SILJE FJELLANGER

19, NYC

[fjelliiis]

[fjelliiis]

[fjelliiis]

B’DAY

“The 1990s” var et spesielt tiår. Sovjetunionen gikk i oppløsning, Den kalde krigen tok slutt og Nelson Mandela ble valgt som president i Sør-Afrika. Mennesker levde et liv uten Google, og man kunne telle på en hånd de som hadde hørt om emails.

Som dere sikkert vet er 1996 en del av “The 1990s”. Dette var året hvor “The Notebook” av Nicholas Sparks ble bestselger i USA, for ikke å glemme året jeg ble født.

I går var jeg bursdagsbarn, og feiret mine 19 år!!  NYC er fantastisk (uavhengig om man har bursdag eller ikke), men denne kvelden var virkelig noe for seg selv. “Let’s celebrate your birthday with wine and sweet words” - and so we did ♥

[fjelliiis]

📍High Line

[fjelliiis]

New York er noe av det beste som har hendt meg så langt i livet. I dag har jeg tilbragt fem timer på Times Square helt alene. Det høres kanskje litt trist ut, men tvert i mot. Jeg stortrives i mitt eget selskap, noe jeg er veldig glad for.

Etter akkurat en måned i storbyen starter det såvidt og gå opp for meg at jeg faktisk bor her. Jeg er fri! Drømmen om å flytte til New York har blitt realitet, og jeg kunne ikke vært mer takknemlig.

[fjelliiis]

Da har tiden kommet for en aldri så liten oppdatering fra meg til dere. Som dere sikkert vet, så bor jeg i East Harlem på Manhattan. East Harlem, også kallet Spanish Harlem, er ikke akkurat det beste strøket av byen. Nabolaget har den høyeste “crime raten” på hele Manhattan, i tillegg til en del andre problemer som f. eks. drug abuse, AIDS og en hel del hjemløse. 

Så tilbake til mitt liv i New York! De siste dagene har jeg fått en del spørsmål angående East Harlem, og hvilken tanker jeg har gjort meg opp rundt dette området. Hvorfor folk er så nysgjerrig på akkurat dette, kan jeg dessverre ikke svare på. 

Helt ærlig så har jeg ikke merket noe spesielt til all kriminaliteten som visstnok lurer rundt meg. Jeg går den samme streeten flere ganger daglig, blant annet til subway/skole og matbutikken. Selvfølgelig blir det slengt en del kommentarer fra personer som står plantet på gatehjørnet dag inn og dag ut, men dette er noe som rett og slett ikke går inn på meg. I løpet av de tre første ukene har uttrykk som “Damn gurl”, “Snowflake” og “White cat” blitt helt normalt og høre. Personlig vet jeg ikke om jeg skal le eller grine av dette, men det viktigste er at absolutt ingen har oppført seg dårlig eller virket truende ovenfor meg. 

Til tross for høy kriminalitetsrate og mye weed, føler jeg meg trygg. Politibilene står på rekke og rad, og her er alltid mennesker som vil høre ropet mitt om hjelp - noe som forhåpentligvis aldri vil bli nødvendig. 

So far, so good!

[fjelliiis]

Why Clothing?

Her forleden ble jeg stilt et spørsmål. Et spørsmål som jeg i utgangspunktet trodde var lett å svare på, men som nå viser seg og ikke være så lett allikevel.   “Hvorfor bruker du klær?” spurte han. Jeg tenkte i noen minutter. “Jeg bruker klær av praktiske årsaker,” svarte jeg. Ullgenseren i skapet brukes til å holde meg varm, regnjakken til å holde meg tørr og capsen til å holde sollyset borte fra øynene mine. Likevel følte jeg at noe var feil. 

Rachel Zoe sa en gang følgende: “Style is a way to say who you are without having to speak.”

I dagens samfunn tror jeg at klær omhandler mer enn praktiske årsaker. Greit nok, så gjør både ullgenseren og capsen fra Acne, for ikke å snakke om regnjakken fra Stutterheim, en helt super jobb. Det store spørsmålet er vell hvorfor jeg valgte og bruke flere tusen kroner, når jeg i stedet kunne kjøpt noe lignende for bare noen hundrelapper? Hva mer enn praktiske årsaker ligger bak valget jeg tok? Er det rett og slett min type “style” å bruke massevis av penger på klær, eller kjøpte jeg plaggene i et desperat forsøk på å passe inn i dagens samfunn?

//

The other day I was asked a question. At first I thought it was an easy question to answer, but it turned out it wasn't that easy after all. He asked me “Why do you wear clothes?”. I thought to my self for a couple of minutes, and answered “I wear clothes for practical purposes”. The wool weather keeps me warm, the raincoat keeps me dry and he cap keeps the sunlight away from my eyes. But still it seemed like something wasn’t right. 

