"Som det heter pĂ„ fint" antyder at presisjon er jĂ„lete, at fremmedord er til for Ă„ holde mannen i gata nede. At ingen egentlig er eksperter, at kunnskap er suspekt.  "PĂ„ fint" â en smĂ„lig, halvkvedet vise.
Det er ikke nedlatende Ä bruke presise uttrykk der det trengs. Men det er bÄde nedsettende og fordummende Ä kalle et presist sprÄk for "pÄ fint". Det mistenkeliggjÞr og latterliggjÞr.
Alle bransjer trenger et nÞyaktig ordforrÄd. Hvis det er greit Ä si "koke tÞmmer" men ikke "bioraffineri", fÄr jeg en sag der jeg trenger en skalpell.
Et lite eksempel: Jeg lager en bok for en kunde. Kunden ringer meg og sier at bokstavene pĂ„ omslaget godt kan vĂŠre store. Hm. Hva nĂ„? Dette er store bokstaverâŠ
âŠog dette er store bokstaver.
For Ä skille mellom store bokstaver og store bokstaver, kaller vi A, B, C etc. for versaler eller majuskler. a,b og c er minuskler.
Store bokstaver. Eller liten versal og stor minuskel, som det heter pĂ„ fint.Â
Faguttrykkene hjelper oss Ä komme til poenget. Diskusjonen blir mer fruktbar. Vi fÄr mer tid til Ä finne lÞsninger i stedet for Ä finne ut hva de andre rundt bordet mener.
Jeg vet ikke hvor Lundteigens bisetning kommer fra. Men det er lett Ä hÞre en forakt for presisjon og kunnskap, som er det jeg lever av. Og en politiker som ikke liker det jeg lever av, er det vanskelig Ä sympatisere med. Som det heter pÄ fint.
Tre ting jeg hÄper Drammenspolitikerne lÊrer nÄr de skal pÄ graffitikurs
I vinter skal politikerne i Drammen pÄ kurs for Ä lÊre forskjellen pÄ graffiti og tagging. Eller «kunst og hÊrverk», som Drammens Tidende kaller det. Etter kurset skal politikerne bestemme om BrakerÞyaveggen igjen skal Äpnes for graffitimalere. BrakerÞyaveggen var frem til 2003 en av de stÞrste utendÞrs veggene i Norge der alle som ville kunne male.
Her er tre ting jeg hÄper politikerne lÊrer i vinter.
1. Graffiti og tagging er to sider av samme sak og ingen av delene er kunst.
Tagging er en del av graffiti. Det er den raskeste (men neppe enkleste) mĂ„ten Ă„ skrive navnet sitt pĂ„ en vegg, en togvogn eller en dodĂžr.Â
Graffiti er veldig sjelden kunst. Det er en konservativ sjanger med lite nyskaping, med helt andre formĂ„l enn det vi kjenner som kunst. FormĂ„let er enkelt: Ă„ skrive navnet sitt pĂ„ veggen, slik at andre kan se det.Â
Graffitimalere har flere mÄter Ä skrive navnet sitt pÄ. For Ä forenkle, kan vi dele graffiti i tagger, throw-ups og piecer.
Streken i en tagg fÞlger strukturen i bokstavene, som i hÄndskrift. Her stÄr det Give Thed Marr. Taggen er som oftest utfÞrt med sprittusj eller sprayboks, og i en farge.
I en throw-up fĂžlger streken omrisset til bokstavene. En throw-up er som oftest utfĂžrt i to farger.Â
En piece preges av flere farger, mer planlegging, mer tid. Bokstavene gjĂžres gjerne mer tredimensjonale og forseggjorte.
2. Graffiti blir aldri borte.
Akkurat som duemÞkk, svevestÞv og helgefyll er graffiti en konsekvens av at mennesker bor i storbyer. Graffiti slik vi kjenner det i dag har eksistert siden tidlig pÄ sÞttitallet. Ideen om Ä skrive navnet sitt med spraymaling har spredd seg fra New York til hel verden, helt inn pÄ den norske flatbygda, pÄ fÞrti Är. Fenomenet kommer ikke til Ä forsvinne med det fÞrste.
