Good news! I found the article in VG:s online archive (https://arkivet.vg.no/), where it has been transcribed fully:
TI: ØYSTEIN VAR INGEN TROENDE SATANIST
IN: SKI (VG) I Ski sitter et foreldrepar som ikke kjenner igjen gutten sin i all trykksverten. En mor og en far som for sin del har visshet om at sønnen deres var en helt vanlig, grei gutt – ingen utøvende satanist.
«Pressen skriver hva de vil. Dere og jeg vet hvem jeg er,» sa Øystein (25) til foreldrene sine da mediestormen raste som verst mot platebutikken hans i Oslo i januar.
– Det var typisk Øystein å si noe sånt. Han var så omtenksom. Syntes det var så leit at vi skulle måtte lese om alle spekulasjonene rundt det satanistiske miljøet. Vi visste at dette bare var en del av imagen hans utad – for platebutikkens skyld
Helge og Inger Aarseth snakker rolig og inderlig varmt om eldstesønnen sin.
Presiserer at de ikke ønsker noen som helst fokusering på seg selv. Den eneste grunnen til at de overhodet har sagt ja til å snakke med en journalist, er at de vil at bildet av Øystein skal bli riktig.
– Han fortjener ikke dette. Det er så urettferdig, sier moren og sikter til gårsdagens avisoppslag.
Lokalavisen ØBs intervjuer med Øysteins lærere på Ski videregående skole er det eneste hun nikker gjenkjennende til. Klasseforstanderen og tysklæreren fra gymnastiden forteller om en positiv, stille, vennlig og beskjeden gutt. De kjenner heller ikke igjen avisenes fremstilling av ham.
I tillegg har Øysteins nærmeste venner ringt dem og fortalt hvilken fantastisk kamerat de har mistet. Hvor seriøs og ryddig han var. Hvor vondt de synes det er å se det de mener er avisenes forvrengte bilde av ham.
Det varmer midt oppi den enorme maktesløsheten
Selv om det nesten er umulig å tenke klare tanker i en så grusom situasjon, er minnene om Øystein krystallklare og gode: Minnene om en nøktern og trofast gutt som gikk med avisene hver morgen. Minnene om en skoleflink gutt som studerte språk ved siden av naturfaglinjen på gymnaset. Som spilte fiolin på musikkskolen og digget Kiss i puberteten.
Da han var 15 år, meldte han seg ut av Statskirken fordi han ikke ville være noe passivt medlem. Alt han gjorde, ville han gjøre fullt og helt. Derfor ble platebutikken og musikken hans altoppslukende interesser.
– Man kan mene hva man vil om musikken hans, men hadde noen talt opp alle timene han brukte, innsatsen han gjorde for å starte sin egen platebutikk, så vet jeg at folk ville blitt imponert, sier Helge Aarseth.
Han var stolt av den arbeidsomme gutten. Kunne kanskje ønsket at han hadde valgt en annen image for forretningsvirksomheten sin og ikke drevet det så langt – men han tok det aldri med hjem til Ski
Og hjemme var han jevnlig. Familieforholdet var det beste. De diskuterte alt.
Fra foreldrenes røyking, som Øystein mislikte, til optimistiske planer for fremtiden.
Derfor tror ikke Helge og Inger Aarseth at Øystein var med i noe satanistmiljø som troende satanist. De har heller aldri hørt noen si et vondt ord om ham.
I also tried to translate the article into English (as a native speaker of Swedish):
TITLE: ØYSTEIN WAS NO BELIEVING SATANIST
INTRODUCTION: SKI (VG) In Ski, there are two parents who do not recognize their boy as pictured in the press. A mother and a father who, for their part, are certain that their son was a completely ordinary, sound boy – not a practicing satanist.
« The press writes what they want. You and I know who I am, » Øystein (25) told his parents when the media storm against his record store in Oslo was at its worst this January.
– It was a typical Øystein thing to say. He was so thoughtful. Thought it was so sad that we had to read about all the speculations surrounding the satanic milieu. We knew that this was just a part of his image – for the sake of the record store.
Helge and Inger Aarseth speak calmly and incredibly warmly of their eldest son. Emphasize that they do not want any of the focus to be on themselves. The only reason they have agreed to talk to a journalist at all is that they want the image of Øystein to be correct.
– He does not deserve this. It is so unjust, his mother says, and refers to yesterday’s newspaper spread.
The local newspaper ØB’s interviews with Øystein’s teachers at Ski videregående skole are the only thing that makes her nod in recognition. [Øystein’s] class superintendent and German teacher from high school speak of a positive, calm, kind and modest boy. They also don’t recognize the newspapers’ portrayal of him.
Additionally, Øystein’s closest friends have called them and told them what a fantastic friend they’ve lost. How serious and neat he was. How painful it is for them to see what they regard as a distorted portrayal of him in the newspapers.
That’s a comfort in the middle of the enormous powerlessness.
Although it is almost impossible to think clearly in such a bleak situation, the memories of Øystein are crystal clear and good: The memories of a sober and faithful boy who read the newspaper every morning. The memories of a good student who learned languages alongside his studies in the Science Program in high school. Who played the violin at the Music School and digged Kiss in puberty.
When he was 15 years old, he left the Norwegian State Church because he did not want to be a passive member. Everything he did, he wanted to do fully and completely. Therefore, the record store and the music became all-consuming interests of his.
– You can say what you want about his music, but if someone had tallied up all the hours he spent, the effort he put in to start his own record store, then I know people would be impressed, Helge Aarseth says.
He was proud of the hardworking boy. Could maybe have wished that he had chosen a different image for his business and not driven it that far – but he never took it home to Ski.
Good family relationships
And he came home regularly. The family relationship was the best [you could ask for]. They discussed everything. From the parents’ smoking, which Øystein disliked, to optimistic plans for the future. Therefore, Helge and Inger Aarseth do not believe that Øystein was apart of any satanic milieu as a believing Satanist. They have also never heard anyone say a bad word about him.
I couldn’t find a transcript of the text below the image in VG’s online archive, but I was able to make it out from the image:
Transcript: Beskjeden og snill. Øystein beskriven som en positiv, stille, vennlig og beskjeden gutt. Foreldrerne hans reagerer veldig på hva som har vært skrevet om ham.
Translation: Modest and kind. Øystein is described as a positive, calm, friendly and modest boy. His parents react strongly to what has been written about him.