Ut i verden

Spennende time-out for hele familien

[reiseopplevelser]

Høydepunkt fra Khao Lak

[reiseopplevelser]

En bortgjemt perle

Khao Lak har en mer eller mindre sammenhengende sandstrand fra Thai Mueang Beach i syd (Thai Mueang kommune),  til Khuek Khak Beach i nord. Resortene ligger som perler på en snor, men vi har funnet en fredelig perle akkurat i Poseidon Bungalows i syd. Ikke et resort i sikte, bare elefanter som bader i elven 100 meter ovenfor, en varan som svømmer dovent og en og annen fisker som bryter stillheten i en bråkete longtailbåt. Men det spørs hvor lenge det varer før resortene elger seg innpå også her.

   Det er svenske Olov og han thailandske kone Tukkata som har bygget opp stedet og driver både bungalowene og turer til Similanøyene. Standaren er enkel og hverken bungalowene eller stranden nedenfor er striglet slik man finner på resortene lenger nord. Dette er ikke stedet for gjester som forventer solsenger på stranden eller musikk i baren. Ønsker du deg derimot bort fra turistkjaset og setter pris på "naturlig natur", god thaimat og mulighet til å bare nyte stillheten eller en lang tur på stranda nesten alene, vil du nok trives godt her. Leap (bildet) er sjef på kjøkkenet og lager blant annet en kjempegod "Chicken Panneng".

  Det siste året har fire-fem elefanter tatt morgenbadet like ovenfor, og i blant har gjester på Poseidon fått prøve seg som elefantskrubber og sittet på ryggen når de  dukker under. Våre barn elsket det, og hadde med seg 100 bath (20 kroner) til elefantpasseren som han ba om til "elefantmat". En gjennomsnittslønn ligger kanskje på 250 bath dagen, og 100 bath ekstra er nok en kjærkommen ekstrainntekt.

 En times tur på elefantryggen med en turoperatør koster gjerne 7-800 bath, men å være med på morgenbadet er adskillig mer eksotisk. Vi prøvde begge deler, og en tur til et fossefall med bading i forfriskende kjølig ferskvann, var helt ok og kan også anbefales for barnefamilier.) 

  For barn er det også stas å besøke Phan Nga Navy's Turtle resort, som ligger fem minutters kjøretur syd for Poseidon. Egentlig kunne man vandret stranden bort, men siden den Thailandske hæren eier det meste av denne - har de satt opp skilter som forteller at man ikke skal gå på hærens eiendom. Det koster ingen ting å komme inn, men man er velkommen til å donere til det gode formålet. Her ser du babyskilpadder på 2 uker og store havskilpadder (bildet). Alt forsvant under tsunamien, men er altså bygget opp igjen. Senteret er ikke stort, og det holder nok med 20 -30 minutter.

   Det er også en fin opplevelse å besøke Lam Kaen tempelet som ligger ved hovedveien rett i nærheten. Etter tsunamien ble dette tempelområdet med flere bygninger brukt både som sykehus og til identifisering av mange hundre døde.  

Om kvelden kan det være hyggelig å rusle en tur på stranden og kjøpe en øl eller brus av de lokale som har etablert seg med kiosk eller minirestaurant. Kjører du inn til sentrum (5 km nordover) finner du både McDonalds og diverse pizzeriar, men det føles tusen ganger bedre å støtte lokalbefokningen som forsøker leve av av turismen.

[reiseopplevelser]

Morgenbad med elefanter i elven rett ved bungaloven vår (Poseidon Bungalows, Khao Lak)

[reiseopplevelser]

Glimt fra Khao Sok

[reiseopplevelser]

Jungelekspedisjon til Khao Sok

  Vi ville utforske Thailands eldste regnskog hvor svarte pantere, ville elefanter og kongekobraer bor. Men på en dagsutflukt på godt opptråkkede stier, regnet vi ikke med å se sjeldenhetene. Lykken var derfor stor da guiden fanget en grønn slange, en Cat eye snake - som bare var litt giftig...

Den seks kilometer lange rundturen vi valgte ble en fantastisk biologitime, Takket være vår engasjerte og kunnskapsrike guide, Pho. Den unge gutten hadde vokst opp i jungelen, og kjenter innsekter og småkryp bedre enn noen.