3. En by uten graffiti er nok ikke en veldig gĂžyal by Ă„ bo i.
Hvis vi fikk til et storby uten graffiti, hvordan hadde vi klart det? Vi mÄtte hatt et gjennomkontrollert og gjennomstrukturert bysamfunn. Uten muligheter til Ä avvike fra et normert dagligliv, til Ä ta idiotiske sjanser. Pyongyang er garantert fritt for graffiti.
â
Det finnes masse dĂ„rlig graffiti og forsĂžplende tagging. SelvfĂžlgelig skal maling pĂ„ andres eiendom vĂŠre straffbart. Allikevel er jeg glad for at graffiti finnes. Graffiti forteller meg at det fremdeles er slinger i valsen. At det er mulig Ă„ sette spor etter seg.Â
PĂ„ Youtube blir Steve Angello (til hĂžyre)  i Swedish House Mafia «avslĂžrt». En stekare med kulemage som slenger rundt pĂ„ scenen, rĂžyker, drikker litt, og skrur pĂ„ mikseren en sjelden gang. Han jobber for lite, sier kritikerne hans, han er ikke ekte. Publikum, derimot, ser fornĂžyd ut.Â
Du trenger ikke vĂŠre ekte for Ă„ vĂŠre en DJ. SĂ„ lenge DJ ikke er en beskyttet tittel, kan til og med jeg kalle meg DJ. Kaller du deg rĂžrlegger uten Ă„ vĂŠre det, fĂ„r du svi. Men for «Designer» og «DJ» er det fritt fram. Folk som kaller seg «Designere» strikker luer, dekorerer lastebiler og leker seg med Photoshop for andres regning. «DJer» rĂžyker og gjĂžr hjertetegn til publikum mens musikken spiller. Det er det ikke sĂ„ mye vi kan gjĂžre med.Â
Folk kjĂžper design av designere som kaller seg designere, men som ikke kan de mest elementĂŠre begrepene i faget. Publikum kommer til Ă„ danse til ferdigmixede DJ'set sĂ„ lenge det finnes mennesker pĂ„ jorden.Â
Det gjĂžr ingenting.
Det er jo ikke som publikummet hadde danset til Carl Cox om Swedish House Mafia ikke hadde eksistert. De hadde nok sett Vassendgutane i stedet.
Det er opp til oss Ä velge og oppdra publikummet vÄrt. Det er vi som mÄ lÊre dem forskjellen pÄ design og «design», DJ og «DJ». Det finnes alltid dem som vil la nevÞen smelle sammen en logo for en pose smÄgodt, men dem skal vi ikke bekymre oss for. De er utenfor rekkevidde.
Jobben vÄr er Ä lÊre bort og dele sÄ mye av faget vÄrt at publikum skjÞnner hvorfor de skal betale oss for jobben vÄr. SÄ kan «Designerne» og «DJene» fÄ holde pÄ med sitt.
The Spiral bekrefter mistanken: Street Art er det kjedeligste jeg vet.
PÄ sÞndag var det premiere pÄ fÞrste episode av serien The Spiral. The Spiral er en street art-thriller bestilt av EU for Ä vekke interessen for kunst. Det er akkurat sÄ ille som det hÞres ut som. Det eneste The Spiral vekket hos meg, var motviljen mot street art.
Det finnes god og dÄrlig street art, lovlig og ulovlig. Den delen av street art som pÄstÄr at den er kontroversiell, er den som irriterer meg og kjeder meg. Den som tror den er oppsiktsvekkende og utgjÞr en forskjell.
Street art som kunstform fĂ„r mye godvilje pĂ„ kultursidene og pĂ„ P2, og blir sett pĂ„ som et meningsfylt alternativ til graffiti. For meg er street art noen ganger artig, men stort sett pretensiĂžst og forutsigbart. Innebygd i sjangeren ligger en pĂ„stand om at street art-kunstneren gjennom Ă„ endre andres eiendom kan pĂ„virke samfunnet. Det tviler jeg pĂ„ at den kan.Â
Hvorfor skulle halvfrekke krĂžssklepp i sjablongform endre verdens gang?
Street art-kunstneren er kulturgubbenes og kulturtantenes Robin Hood. Gentlemanstyven som frekt og elegant stjeler fra de rike til felleskapets beste, og samtidig setter fingeren pÄ all verdens urettferdighet.
