konsistens

[konsistenser-blog]

Men kebab derimot.

Men en kebabblogger er jeg jo ei.

[konsistenser-blog]

Høst i april.

Etter inntaket av denne meget staute suppen, fikk jeg mest lyst til å bevege meg hjemover til sofa, fleece, stiv kuling og fyr i vedovnen. Kanskje en kopp kakao med fuskekrem også. Og lukten av nystekte wienerbrød.

Konsistensen var fin.

[konsistenser-blog]

Versjon to.

Fra versjon en: "Dommen: Vårløken var al-dente og fin som bare juling, men det markante hintet av muskat ledet meg mer inn på fiskegrateng-galeien enn ønsket. Konsistensen lige så! Terninger driver jeg ikke med, men dagens synsbilde er sånn passe blurry."

Dagens: Vårløken var IKKE lengre al-dente og fin som bare juling, men derimot var hintet av muskat fullstendig fraværende. Konsistensen var kanskje litt blassere denne gangen, noe som ikke var helt feil. Skal vi snakke synsbilde, så er det ikke like blurry som sist! Kurant.

[konsistenser-blog]

Fett nok.

Dagens suppe som var gulrotsuppe smakte fint og flott og var på ingen måte noen festbrems når det gjaldt å komme seg frem til destinasjonen. Men suppens markante spanske konsistens gjorde nesen min litt grinete og stod klar på min høyre skulder for å gi motstanderen på min venstre skikkelig juling. Jeg lot dem overtales til et kompromiss, slik at halvparten av dagens porsjon heller kunne gi husets rør en liten utfordring.

Ukens tirsdagssuppe behøvde ingen balsamering, mao.

[konsistenser-blog]

Krydder.

Jeg lar meg lede ut i solvarm luft og kjenner lukten av sjasmin, safran og teplanter. Hennamaling og tuk-tuk i gatene. Ville hunder som løper fra hjørne til hjørne med skokker av brune barn etter seg. Sand og eksos som legger seg flatt på svett hud. Krydder i grå omgivelser. En liten smak av en stor verden i kantina vår i dag. Bonanza.

[konsistenser-blog]

Piffen.

Piffen var ikke helt med på tonene forrige uke, men jeg har fått streng beskjed av min kjære kollega Kasper om å blogge inn de manglende.

Mandagens fiskesuppe var kremet og fin. Eller var det aspargessuppe? Kremet var den uansett! Mener den fikk en halv tommel eller noe i den dur. Eller var det kanskje to hele?

Tirsdagen var brokkolisuppe. Den spiste jeg først og fremst fordi det er så forbanna sunt med brokkoli.

(Onsdag glemte jeg helt av hele suppingen.)

Torsdagens suppe var blikk stille.

Fredag fikk vi ikke suppe. Men derimot ovnsbakt kyllingfilet som Kasper satte veldig pris på.

[konsistenser-blog]

sutre

"No soup today, my love has gone away The bottle stands for lorn, a symbol of the dawn No soup today, it seems a common sight But people passing by don't know the reason why"

Men jeg kan i alle fall by på et ordtak med ordet "suppe" i seg:

"Man har ikke godt av å vite alt, sa kjerringa - hun kokte suppe på skipperens nattlue."

[konsistenser-blog]

Blød.

Om du pakker deg inn i kalde sommerdyner og legger deg ned i en favn av myrull.Om du strekker armene opp mot himmelen når sommerens første bris vil kile deg rundt midjen.Om du lar sørlandets myke konsonanter hviske deg i øret. Om du spiser sjokoladesufflè med suppeskje. Om du stryker en katt. Om du valser.

..med et dryss av havsalt.

[konsistenser-blog]

Suppeskofting.

Den dårlige samvittigheten over at jeg ikke gikk tilbake til lunsjkøen etter at suppa var kommet på banen, henger nå over meg som en våt og lunken klut. Jeg skulle så absolutt ha kasta fra meg både salater, fullkornsskiver, egg, den gode samtale og matroen, for ti til femten minutters køgange med skubbing og klussing og køforvirring mellom salatbar, varmmat, påleggsbar og brødmat, sammen med ukjente kolleger med ukjente vaner, kroppsspråk, intimsoner og onsdagstics fra andre etasjer enn min egen. Men neste gang, neste gang! Da lover jeg å forlate det gode selskap og krysse både ild, glødende kull, rabies, gasslekkasjer og barbarer for å få en beskjeden bolle med dagens suppe.

