Drøm, Benedicte @droembenedicte-blog - Tumblr Blog

Jeg leser bøker etter bøker, og bruker all tid på å bli klok. Men for hva? Hva skal jeg med et hode fylt av tall som ikke henger sammen og ord ingen bruker? Hvor går egentlig grensen mellom dum og smart, og når er man for mye av en av de? Mulig jeg er for smart på feil måte, eller for dum på riktig måte. Det får jeg aldri vite når blikket er festet til teksten jeg tror gir mening, som skal svare meg på alt. I virkeligheten rekker jeg ikke å tenke lenge nok til å stille spørsmål. Fyller på, fyller på, fyller på. Enser ikke at det er evig tomt, eller overfullt. Ikke plass til mer. Må få mer tid til å rydde plass til alle tankene.

Frokost med han høye

Ute er det fremdeles mørkt Regnet høljer ned Vinden kaster alt over ende Lavvoen faller sammen Morgenen som begynte Så tung og håpløs Snus opp ned Når han smiler Skyene flykter Havet stilner Blomstrene danser Februar blir til Mars Vi kler av oss vinterklærne Leter frem alt vi har gjemt Under tykke skjerf og store gensere Blotter oss Helt nedstrippet Avslører gåsehuden meg (jeg er kald) Men det går bra Han varmer Han er Det første vårtegnet (hvis noen andre leser dette og lurer på hva i all verden som skjedde mellom oss, så bare åt vi frokost sammen og snakket om været og følelsene årstidene gir oss. Ingen klær ble kledd av)

Beskjed til meg selv: Tiden er inne

Det er på tide å våkne Forlate dvalen Åpne øynene Jeg har vært blind Studer speilbildet Se meg Spiss ørene Ikke steng ute Stemmen min Hør meg Børst vekk støvet Dra frem håpet På at jeg kan forandre Tro meg Let høyt og lavt Dypt og bunt Nært og fjernt Finn meg Tiden er inne for å Forstå at Jeg er så mye mer Elsk meg.

Voks opp

(klokken er 03:36) Men herregud Nå må jeg skjerpe meg

Pakke kofferten Forlate eventyrland

Flytte inn i det virkelige Voksenland

Der hvor lengsel forblir fjerne drømmer og livet bare fucker med deg Virkeligheten slenger deg i bakken Moser trynet ditt mot grusen

«Voks opp» Forlanger den Men egentlig Får du en ny venn: Skuffelse

Du vender deg til Det lille du får Og hvis du er heldig får du holde i Barnetroen

Den som sier «Kanskje en dag, Kanskje noe stort»

Prinsesse Benedicte må ikke glemme At kronen er laget av plastikk Slottet av lego Leken var god Så lenge den varte (Alt var fantasi)

De voksne hadde rett når de sa «Er man med på leken Må man tåle streken»

Streken er nådd for lengst Visket vekk all uskyld

Ingen prins kommer for å redde meg Jeg er på egenhånd Han ble skremt bort

For faen, er voksenlivet skummelt

Hjelp Til og med de gamle er fremdeles redde

“Jeg liker deg” “Jeg liker deg også” Tenk om det bare var så lett

gi slipp

“nån gang så skinn det gjennom vinduan såran leges øyan våkne litt

det bankes på døra som har vært stengt så lenge "kem e der?" "det e meg, håpet. slipp meg inn"

*og litt på gløtt kan eg se lyset "men kjære deg mørket har bundet meg fast eg kan ikke gi slipp."

dunk dunk “du treng ikke gi slipp, eg kan hold deg”

"men eg vil stå på egne bein” “ingen bør treng å stå aleina når vi kan stå i lag”

og det e kanskje et poeng at 7,3 milliarder menneska ikke vart skapt for å vær aleina.

For meg har våren alltid vært idyllisk Som himmel på jord. Fred. Stillhet. En ny start. Lys i enden av en mørk vinter. En tid for nye friske tanker; Et friskere sinn. Et friskere jeg (mentalt).

Men for deg vasker den vekk tryggheten vinteren alltid har gitt deg. Den kler deg naken Skylder deg vekk Vekk fra isolasjonen av snø Og ut på bar asfalt som skraper opp gamle arr

Jeg har tatt frem favorittjakken min som passer fint til våren, La meg få bre den om deg Se varmen spre seg gjennom hele deg

Nei, Ikke løp fra meg

La meg få være din vinter; din trygghet

den umulige drømmen

Tenk, Om nån kunne se tvers gjennom meg Og elsk meg for det om For min ustabilitet Usikkerhet Alle uting Men også mine drømma Håp Tanka Lidenskapa Men det bi nok aldri å skje Når ikke eg sjøl klar det

#meg

byhk

20aliens-deactivated20200625

quotemadness

I hate the idea of lonely. And I hate the reality of attachment.

Reyna Biddy (via quotemadness)

edderkopper i lungene

Pust inn, pust ut. Ah. En ny duft er i vinden. Et friskt vindkast av han slår i mot meg. Treffer meg akkurat hardt nok til at jeg må kjempe litt for å holde balansen. Må finne noe å holde i. Trenger bakkekontakt. Hvis ikke blåser jeg avgårde.

Duften fyller tomrommet i lungene. Der har det vært tomt så lenge at edderkoppene har startet sin hundrede runde i poker. De har fylt tomrommet med alle slags møbler og rom å bo i. De ventet vel heller ikke at noen nye skulle komme. At noen skulle klare å fylle lungene med så mye som et lite pust. Jeg kan ikke klandre dem, jeg hadde heller aldri trodd det. At han skulle være så fin. For meg. Bare meg.