Graffitimaleren «SchmÞ» sier det slik pĂ„ p3.no: «De som driver med det leker sĂ„ j*vlig artsy og sĂ„ digger folk nĂ„r de sprayer opp et bilde av Bill Clinton suge p**k». Jeg ville nok ordlagt meg anderledes, men poenget er at street art-sjangeren renner over av liksomkontroversielle motivkombinasjoner. Kronprins Haakon med bursdagskrone fra Burger King. Mona lisa med bazooka. Gjesp.Â
Gi meg heller graffiti. Med tagger, throwups og det hele. Der street art prĂžver Ă„ vĂŠre kontroversiell i motiver, er graffiti kontroversiell i handling. En forbrytelse uten vinning, uten mening for dem som ikke kan lese skriften pĂ„ veggen.Â
Graffiti prĂžver ikke Ă„ innbille meg at den kan forandre samfunnet. Den handler bare om seg selv, og mĂ„let er bare Ă„ spre navnet til graffitimaleren. Han (han er som oftest det) er sitt eget motiv. Det du ser er det du fĂ„r. Tagging, den raskeste formen for graffiti, blir ofte sammenlignet med hunders revirmarkering. Greit for meg.Â
Gi meg heller en sekstenÄring som skvetter pÄ lyktestolpene enn en kunststudent som tror at en sjablong kan redde verden.
P.S. Graffitimaleren Spair fra Berlin har laget et manifest mot street art. Vel verdt Ä lese (finnes dessverre bare pÄ tysk).
Jeg vet fint lite om kommunal forvaltning. Men sentrumsgatene eies av kommunen. Og i kommunen har noen bestemt at byen tar seg bedre ut med nok en skrotbod enn med en iskiosk.Â
Inntil i fjor sto en iskiosk i Tollbodgaten hver sommer. Eieren fikk ikke forlenget kontrakten, og i Är er plassen overtatt av en bod full av skrot. Med skrot mener jeg dragestatuetter, billige t-skjorter med «I ℠Arendal» og batteridrevne polyesterekorn. Ting som verken har noe med sommer eller Arendal Ä gjÞre.
Arendal har riktignok fĂ„tt en ny mobil iskiosk. En kiosk med former som hinter til 20-tallet og Miami, en kiosk som skinner selv pĂ„ en regnvĂŠrsdag. Et lite stykke Florida designet av Meyer Nordschau som kunne gjort Arendal til en ennĂ„ bedre sommerby, hvis den bare hadde vĂŠrt i sentrum. Men nĂ„r den blir stuet bort ved ferjeanlĂžpet pĂ„ RĂ„dhusbrygga, hjelper det fint lite. Den stĂ„r altfor langt fra Pollen, som er hjertet i Arendal sentrum. StĂ„r du i Pollen og er fysen pĂ„ en is, mĂ„ du ty til Kiwi.Â
Det er selvfÞlgelig ikke noe galt i Sandwich med skjevt papir fra Kiwi. Det smaker bare sÄ mye bedre med sorbet i kjeks. I hvertfall i sommerferien, og ihvertfall pÄ SÞrlandet.
Hvis jeg ikke klarer Ă„ lĂžse problemet, lager jeg et nytt problem. Det er jobben min.
Jeg ble ikke inseminert med sporen til en ide som skulle bÊres frem av en sprittusj. Det var ikke Guds finger. Det var ikke kunstneriske gener. Sammen med kunden prÞvde jeg Ä fÄ has pÄ problemet. Jeg pleier Ä ha en magefÞlelse pÄ hvor det er lurt Ä lete. Det betyr ikke at jeg er spesielt kreativ eller smart, men at jeg har gjort det noen ganger fÞr. Vi snudde og vendte pÄ problemet, helt til en av oss sÄ lÞsningen. Denne gangen var det tilfeldigvis meg.
Jeg har blitt en gammel mann og har skrevet et leserinnlegg om kunst i FĂŠvennen i dag.
Om det var et skytevÄpen WrÄnes hadde i tanken eller ikke, er ett fett. Hvis foreldrene i barnehagen ser et skytevÄpen, sÄ gjÞr de det.  Kanskje kunstneren og kommunen burde innse en liten skivebom?
Videre ser Pirolt: «Det er for galt om slike holdninger skal fÄ regjere, da kan vi gi opp alt som er interessant». Etter 22. juli har kombinasjonen barn og skytevÄpen fÄtt en ny og grotesk betydning. Dette mÄ kunsten forholde seg til. Hvis kunsten vil vÊre en viktig stemme i det offentlige rom, mÄ den ogsÄ lytte.