Da Anine skulle bade, oppdaget hun en liten slange. Pho var lynrask på labben og hadde den i klypa før vi fikk sukk for oss. Men Kongekobraen og Thaikobraen ville han latt i fred om han så dem. De dreper på henholdsvis fem og ti minutter om du ikke har motgift. Han har det med i bagen sin, men sier vi nok ikke vil se dem. Flygende salamandre, kameleoner, edderkopper, aper, og sommerfugllarver ser vi derimot mange av. Pho spikker bambusfløyter til barna og lærer dem å finne drikkevann i bambustrærne. Sugreør trylles fram av små bambusstilker. Alle smaker - deilig!

[reiseopplevelser]

Tre dager i snorkleparadis

La barn tegne fantasifisker i alle regnbuens farger - og du finner dem på Similanøyene. La voksne beskrive et tropisk paradis med kritthvite sandstrender og krystallklart vann i nyanser av turkis med sikt på over 20 meter - du finner det på Similanøyene.

Det er nesten umulig å tenke seg hvilket fantastisk liv som fins under vannflata.

[reiseopplevelser]

Glimt fra Similanøyene

[reiseopplevelser]

Tilbake i Khao Lak

Vi rømte Koh Ngai et døgn før planlagt. Dårlig vær gjorde at turen til Emerald Cave ble avlyst, og regnværsdager er ideelle å bruke til transport.

Den første rusleturen i sentrum av Khao Lak var spesiell. Det er seks år siden vi var her sist. Vi forlot det populære turistmålet fire uker før Tsunamien. Jeg kjenner at jeg både gleder og gruer meg litt til å komme tilbake. Kommer vi til å se igjen noen av menneskene vi traff sist? 

Sentrum er ikke til å kjenne igjen. Turistssjappene er blitt dobbelt så mange. Vi finner igjen krysset ved kjøpesenteret hvor veien går ned til stranden. Vannet strømmet langt inn på oversiden av hovedveien under tsunamien. Over 5400 mennesker ble drept i Thailand. 3950 av dem Khao Lak, i følge den lokale gratisavisen Khao Lak Echo som har en reportasje fra The Tsunami Victim Cemetery.Den tyske bakeren på hjørnet har startet opp igjen. Jeg kjenner igjen ansiktet hans. Jeg er forsiktig med å spørre for mye. Noen forteller - andre vil helst ikke snakke om den grusomme tragedien. Taxisjåføren Cho er åpen. Han forteller sin egen historie når jeg spør om det oppleves frekt å spørre lokalbefolkningen om tsunamien. Han var på vei for å hils på søsteren sin som jobbet ved et av hotellene nord for sentrum. Han rakk bare så vidt hilse på henne før alt ble kaos. Folk løp i alle retninger. Mange kastet seg på lasteplanet på bilen hans og ropte at han måtte kjøre. Søsteren forsvant i kaoset. Han forsøkte finne henne en gang til - men måtte gi opp og redde seg selv og de han kunne. Søsteren klarte seg ikke. Lenge trodde han at kona også var død, og forteller hvordan sønnen på fire år spurte og spurte etter mamma. "Jeg lette blant alle likene, men fant henne aldri. Etter fem dager ringte de fra sykehuset. Hun hadde klart seg, selv om armen var brukket flere steder og hodet hovent og fult av skrubbsår." Cho mener han var heldig tross alt.

Lille Petter eddekopp                                                                                                               I hagen foran bungalowen finner vi denne krabaten den første morgenen i Khao Lak:

"Not dangerous - not worry" smiler resepsjonisten når jeg viser bildet. Har den noe navn? "Memay" smiler han, og forsøker stave navnet for meg.

[reiseopplevelser]

Jungeltur i styrtregn

Det var på tide med en tur gjennom regnskogen til den andre siden av øya. "Watch out for spiders and snakes" sier resepsjonisten vennlig. Vi var ikke bekymret før på tilbaketuren - da den tropiske regnskuren dusjet oss kraftig og stiene ble til bekker.

Men det var bare følesen av ikke å vite hva vi eventuelt tråkket på som plaget oss. Hverken slanger eller giftige edderkopper kom for å holde oss med selskap. Barna frydet seg over følelsen av å gå under dusjen - et regnvær så kraftig at ingen av dem hadde opplevd maken. Tilbake til vårt hotell nøt vi følelsen av å stupe rett i sjøen - som i dag var varmere enn temperaturen i lufta.