Rachel Zoe once said: “Style is a way to say who you are without having to speak”.

In todays society I believe that clothes are about something more than just practical purposes. Fair enough, the wool sweater and cap from Acne and the raincoat from Stutterheim does a great job. But the big question is “Why did I choose to spend a couple of hundred dollars on these items, when I could’ve bought something similar for only fifty dollars?” Is my personal style all about spending a lot of money on clothes, or did I buy these particular items as a desperate attempt to fit into todays society?

[fjelliiis]

I dag har jeg tilbragt store deler av tiden min hjemme i sengen. Har med andre ord vært en ekstremt lite produktiv dag, men jeg satser på at morgendagen blir bedre. Har nemlig fri fra skolen hver fredag, noe som selvfølgelig passer meg ypperlig! 

Mens jeg har ligget under dynen har jeg funnet litt “inspo” på nettet. Er helt avhengig av litt motiverende og inspirerende bilder nå som høsten står for tur. Kunne like gjerne spasert ut i “streeten” på jakt etter motivasjon, men sånn ble det altså ikke. Kanskje like greit med tanke på alle fristelsene i butikkene nå for tiden. Høst og vinter er uten tvil de beste årstidene når det kommer til mote. Kan til tider føle meg litt truffet av begrepet “shopaholic”, noe som overhodet ikke passer til det man kaller studentliv og budsjett.  Ettersom budsjettet ikke tillater fine vesker og vinterkåper, er det kanskje ikke så altfor ille å bli holdt i fangenskap av sin egen dyne allikevel?

Til tross for alle fristelsene som finnes rett utenfor døren, har jeg planer om å dra ut i morgen. Skal gå litt rundt, og bare nyte det faktum at jeg faktisk bor på Manhattan. Har også planer om å få unna litt lekser, noe jeg faktisk gleder meg til å gjøre. For noen måneder siden trodde ikke jeg at det var mulig, men så feil kan man altså ta.

Min oppdatering til dere - jeg lever, og har det veldig bra. Faktisk så bra at jeg gleder meg til å gjøre lekser!

[fjelliiis]

Det har nå gått to uker siden jeg flyttet til New York, og så langt trives jeg veldig godt. Både leiligheten og skolen er fantastisk bra! Kjenner jeg gleder meg til å komme i gang med rutiner, og til å sette meg inn i skolesystemet her i statene. Jeg elsker selve businessdelen av mote, og ikke minst mote sånn generelt. Det at jeg nå har fått mulighet til å studere nettopp dette, er virkelig en drøm som går i oppfyllelse. 

New York er et absolutt mekka for en jente som studerer business kombinert med fashion. Jeg tror at uansett hvor mye studiet vil lœre meg, vil atmosfœren i denne storbyen gi meg så uendelig mye mer. Å vandre gatelangs blant alle menneskene og de skyhøye bygningene er en enormt stor inspirasjonskilde i seg selv. Hvorfor? Det er vanskelig å forklare. På skoleveien møter jeg utrolig mange forskjellige typer mennesker. Mennesker som sover på subwayen om natten, mennesker som røyker “weed” på det samme gatehjørnet hver morgen, mennesker som selger pølser i brød langs 5th avenue og mennesker iført dress på vei til kontoret. 

Fra jeg går ut døren om morgen og til den lukkes bak ryggen min flere timer senere, føler jeg en trang til å oppnå noe. Bare skoleveien i seg selv gir meg motivasjon nok til å ville gjøre noe med livet mitt. Skyskraperne jeg passerer hver dag gir meg følelsen av at jeg er så veldig liten. I den store sammenhengen blir jeg usynlig. 

Jeg har ikke som mål å bli “famous”, men jeg vil heller ikke leve et liv i stillhet. Det er nå livet mitt starter. For to uker siden stod jeg på startstreken av et maraton. Luften jeg puster i er ikke like ren som hjemme, men jeg skal nok klare meg. Business kombinert med fashion er ikke like enkelt som mange tror. Det handler om så mye mer enn rosa vesker og lilla sko. Det handler om så ufattelig mye mer enn tynne modeller “dressed up” i kjoler som veier mer enn deres egen kroppsvekt, og jeg bare tripper etter å bevise at det jeg sier faktisk stemmer. 

[fjelliiis]

I fell in love with New York

[fjelliiis]

New in

Lace bra from Anine Bing.. Absolutely gorgeous!

[fjelliiis]

The perfect city bag

"Every feature of this Speedy is iconic: the unique shape, the leather handles, the Damier Ebène canvas. No wonder it has achieved cult status the world over. Designed for travelers in 1930 (the name is a nod to the era’s rapid transit), with a strap for casual cross-body wear, today’s Speedy 30 is a perfect city bag – supple, lightweight and forever in style."

http://uk.louisvuitton.com/eng-gb/products/speedy-bandouliere-30-damier-ebene-008785