I et galleri kan kunsten leve pĂ„ egne premisser. Publikum velger selv om de vil besĂžke en utstilling. I det offentlige rom mĂ„ kunsten og publikum forholde seg til hverandre, enten de vil det eller ei. Hvis den ikke tĂ„ler menigmanns meninger, bĂžr den flytte hjem til galleriet.Â
(FÞrst publisert i FÊdrelandsvennen 23. mai 2012. Bilde fra nrk.no. HÄper det er greit.)
Logo Kompaniet (sic) fÄr kritikk i Aftenposten for Ä underminere designbransjen ved Ä tilby ferdig designet logo for 1500 kroner.
For det fÞrste. Arbeidet Logo Kompaniet skryter av er stort sett slett hÄndverk.
For det andre. Design er en tjeneste, ikke en vare. Et godt design er resultatet av en prosess (som ikke trenger Ä vÊre veldig tidkrevende) der kunde og designer har blitt kjent med hverandre og oppgaven.
PÄ hjemmesidene sine viser Logo Kompaniet et par som sitter i en sofa og kikker pÄ en rekke med logoer som flyter forbi. En god designprosess fungerer litt anderledes enn et besÞk hos Peppes Pizza. Et god resultat krever mye mer av kunden. Skal logoen hjelpe kunden Ä nÄ mÄlene og oppfylle ambisjoner, kreves det engasjement og tid av bÄde kunde og designer.
Bruker du pengene dine hos Logo Kompaniet, husk at det samme gjelder i designbransjen som for rÞrleggere, ferieturer og TV'er: du fÄr det du betaler for.
Etter at vi fikk vÄrt fÞrste barn kjÞpte vi en del ting fordi vi var engstelige. Mye skrot med forstavelsen «baby».
Alt babytingene fortalte oss, bare ved Ä ligge i butikkhylla, var at de lÞste problemer vi ikke hadde tenkt pÄ. Hvis vi ikke lÞste problemene (les: kjÞpte skrotet), kom babyen vÄr til Ä dÞ en grufull dÞd.
Kan du bade barnet ved 20 grader? Det stÄr «Cold», sÄ kanskje det ikke er sÄ lurt. Kan du bade barnet ved 34 grader? Det stÄr «Hot», men hvem vet. Best Ä vente til termometeret er over babystreken.
Mange av tingene vÄre er designet for Ä forbedre kroppen og sansene. En hammer er en sterkere knyttneve, en kikkert er et skarpere par Þyne.
Badetermometeret er designet for Ä gjÞre deg dum. Det er en parasitt som lever pÄ usikkerheten din. Det er bare Ä stikke fingeren i vannet for Ä kjenne etter, men det kan jo hende du tar feil.
Det eneste som er sikkert, er at du blir litt mindre selvsikker og litt dummere hver gang du bruker termometeret.
Hvis du ikke heter Andy Warhol og kunden din heter Mick Jagger, betyr dette:
Takk for at du kan jobbe for oss â Hei. Det er meg igjen. Du stĂ„r og lager middag ja. Men det er en ting du mĂ„ hjelpe meg med asapp. Ă nei. Bare send meg filene du. Jeg har photoshop.
GjĂžr hva du vil â Lag noe kult. Vi har med noen forslag. Kan du Photoshop? Jeg har photoshop. Vi trenger en logo i morgen. Kan vi forresten lage nettsidene fĂžrst? Det var ikke helt dette vi hadde forestilt oss. Kan du prĂžve noen flere ideer? Vi vil gjerne se den i blĂ„tt. I grĂžnt. I beige. Kan vi ha et bilde av en regnbue/skiftenĂžklene vi selger/en slags pil som signaliserer dynamikk/et tĂžft Ăžye i logoen? HĂŠ? Hvorfor ikke?
Hvor mye skal vi betale deg? â Glem det. Det var ikke helt dette vi hadde forestilt oss. 100 timer? Hva har du brukt de til? Dette kunne jeg ha lagd selv. Jeg har photoshop. Jeg har betalt allerede. Sender deg kvitteringen straks. I morgen. MĂ„ lete litt.
Opprinnelig skrevet for Making Waves-bloggen i 2009.