Alle har sine gjemmested, plasser der kan gå inn i seg selv og føle seg trygge. Noens er dypere enn andres. Noens er åpne, andres lukkede. Noen store som en hall, andre små og ikke mer enn en liten krok. Noen slipper andre inn og lar dem gjemme seg der og finne trygghet. Noen låser døren og kaster nøkkelen. Stenger seg inne. Gjemmesteder er noe av det mest intime vi har. Trygghet er viktig for å leve. Puste skikkelig. Om gjemmesteder var plassert en plass i kroppen ville de vært i lungene. Dypt nede der hvor pusten kommer fra. Der er gjemmestedene. Når vi kryper inn i dem puster vi godt og tungt. Ingen slipper inn. Ingen slipper ut.

Jeg har ikke pustet på lenge. Rekker ikke gjemme meg. Klarer ikke åpne meg døren inn dit for meg selv en gang.

Pust inn, pust ut. Ah. Mine gjemmesteder er så enslige at edderkopper har flyttet inn. De danser i edderkoppnett de har brukt lang tid på å lage. Jeg vet ikke hva de danser. Kanskje litt vals og til og med salsa. De danser nok ikke alene. Til og med de har funnet seg andre edderkopper som de kanskje er ekstra glade i. De danser sammen som om de er de to eneste i verden. Det er alt som betyr noe. De to. (Oss to. Deg og meg.)

De skaper liv i den stusselige kjellerleiligheten i lungene mine, full av støv og edderkoppspinn. Hybelkaninene har tatt med seg duker, gulvtepper og gardiner for å forsøke å samle sitt eget støv, så lang tid har det gått.

Så lenge har det vært siden sist noen kastet et pust ned i lungene mine, ned i gjemmestedene mine. Så lenge er det siden noen kom så nær.

For det er kanskje det som er greia når man sier noen tar pusten fra deg. Når øynene deres møtes, og du bare kjenner det i kroppen at han når helt inn. Han ser tvers gjennom deg. Han klarer faen meg å dra fram de hemmelige nøklene og låser seg lett inn som bare det. Klatrer ned i gjemmestedene dine og utforsker hele deg. Dine innerste hemmeligheter. Tryggheten din. Han ransaker deg. Tar deg på fersk gjerning. Faen. Du slipper ikke unna nå.

Pust inn, pust ut. Herregud. Jeg får ikke puste. Hva er dette for noe? Du er ute på dypt farevann. Gjemmestedene dine er oppdaget. Du kan ikke rømme.

Er det dette som kalles å bli tatt med storm?

"Pust inn, pust ut," Sier han. Med deg. Du innser at luften han blåser ikke er for å stjele luft, men han puster inn ny. Kan han være et nytt gjemmested?

#krøllbass

Soldager i januar Er noen av de fineste dagene i året Øyer som glitrer Snøen glitrer SÅ MYE FINT GLITRER Spesielt smilet ditt

Men det glitrer jo hele året

#rød

Dans med meg

Dans med meg Ett steg frem og ett steg tilbake Ikke se ned. Lukk øynene La kroppen flyte i takt med musikken Neimen har du sett, du danser. Tror du ikke på meg? Åpne øynene dine, se på oss. Vi danser Sammen

Neida, du ser ikke dum ut Du ser nydelig ut Øynene dine glitrer. Ja, mer enn stjernene over oss

Se, månene og stjernene skinner for oss

Ett steg frem og ett steg tilbake Er ikke dette fint? Er du nervøs? Det er jo bare meg (Jeg elsker deg.) Du er trygg Du kan støtte deg på meg Jeg har balanse nok for begge to

Nei, vær så snill. Ikke slipp. Ikke gå Dans med meg. Jeg kan vente

Andre dans Så ta hånden min, la oss løpe ut i naturen og danse under nattehimmelen som vi gjorde den gangen

Jeg kan nynne musikken Det trenger ikke være vals Bare to kropper som svinger frem og tilbake

Deg og meg Hendene dine rundt livet mitt Mine rundt halsen din De kan vandre om vi vil Kanskje munnen min stopper for å smake på din Eller for å smile Fordi det er oss to mot resten av verden Oss to Sammen

Jeg vet det ikke vil vare lenge Bare dans noen trinn med meg Vær så snill Jeg trenger det Jeg trenger deg

Er du usikker på trinnene? Jeg kan lede an Om du snubler, tar jeg i mot Jeg vet jeg kan Jeg har øvd Se

Jeg har ventet og lengtet På deg La oss vente sammen

Ventedans Jeg danser alene for tiden Foran speilet, på fjellet, i vannet Men aldri på jordet vi pleide å være Det er forbeholdt oss to Jeg venter bare på deg Er du klar snart?

Den siste dans Jeg danser ikke lengre, ikke en gang for meg selv Jeg synger ikke heller Drømmer ikke Jeg bare venter på deg

Du sa du trengte tid, men klokkene har sluttet å tikke gresset har sluttet å gro Hvor ble det av deg?

(Tiden har grodd fast i meg.)

Livet er ingen dans på roser, Men så lenge jeg får danset med deg er det godt nok.

Vil du danse med meg?

#krøllbass

Trending Blogs

Recently Viewed Blogs

Drøm, Benedicte