gøy:

[dittbestemireritt]

I helga var jeg og fijitime ett og samme konsept.

[dittbestemireritt]

Fiji

Dette var den aller første vennen jeg fikk i mitt nye kollektiv. Han trives i kjøkkenskapet, er veldig trofast og har mange energiske søsken. Det er også veldig folksomt på badet. Jeg kommer til å bli godt kjent med mauroppførsel mens jeg sitter på do, for å si det sånn. 

Neida, joda, men ja, Laucala campus er virkelig noe for seg selv. Jeg bor i frodige, tropiske omgivelser, med unike leseplasser som jeg nesten ikke kan vente med å teste ut. Og om man trenger en lesepause, er det ikke tvil om hvor den tilbringes (Universitetet i Bergen, du har kanskje fått deg en konkurrent): 

Det er en opplevelse i seg selv å ta bussene her i Suva! For 70 cent (2,5 kr) får man en busstur i en skranglete, fargerik buss uten vinduer, som spiller vestlige popsanger med den nyeste reggae-mixen. Man blir virkelig i godt humør.

Suva har det største frukt- og grøntmarkedet jeg har sett. Her er det hvertfall ikke noe som heter Norgesgruppen, Coop og Rema. La det forbli slik.

Jeg er veldig fornøyd.

[dittbestemireritt]

Pakkeangst

BULA! Det skjer på lørdag. Tenk det. Om nøyaktig to døgn er jeg godt i gang med en 33,5 timers reise til den andre siden av kloden. Fiji. Tropene. Et såkalt paradis. Her hjemme i Hurum raser timene forbi uten at jeg klarer å ta det seriøst. Kommer aldri seriøst i gang med pakkinga. Rommet mitt består av et hellig rot. Alt jeg har lært om pakking kan jeg bare glemme. Ullundertøy, ullsokker, allværsjakke, gamasjer, turbukse. Gamle pakkelister er ubrukelige. Trenger vel bare noen sommerfiller, eller hva? Hva er essensielt når man skal bo i tropene i et halvt år????? Slangegift og kakerlakkspray? Hjelp. Alle råd mottas med et stort vinaka. 

[dittbestemireritt]

Innlegg fra MC H. Skypet med Eline i går. Eline er KUL. Vi ble enige om at våren 2017 skal vi lage rappegruppe, så det er bare å sette i gang beat- og rimtreninga (finnes masse på youtube). Vi skal rappe om politiske saker. Alle må også finne seg sitt MC-navn. Mitt er som dere ser MC H (h-en uttales på engelsk). 

God mandag. Beijo fra Brasssil

[dittbestemireritt]

Hjølp, vi utveksler!

Dette er en blogg som følger livet til noen helt normale studenter fra Universitetet i Bergen som er på utveksling i utlandet et sted. Vi studerer alljihop Miljø- og Ressursfag (MIRE) og har derfor bestemt oss for å skrive blogg sammen og gi deg ditt beste mireritt. Følg med!  PS: Oppdateringer begynner ikke enkli før den første av oss drar til utlandet, og det er fortsatt en stønn til. Så ikke følg med så mye nå da, spar det til seinere.