P.S. I brevet gir Mick Jagger Andy Warhol jobben med Ä lage coveret til «Sticky Fingers»-albumet til Rolling Stones. Warhol hoppet over Þnsket om et enkelt cover, og lagde et cover med en ekte glidelÄs.
GlidelÄsene Þdela platene inne i coveret, og skrapte opp albumene som sto ved siden av Sticky Fingers i platehylla. D.S.
FÞr de begynner Ä bygge, setter de seg ned for Ä tegne. De begynner pÄ hver sin tutomat. Skissene er ganske forskjellige. Grisungen har ett hull til gul brus, og ett til brus i andre farger. Reven tegner et plystringsrÞr. Brukeren kan velge mellom tut og plystring som belÞnning.
Reven og grisungen demonstrer her hvor effektiv riktig bruk av skisser er som designverktĂžy. Bill Buxton, forskningssjef i Microsoft, skriver i "Sketching User Experiences":
A sketch is created from current knowledge. Reading, or interpreting the resulting representation, creates new knowledge.
Bill Buxton skriver om flere fordeler ved Ä bruke skisser: De er raske Ä lage, de er billige, de trenger et begrenset detaljnivÄ for Ä kommunisere en ide. Skisser foreslÄr heller enn Ä bekrefte. Tvetydigheten som ligger i en skisse, gir mulighet for Ä lÊre og utforske.
Cecilie JÞrstad, elev ved Fyrstikkalleen skole i Oslo, stilte meg ti spÞrsmÄl om Ä jobbe som grafisk designer. Her er svarene.
1) Var det noe spesielt som fikk deg interessert i grafisk design?
Jeg har alltid vÊrt interessert i graffiti og tegneserier. At jeg begynte pÄ studiet var mer eller mindre tilfeldig. Det som fanget interessen min da jeg studerte, var typografi. Typografi er den delen av faget jeg liker best.
2) Hva gjÞr du for Ä bli bedre? Hvordan skaffer du inspirasjon, ogsÄ til eget/personlig arbeid?
Jeg leser fagbĂžker og noen blogger, snakker med andre designere og ser pĂ„ dokusĂ„per pĂ„ TV3 . Folk flest jobber pĂ„ PC, ser pĂ„ Paradise Hotel og gĂ„r spiser Grandiosa. Det mĂ„ vi forholde oss til.Â
3) FĂžler du det er hard konkurranse for Ă„ lykkes i bransjen?
Det spĂžrs hva du mener med Bransjen og Lykkes. Man kan jobbe som grafisk designer pĂ„ mange nivĂ„, bĂ„de faglig og i en bedrift. Det er hard konkurranse for Ă„ bli synlig og anerkjent i bransjen, og det er vanskelig Ă„ fĂ„ de jobbene som fremstĂ„r som mest attraktive.Â
4) Hva er viktig Ä tenke pÄ fÞr du starter med et nytt prosjekt?
GI kunden det de trenger, ikke det de Ăžnsker seg. En god lĂžsning krever et godt problem. Lag mange skisser. Vent med Ă„ bruke Macen. Blyanten er det raskeste verktĂžyet vĂ„rt.Â
5) Hvordan kan en bli bedre i grafisk design?
se svar pÄ 2)
6) Er det vanskelig Ä fÄ jobb som grafisk designer?
Ja og nei. Det spÞrs pÄ kompetansen din. Grafisk design er et mangfoldig fag. Jeg jobber mest med web og identitet. Andre er gode pÄ Ä designe gardiner, veiskilt eller iphone-apper.
7) Hva slags utdannelse bĂžr en ha?
Kom deg til utlandet. Helst et annet land enn Australia, USA eller England. FĂ„ med deg andre impulser sĂ„ tidlig som mulig.Â
8) Er det noen spesielle ferdigheter som er viktige Ă„ ha, og kan de eventuelt lĂŠres?
Hardt arbeid og utholdenhet. Det kan lĂŠres. Kreativitet er ikke en medfĂždt evne, det er en mĂ„te Ă„ arbeide pĂ„ som kan lĂŠres. Lytt til andre.Â
9) Hva liker du best nÄr du jobber med grafisk design?
Typografi og konseptutvikling.Â
10) Har du noen siste rÄd til unge som Þnsker Ä bli grafisk designere?
Jobb hardt. Les bÞker. GÄ deg en tur nÄr du sitter fast.
discoholicmusic
yousharknotpass
origamiaround
andulkaphoto
janainaart