[reiseopplevelser]

Vakre Koh Ngai

Vi har vært på reisefot i 12 timer når vi ankommer Pak Men Pier halvannen time syd for Krabi. To timers forsinkelse fra Bangkok gjør oss bekymret for om vi rekker å komme ut til øya Kho Ngai før det blir mørkt. Men i Thailand er det meste mulig, og ”skipperen” kjører gjerne i mørket så sant det ikke er dårlig vær...

 Det viser seg å gå greit. Siluettene av de høye og runde øyene stikker opp foran oss. Det ser spennende ut. Vi stuper i seng og gleder oss til å våkne på paradisøya vi bare har sett bilder av på nettet.

Koh Ngai har ingen fastboende og øya er under fem km2 med hotellene lokalisert på østkysten. Det er et ferieparadis med kritthvite strender og azurblått hav. Verken mer eller mindre. Overgangen fra å ha trasket gatelangs i ståkete og myldrende Saigon er enorm. Det er liksom som vi føler oss litt fanget i en turistboble her. De eneste lokale er de som jobber på hotellene. Alt handler om tilbud for oss; mat, overnatting, utflukter. Vi har det fantastisk, men kjenner at fire døgn er nok. Vi trives nok best på steder som pulserer både med og uten turister. Men vi skal ta inn det vakre landskapet, spise deilig thaimat og kjenne ordentlig på  feriefølelsen.

[reiseopplevelser]

 Glimt fra Saigon

[reiseopplevelser]

Farvel Vietnam

Etter fem døgn i Saigon vender vi nesa mot Thailand og øya Koh Nghai. Dårlig internettforbindelse på hotellet i det siste har gjort det vanskelig å blogge. Litt mer om de siste to dagers opplevelser med "julefeiring", water puppets show og krigsmuseet hvis du leser videre.

Jeg tror ingen av oss hadde snev av julestemning da vi våknet på hotellet den 24. desember, men barna var spente på julegavene vi hadde kjøpt på markedene i byen. Etter frokost stuet vi åtte oss sammen på et lite hotellrom hvor Ola (13) bød på norsk melkesjokolade han hadde fått av tante Marit før vi dro...  At julegavene skulle være av en litt annen standard i år, var alle forberedt på - men det var minst like spennende. Juleoverraskelsen for barna var lunsj på Hard Rock Cafè litt senere, selv om mamma mye heller ville byttet ut mølje med Phó (tradisjonell vietnamesisk nudlesoup). Her var det amerikanske størrelser på både hamburgere og salater - til omtrent åtte ganger prisen av en vietnamesisk lunsj. Men vi fråtset og barna elsket både maten, musikken og shop'n (selvfølgelig ble det T-skjorter).

Så bar det videre til krigsmuseet. En god ting at det ble i den rekkefølgen, for det er ikke sikkert amerikanske hamburgere hadde smakt like godt etterpå. War Remnants Museum viser vietnamkrigens brutaliteter, og med barn er det behov for å snakke gjennom hva krig kan gjøre med oss mennesker. Men det er vanskelig nok å fatte for oss voksne.

  1. juledag la vi inn en kulturell opplevelse, og kjøpte billetter til Water Puppets Show. Det herlige var at så mange vietnamesere tok med barna på det samme. Ulempen var selvfølgelig at vi ikke forsto et ord av det som ble sagt på scenen. Dukketeateret foregikk i vann, med orkester på begge sider av scenen. Et glimt:

[reiseopplevelser]

Silent Night

Kontrastene slår oss hele tiden. Det er så jeg slår opp i synonymordboka for å variere språket, men ordet kontrast vil vanskelig erstattes. Lille juleaften la Ola (13) og jeg ut på vandring til kjøpesentrene på Lê Lòy Avenue. Vi trodde ikke det var særlig markering av julen i Saigon, men i denne gaten er juledekorasjonene heftigere enn det meste i Norge. Imponerende lysdekorasjoner glitrer ved inngangen til kjøpesentrene, og vi albuer oss fram blant mennesker som har pyntet seg for å ta julebildene foran dekorasjonene. Ola finner en blånisse og vil sjekke hva det er. Panasonic står skrevet på nisselua, og han selger oss gjerne en Lumix.

