ALLE er fra verden
Verdensmusikkbegrepet er kalt utdatert, sÄrende, kolonialt og rasistisk. Hvorfor fortsetter vi Ä bruke det?
Av Endre Dalen, musikkskribent for Samora Magasin og Mela
Youssou NŽDour pÄ Mela 2010. En sÄkalt "verdensmusiker". Foto: Florent Baarsch. Mange liker Ä tro at «v»-ordet (verdensmusikk-ordet) er i ferd med Ä forsvinne. Og skal vi dÞmme etter et nettsÞk pÄ artister som Fela Kuti, Nusrat Fateh Ali Khan og Eddie Palmieri, dukker nÄ gjerne mer detaljerte kategorier som «afrobeat», «qawwali» eller «salsa» frem. Det er betryggende. Samtidig er ordet verdensmusikk (eller World Music pÄ engelsk) den vanligste fellesbetegnelsen som brukes pÄ disse artistene. En stor sekkebetegnelse som brukes hyppig av folk og festivaler som er opptatt av musikk fra alle verdenshjÞrner.
Hugh Masekela pÄ Mela 2010. Foto: Florent Baarsch.
MĂžter kritikk David Byrne fra Talking Heads har i over 20 Ă„r gitt ut musikk fra hele verden pĂ„ sitt Luaka Bop Records. I 1999 skrev han en kronikk med tittelen «I Hate World Music» for The New York Times. I artikkelen skrev han blant annet om «vi»- og «dem»-tankegangen han mener ligger i en slik musikkforstĂ„else:«Etter min erfaring er bruken av ordet verdensmusikk en mĂ„te Ă„ avvise artister eller deres musikk som irrelevant for majoriteten av musikkforbrukerne pĂ„ ⊠De er per definisjon âikke som ossâ. Kanskje det er derfor jeg ikke liker uttrykket. Det grupperer alt som ikke er âossâ til âdemâ», skrev Byrne. Det er lett Ă„ sammenligne verdensmusikkbegrepet og dens problemstillinger med den avdĂžde filosofen og musikkritikeren Edward Saids betraktninger i boken âOrientalismenâ. I denne boka kritiserer han Vesten for Ă„ fremstille Orienten som noe ullent, fjernt, eksotisk, mystisk sensuelt, fremmed og farlig. Mye av det samme David Byrne kritiserte brukere av verdensmusikk-begrepet for tilbake i 1999. Temaet har siden Byrnes artikkel vĂŠrt diskutert med jevne mellomrom. I 2005, da musikeren og komponisten Nitin Sawhney mottok britiske Radio 3 World Music Award, pĂ„sto han at musikken han produserte ikke var verdensmusikk. Og han hadde sannsynligvis rett. Sawhney henter med musikken sin fĂžrst og fremst inspirasjon fra elektronisk musikk som drum&bass eller hiphop, selv om han har rĂžtter i India. Andre profilerte musikere som Hugh Masekela og Youssou NâDour har de siste Ă„rene ogsĂ„ gĂ„tt hardt ut mot kategorien. Kritikken kan oppsummeres med fĂžlgende eksempel: Hvorfor skal en rock- eller rapartist fra Mali omtales som «verdensmusikk» og ikke «rock» eller «rap»?
Funnet opp pÄ pub Verdensmusikkbegrepet strekker seg tilbake til 1960-tallet, men ble fÞrst popularisert og tatt i bruk etter et mÞte pÄ en Islington-pub i London i 1987 mellom frustrerte bransjefolk som ikke klarte Ä markedsfÞre musikk fra land i Afrika, Asia, SÞr-Amerika eller Karibien. De falt ned pÄ ordet «verdensmusikk». Resultatet var at det ble opprettet egne avdelinger i kommersielle platebutikker som HMV og Virgin, her fikk musikk fra alle verdenshjÞrner som ikke var «vestlige» et eget utstillingsvindu. Kort fortalt: Verdensmusikk-tagen ble skapt for at platebutikkene skulle vite hvor de skulle plassere musikk som falt mellom alle stoler. Og det fungerte. Afrikansk, asiatisk og latinamerikansk musikk fikk et salgslÞft i Ärene som fulgte. Problemet over 25 Är senere, er at begrepet er utdatert. De store platebutikkene stenger, og Amazon og iTunes er ledende i sitt salg av digital musikk, mens strÞmming er blitt den vanligste mÄten Ä hÞre musikk pÄ. I disse nye «butikkene» er kanskje ikke behovet for kategorisering det samme som det var. I alle fall foregÄr det pÄ helt nye mÄter. Journalisten Howard Male skrev noe viktig i tilknytning til dette i en artikkel pÄ nettstedet Theartsdesk for en stund siden: «Det kommer alltid til Ä vÊre noe post-kolonialt og tvilsomt i det faktum at vi deler vestlig pop inn i dusinvis av sjangere, undersjangere og mikrosjangere, mens resten av klodens lyder mÄ vÊre fornÞyd med den meningslÞse verdensmusikkbetegnelsen».
