#cyklocross

[mariannelindgren]

MIDSOMMARFIRANDE I HEMAVAN - by bike

[notiser-blog]

Det er forskjell på sykler: Cyclocross versus tursykkel versus hybrid

Etter å ha syklet på en cyclocross i en drøy måned må jeg innrømme at jeg har fått en ny kjærlighet. Sykkeltypen er fantastisk, og egner seg til det meste: Trening og fart, terreng, sykling til og fra jobb, og langsomme turer i høstnaturen. 

Tidligere brukte jeg en tursykkel, men sist helg måtte jeg bruke en hybrid. Hybridsykkelen var helt ny, den var dyr og fin. Jeg satt mer oppreist, og fikk sett mer rundt meg, men savnet av cyclocrossen var påtagelig. Ikke fikk jeg samme fart, og den farten jeg fikk måtte jeg slite mer for. Det som i starten virket som en behagelig stilling, mer oppreist, ble etterhvert en belastning på korsryggen. Men bevares, sykkelen var bra. 

Men ikke som en cyclocross. Grunnen til at jeg syklet på en hybrid, var at min sønn, som syklet sammen med meg, la beslag på cyclocrossen. Han ville ikke bytte tilbake, og strålte av sykkelglede, - på min cyclocross. Jeg tråkket i vei så godt jeg kunne på hans hybrid. 

Nå har det nok noe med avstander å gjøre. Turen var på nesten 60 kilometer, og jeg kan vel tenke at mindre turer på en hybrid sikkert er behagelig og greit nok. 

Jeg har brukt sykkeln på stier og tråkk, over røtter og steiner, bratt opp, og bratt ned. Cyclocrossen tåler hva det skal være av juling, - og det går fortere enn på en terrengsykkel, også i det røffe terrenget en terrengsykkel er laget for. Den er kanskje mer krevende å sykle enn en terrengsykkel på slike steder, det er ingen dempere, det er liten dempning i smale dekk, og trolig punkterer den raskere om jeg ikke er påpasselig. Men fremkommeligheten var upåklagelig. En cyclocross, i alle fall denne fra Merida, virker til å tåle utrolig mye juling. 

(Jeg har satt på skjermer og flaskeholder på min sykkel, dette bildet til er bare en illustrasjon)

Tursykkelen min er bra. Den er av stål, den flyter lett, og kan lastes tyngre. Den er på mange måter mer stabil, men også tregere. Cyclocrossen må behandles ganske annerledes, den er stivere, mer responsiv, og krever en annen grad av oppmerksomhet. Og hadde jeg bodd i Oslo, der jeg skulle bruke en sykkel til transport, ville jeg nok valgt tursykkelen, eler hybriden. Kanskje aller helst den siste. Oversikt, bredere dekk, mer fjæring, - alle er de egenskaper som kommer godt med i bykjøring med trikkeskinner og mye annen trafikk. Men jeg er overbevist om at cyclocrossen også der ville klart konkurransen bra. 

Cyclocross er rett og slett en fantastisk og allsidig sykkel. Nå bruker jeg den til jobbsykling, dels på asfalt, dels på humpete grusveier. Det eneste "problemet" er at det er vanskelig å sykle rolig. Sykkelen er laget for fart, nesten som en landeveissykkel (selv om det er store forskjeller). Jeg nyter farten, men fristes også til å trå på mer enn det jeg hadde planlagt. Heldigvis har jeg dusj og muligheter for å ta på meg tørre klær på jobben. 

Sykkel er miljø, det er mosjon, det er vektreduksjon, det er transport, det er styrke. Men sykling skal i tillegg være morsomt, og sykkelglede kan neppe stimuleres mer enn på en cyclocross.