Æble Skiver: Yes, you can!
”Dette smakte da helt nyyydelig!”
”Mmm…..”
”Nam!”
”Mmmmm…!”
Vi var litt usikre på denne oppskriften. Er det for vanskelig å lage? Vi snakker tross alt om koking/steking i smult, er ikke det litt avansert i vår travle tid, vil ikke dere lesere synes det høres for vrient ut til å gå løs på?
Hege Brit bedyrer: Nix!
Nå har hun jo selv knekket koden i forhold til mål og vekt av ingredienser – oppskriften lot oss som vanlig temmelig blanke der. Men fru Kirsten (dette er hennes oppskrift) noterte omkring 1814 at tykkelsen skulle være som pannekakerøre, og det klarnete smøret man brukte den gang, der vi bruker smult, skulle koke ”ligesom til Sprut-Bakkels”. Da ble Hege Brit inspirert til å konsultere sin egen oppskrift på Rosett-bakkels som nøkkel til blandingsforhold av fløte, sukker, mel og eggehvite. Det er den slags vi snakker om her.
”Ikke slankekost”, kommenterte Gerd, tok én til, og fortsatte: ”… og hvis man serverer dem til dessert, kan man jo gjøre dem enda mindre slankende og servere vaniljeis til...!” Det var alle enige i. Og Åse brøt ut i konklusjon: ”Dette er så MORSOMT!”
Ja, det er det. Og det fine er at man behøver ikke stå ved smultgryta mens gjestene sitter og venter. Hege utfoldet seg på kveldstid i går og brakte sakene med på jobb i en plastboks. Vi varmet på plate i stekeovn på 200 grader varmluft noen få minutter, og de hevet seg og ble delikat nystekte. Her er det historiske utgangspunktet:
Æble Skiver Tag sød fløde stødt Caneel og Sukker 4 Ægge Hviider rør det vel om, kom saa Hveede-Meel deri at det bliver som en Pande-Kage-Røre. Tag saa skrælte Æbler, skiær i Skiver, tag Æble-Huset ud med en spids Kniv at dog Huset bliver helt dypp det i Røren og kom det i afklaret Smør som koger ligesom til Sprut-Bakkels.
Moderne versjon: 3 eggehviter 2,5 dl fløte 50 g sukker 1 ts kanel 100 g hvetemel 5 epler, vi brukte Gravensten En pakke Flott matfett
Oppskriften sier at eggehviter, fløte, sukker og kanel skal røres sammen først, så tilsettes hvetemel og man rører sammen til pannekakerøre. Hege tok snarveien, hadde alt i en bolle samtidig og rørte sammen til røre – med spiralvisp av stål. Bruk et røreredskap du liker og bland i vei. La røra stå og svelle en halvtimes tid.
Skrell eplene og skjær dem i skiver (ca. 3-4 mm). Skjær ut kjernehuset med en skarp kniv, eller bruk uthulingsjern for kjernehus. Dette kan du godt gjøre underveis i stekeprosessen – skrell og skjær opp et eple av gangen, for eksempel.
Sett en tykkbunnet kasserolle eller jerngryte på plata, god varme, og varm fettet opp. Men én pakke matfett behøves ikke så stor gryte. Sjekk temperaturen med skaftet på en tresleiv eller ren blomsterpinne – når det syder rundt trepinnen er det passe varmt.
Dypp en epleskive av gangen i røra og slipp den så – forsiktig! – ned i fettet. Stek gjerne én først. Den skal flyte opp fra bunnen ganske raskt. Bruk to gafler eller skaftet på en sleiv pluss gaffel, eller noe annet, og vend rundt når den er gylden ut på undersiden. Blir den liggende på bunnen i stedet for å flyte opp, er ikke fettet varmt nok, skru opp plata. Er den brunstekt når den flyter opp, er det for varmt. Da skrur du varmen ned og venter litt.
Fortsett på samme måte. Du kan ha noen i gryta på én gang, men ikke flere enn at du greier å følge med. Når de er gyldne på begge sider tas de opp med redskapet du har valgt til å vende, og legges på kjøkkenrullpapir slik at smulten får rent av.
Strø melis over hvis du har lyst. De er veldig gode også uten. Helt nystekt er nok aller best, men de er så gode oppvarmet at – ja, prøv selv!
Som sagt, vi ble litt oppløftet av dette. Det ligger an til lokale varianter i heimene rundt omkring, i helga. Velkommen i selskapet!
P.S.: Fettet kaster du i matavfallet når det er kaldt. Eller gjør som Hege Brit, bland inn solsikkefrø og andre frø når det er halvstivt, hell i tomme yoghurtbegre el.lign. og la stå til helstivt, servér til fuglene!