Photocells and heating elements
This week's task was to discover how an electronic material works. My job was to focus on the photocell. Here's what I found:
Photocell. Look for resistance, photo resistor, photoconductive cell.
En motstand er noe som hindrer strÞm i Ä gÄ fra punkt A til punkt B. Motstandsevnen mÄles i Ohm, der mye motstand gir en hÞy Ohm-verdi.
En fotocelle kan variere denne motstanden, avhengig av hvor mye lys som treffer cellen. NĂ„r lysstyrken Ăžker, minsker motstanden, og mer strĂžm slippes gjennom.
Fotoceller, eller fotoelektrisk celle er med andre ord en detektor som benyttes for Ä registrere lys, ultrafiolett og infrarÞd strÄling.
Lyssensoren er mulig ved hjelp av et fysisk fenomen, nemlig at noen stoffer endrer strĂžmledeevne nĂ„r de utsettes for lys, infrarĂžd- eller ultrafiolett strĂ„ling. Dette fenomenet kalles fotoledning eller fotokonduktivitet. Dette fenomenet ble fĂžrst oppdaget i 1873 i grunnstoffet selen. I dag er det CDS (cadmium-sulfid) som benyttes i lyssensorene, og derfor gĂ„r fotoceller ogsĂ„ under navnet CDS-celler. Â
Cadmium-sulfid blir ogsÄ brukt som farge-pigment, siden det har en sterk gulfarge.
Fotoceller er rimelige, smÄ, bruker lite strÞm, lette Ä bruke, og varer lenge, siden de ikke har noen bevegelige deler. Derfor blir fotoceller mye brukt i alt fra leketÞy til iPhones, kameraer og gatelykter. LeketÞy kan lage en lyd nÄr de fÄr lys pÄ seg, mobiltelefoner justerer lysstyrken pÄ skjermen nÄr rommet blir mÞrkere, og et kamera forandrer lysintensiteten pÄ bildene i forhold til lysstyrken i omgivelsene, og er det for mÞrkt skrus blitsen pÄ. Det samme skjer utendÞrs, gatelysene skrus pÄ nÄr det er mÞrkt ute.
Et annet spennende bruksomrÄde for fotoceller er i musikkforsterkere med innebygd tremolo-effekt. Slik jeg forstÄr det kan fotoceller mÄle nÄr lydsignalet nÄr en topp, siden det da lyser opp pÄ et meter, og dermed blir endringen i strÞm brukt til Ä skru volumet ned, slik at lyden fÄr en bÞlgende tremolo-effekt. En slik fotocelletremolo ble brukt blant annet i Fender sine forsterkere pÄ 60-tallet.
Julie was on my group, and she focused on heating elements. Here's what she discovered:
Varmeelement:
Et varmeelement konverterer elektrisitet til varme til ved bruk av motstand, eller resistens. Det blir varmt nÄr elektrisitet strÞmmer gjennom det. Et typisk varmeelement er vanligvis laget av materialet nichrome. Nichrome er en legering som bestÄr av ca. 80 % nikkel og 20 % krom. 80/20-forholdet er det vanligste. Nichrom har relativt hÞy resistens, tÄler hÞye temperaturer, og har liten varmeutvidelse. Metall er altsÄ det vanligste materialet Ä bruke som varmeelement, men man kan ogsÄ bruke kjeramiske materialer og kompositter. StÞrrelsen pÄ varmeelementet avhenger av dimensjonene til produktet det skal brukes til.
Hva kan det brukes til?
Toastjern, hÄrfÞner, stekeovn, dusj, elektrisk varmeovn, krÞlltang, brÞdrister. Noen ganger er varmeelementet synlig (brÞdrister) og andre ganger ikke (krÞlltang). Det finnes ogsÄ noe som heter en varmepad, som er et lite varmeelement som er laget for Ä brukes nÊrme kroppen. Kobler man denne til en sensor og en mikrokontroller, kan man for eksempel lage en genser som regulerer varmen. Varmepadden har ogsÄ noen som heter en warmup-profile, og den sier noe om hvor varm den blir i forhold til tid. Vi ser at den blir raskt varm, og holder seg stabil, men noe Þkende over tid.
Hvordan fungerer det?
Noen materialer leder strÞm bra, og noen mindre bra. Vi snakker om hvor mye motstand vi finner i et materiale. I en elektrisk krets kan man bruke resistens for Ä kontrollere hvor mye strÞm som gÄr gjennom materialet. I en gammeldags glÞdepÊre er det en tynn trÄd som kalles et filament. Vi sender strÞm gjennom trÄden, og lampen blir sÄ varm at den avgir lys. Et varmeelement er i prinsippet et forstÞrret filament, men i et varmeelement trenger vi et mer robust materiale som tÄler gjentatte oppvarminger og nedkjÞlinger, og at den gir fra seg nok varme uten Ä bli for glÞdende. Derfor er det viktig Ä velge riktig materiale, som f.eks nichrome, som har en grei resistens. Jeg sier grei, fordi det er viktig Ä balansere nok resistens og nok strÞm. Er materialet for resistent, vil det ikke flyte nok strÞm gjennom til Ä avgi varme. For Ä justere hvor mye varme et varmeelement gir fra seg, mÄ man justere den elektriske strÞmmen, og ikke resistensen. Dette kan gjÞres automatisk eller manuelt.
Download our pdf-presentation here:
https://dl.dropboxusercontent.com/u/61111095/Fotocelle%20og%20varmeelement.pdf
izzy806
andulkaphoto
tangentwithtanner
yousharknotpass
romaincrisis