For et kaos! Og vi som rømte fra julestress og gavehysteri... Gatene er om mulig enda tettere enn vanlig, og på fortauet tar jeg et godt tak i hånda til Ola for at vi ikke skal miste hverandre. Vi fikser de få julegavene vi skal gi hverandre og bestemmer oss for taxi hjem. Det går i sneglefart blant hissig tuting og rusing av mopeder på alle kanter. Sjåføren skrur opp lyden på radioen, og lyden av "Silent Night" på vietnamesisk strømmer ut av høytalerne...

[reiseopplevelser]

Eventyret om pannekakene

Helt siden vi begynte å planlegge turen vår, har Thomas snakket om pannekakesjappa i Saigon som lager verdens beste. I løpet av årene han bodde her, spiste han her minst en gang i uken. Han gleder seg til å ta oss med! Barna ser på med store øyne når kokka strør reker med skallet på mens de steker. Bønnespirer og grønnsaker hører heller ikke hjemme på pannekakene... Det blir voksenpannekaker. Terningkastene varierer fra 3 (Mette) til sterk 5 (Ståle).   

[reiseopplevelser]

Livet under jorda

250 kilometer med tuneller skjuler seg under bakken i Cu Chi, en times kjøring fra Saigon. Vi besøker museet som viser hvordan Vietcong-soldatene stadig overrasket de amerikanske styrkene med snedige triks. Snart skal vi  forsøke ta oss ned i de smale åpningene og krabbe i de samme tunellene. Det vil si, nesten. Disse er utvidet for at vestlige skal ha en sjans til å klare det. 80 x 120 er ingen sak. Originaltunellene var 40 x 70 cm på sitt smaleste.

Først skal vi teste om vi kommer ned gjennom en åpning i bakken i originalstørrelse. Guiden sparker bort løvet som skjuler en lem og sier værsågod. Barna klarer brasene. Anine smetter ned som ingenting. Ola på 13, som er på størrelse med en voksen Vietcongsoldat, kjenner hvordan kroppen  passer akkurat til den smale åpningen. Pappa, Ståle, kommer med litt lirking og luring  ned, men kommer han opp igjen? Thomas (193 cm høy) butter ved hofta.

Det er lettere å forstå hvordan Vietcongsoldatene og mange av familiene deres  levde i nettverket av tuneller når vi har følt det på kroppen selv. Museet i Tan Diem gir et godt bilde av hvordan Vietcong opererte i Cu Chi-området. Men vi humrer litt over den voldsomt heroiske fremstillingen av Vietcong i presentasjonsfilmen før omvisningen. Senere blir det lite latter når vi får demonstrert fellene de brukte mot amerikanerne- som på sin side svarte med gift og napalmangrep.

[reiseopplevelser]

Ho, ho i Ho Chi Min City

Kontrastene er store når vi etter en times oppdagelsesferd på markedet i Chinatown skrår over veien for en kopp kaffe i et kjølig rom. Kentuckey Fried Chicken nærmest overfaller oss med snøkrystaller og julenisser med røde toppluer trukket godt nedover ørene. "We wish you a Merry Christmas" kommer i dobbel dose, både i skiltform og over høytalerne. Litt forfjamset kommenterer jeg at det bare er drømmen om hvit jul som mangler. I det vi reiser oss for å stupe ut igjen til folkevrimmelen, heten og de eksotiske luktene fra alle som koker mat på gatehjørnene, kommer den. Ikke med Bing Crosby, men like fullt: " I'm dreaming of a white Christmas"...

[reiseopplevelser]

Siste morgen paa Phu Quoc

Vi står opp før soloppgang alle fire for å rekke morgenferjen til Rach Gia. Det er stille i restauranten, men Thai (23) har jobbet siden 05.00 og smiler like vennlig som alltid. Den unge kelneren har studert engelsk i Arizona og drømmer om å starte en egen business på Phu Quoc, helst utflukter med båt. Det skulle bli en familiebusiness og han ville ansatt sine brødre og søstre. Siste nytt om den nye internasjonale flyplassen som er under arbeid, er at den vil bli ferdig allerede i 2011. Kanskje blir det slutten på den fredelige idyllen på øya. Men lokalbefolkningen som forsøker livnære seg av turismen vil få en kjempeboost.