En spade for en spade At verdensmusikkbegrepet er upresist, kan vises med fĂžlgende eksempel. SĂžr-afrikansk house har mer til felles med vestlig klubbmusikk enn med tradisjonsmusikk fra SĂžr-Afrika. DJ Mujavas «Township Funk» trekker linker mellom bassmusikk fra London og house fra Pretoria eller Johannesburg. Mange av disse unge sĂžr-afrikanerne blander ogsĂ„ hiphop inn i houserytmene. Dette har etter hvert blitt en tradisjon ofte kalt kwaito. Ta for eksempel rapperen Spoek Mathambo som for noen Ă„r siden lagde en coverlĂ„t av Joy Divisions «Sheâs Lost Control». Dirty Paraffin fra Johannesburg og gruppa LV fra London har i dag et nedslagsfelt bĂ„de i England og SĂžr-Afrika. Lignende musikkscener med innflytelse fra rap og elektronisk dansemusikk har vokst frem i flere andre land, som kuduro og zouk bass i Angola og bailefunk i Brasil. Disse musikerne er altsĂ„ bĂ„de lokale og globale pĂ„ en gang. SĂ„ mens verden blir mindre, blir verdensmusikkbegrepet mindre og mindre presist. Eller som den skotske dj-en og produsenten Auntie Flo sa til musikkmagasinet Fact i fjor sommer: «Hvis det oppstĂ„r en interesse for mer informasjon eller etterspĂžrsel fra platekjĂžperne, vil verdensmusikkbegrepet etter hvert bryte sammen. Hvis interessen for musikken er der fra publikum sin side, vil du se bedre og mer nĂžyaktige beskrivelser. Dette Ă„pner opp en annen veldig interessant side av dette, som er at musikk er en portal inn i oppdagelsen av sammenhenger mellom kultur, politikk og ideologi, uansett hvor musikken kommer fra». Ikke bare er verdensmusikkbegrepet upresist, det handler ogsĂ„ om den engelske og amerikanske musikkindustriens hegemoni og definisjonsmakt. Gjerne havner ogsĂ„ europeiske tradisjonssjangre, som fado, flamenco eller norsk folkemusikk i verdensmusikk-kategorien i platebutikker og pĂ„ festivaler. Dette ribber musikk med sĂŠregen lokal koloritt for nettopp sitt lokale sĂŠrpreg. Ville en norsk folkemusikk-entusiast kalt musikken hun setter hĂžyest for verdensmusikk? En annen ting det er lett Ă„ glemme, er at det vi med vestlige Ăžrer kaller verdensmusikk ofte er stor kommersiell popmusikk i landet musikken kommer fra, men ogsĂ„ her i Norge. For eksempel Melafestivalen her i Oslo som er et bevis pĂ„ dette, med sine hundretusener av besĂžkende.
SpÞrsmÄl om makt Bruken av begrepet verdensmusikk forteller altsÄ noe om hvem som historisk sett har hatt makt i vestlig musikkbransje i flere tiÄr. Det er mulig Ä trekke en parallell mellom verdensmusikkbegrepet og den rasistiske kategorien race music, som i USA ble brukt som samlebetegnelse pÄ ragtime, blues, jazz, gospel, rock & roll, bebop, rhythm & blues og annen afrikanskamerikansk klassisk-, samtids-, og folkemusikk frem til midten av 1900-tallet. Men hva med musikk som er laget og fremfÞrt av musikere som kommer fra flere verdenshjÞrner? Kan man kalle det for verdensmusikk? Ta for eksempel brasilianske Gilberto Gils O Sol de Oslo, hvor blant andre norske Bugge Wesseltoft og indiske Trilok Gurtu bidrar. Noe klart svar pÄ spÞrsmÄlet er ikke lett, men «fusion» er kanskje et mer nÞytralt begrep, eller hva med Ä rett og slett bruke mer spesifikke sjangerbetegnelser som fuzzfunk, yorubahouse, afropunk, eller i Gilberto Gils tilfelle jazzsamba med en smak av raga? Om noe musikk kan kalles «verdensmusikk», kan tross alt all musikk som er fra verden kalles «verdensmusikk», enten det er klassisk musikk, jazz eller rock.
Nitin Sawhney pÄ Mela 2012. Verdensmusikk eller elektronika? Foto: Endre Dalen.
Artikkelen ble fĂžrst publisert i musikktidsskriftet ENO:Â http://enomagasin.no/verdensmusikk/