Vær du trygg!

[konsistenser-blog]

Hipsternes glemte skatt.

På lik linje med at Compeed på lange skiturer er en nødvendighet, er byggrynssuppe på sykedager! At kantinepersonalet velger å servere det til forlagets ansatte kan vel tolkes på så mange plan, men jeg velger meg det åpenbare: sult.

At suppen er en grå mus i suppemiljøet, tror jeg vi kan ta for god fisk, men den er god på hva den gjør; stagner sult og nærer kroppen. Herre min hatt hvilken kjedelig beskrivelse, men da også av en meget kjedelig suppe. For dette er ikke suppen som kommer med de spennende ingredienser og smaksopplevelser som stjerneskudd på en nyttårsaften. Dette er en godt voksen suppe med godt voksne egenskaper. Suppen er traustere enn den norskeste nordmann og den spises (ikke nytes) fordi det er bra for deg. Hadde suppen vært et menneske hadde mennesket vært en pensjonert bokholder med sans for vitenskapelige tidsskrifter og NRK som startside på fjernsynsapparatet.

En uparfymert suppe og jeg liker det.

[konsistenser-blog]

En trall.

Man må ikke nødvendigvis være snømann for å ha nese for gulrøtter! Og gulrotsuppe er alltid som våren; kjærkommen. Denne gangen var det med gjestegrønnsaken selleri som stilte i grovhakket snitt og gjorde en ypperlig jobb. Og med godt kverna pepper innimellom harmonerende grønnsaker, får suppen den enkle, korte og konsise dom: Jeg er begeistret!

Selleri, sellera, selleri, sellera-ha-ha-ha-ha-ha!

[konsistenser-blog]

Marrons cuit.

Noen ganger, altså! Noen ganger slår kantina skikkelig til og tilbyr oss fiffige overraskelser. Kanskje i form av en spennende variant salat i salatbaren (i den grad at salater kan bli spennende), kjeks ved kaffemaskinen, frukt man ikke kan navnet på, lilla gulrøtter (tuller ikke) og vingummifigurer i gøyale farger. Men i dag. I dag var det marrons cuit, eller kastanjer kokt i sukkerlake, om du heller vil. Nam, nam, NAM. mmmmmnam

Når det kommer til dagens suppe, så mener jeg å huske at den var ganske ålreit.

[konsistenser-blog]

Håpet er lysegrønt.

Jeg krysser fingrene på vei ned til kantinen og håper inderlig at jeg i dag kan skrive et rungende "ja" med markert Bold og Caps Lock nede! Det ble med håpet. Tommeltott opp for fløyelsmyk opplevelse, men gresset må uten tvil være mye grønnere på den andre siden.

[konsistenser-blog]

Like vakker som en gråværsdag.

Gråpapir, forrige ukes aviser og pappmasje. Værsågo! Der fikk du akkurat servert oppskriften på “Asiatisk fiskesuppe, litt hot”. Velbekomme!

[konsistenser-blog]

Den eldste.

Sommerfugler er ikke lengre forbeholdt de våryre og forelskede, men også til forventningsfulle suppeentusiaster, deriblant meg selv. På vei ned til kantina, slo jeg en liten spøk om at løksuppe ville vært et meget labert startskudd, så jeg håpet at de kunne skilte med et litt heftigere krutt. Og jaggu! Det kunne de! For hei, veien fra løksuppe til vårløksuppe er kanskje ikke så fryktelig lang, men nyansene som skiller er mer enn solide nok!

Dommen: Vårløken var al-dente og fin som bare juling, men det markante hintet av muskat ledet meg mer inn på fiskegrateng-galeien enn ønsket. Konsistensen lige så! Terninger driver jeg ikke med, men dagens synsbilde er sånn passe blurry.