#jøder

[thequickfl]

Norsk-israelske Mia brant opp sitt israelske pass

[thequickfl]

Under dette treet måtte Tines farfar krype på alle fire og plukke opp blad med munnen

[svendbergdotcom]

Rekordmange amerikanske jøder flyttet til Israel i 2021 - MIFF

Rekordmange amerikanske jøder flyttet til Israel i 2021 – MIFF

https://www.miff.no/aliyah/2021/12/27rekordmange-amerikanske-olims-flyttet-til-israel.htm 27.050 jøder fra hele verden gjorde Israel til sitt nye hjemland i 2021. Er ikke overrasket, dette er helt etter boka.

View On WordPress

[sirisvendberg]

Se «IMAGINE – The Israeli version» på YouTube

[dokumenteneforteller]

Forskning på 1-2-3: Roger Tronstad

Mandag 15. februar inviterer Riksarkivet til årets første foredrag i serien Forskning på 1-2-3. Roger Tronstad skal snakke om: Jøder på Agder 1851-1945. Roger er ansatt ved Statsarkivet i Kristiansand og har nylig gitt ut bok om emnet.

Fagbakgrunn Jeg er historiker av utdannelse og jobber som førstearkivar i Statsarkivet i Kristiansand. Tidligere har jeg arbeidet i Riksarkivet, Statsarkivet i Trondheim og Statsarkivet i Tromsø.  Jeg har vært ansatt over 30 år i Arkivverket. For det meste har jeg arbeidet med publikumstjeneste og formidling, men også tatt imot statlige arkiver, drevet forskning og utført diverse andre oppgaver.

Hva skal du snakke om i Forskning på 1-2-3? Jeg skal snakke om enkelte momenter ved temaet jøder på Agder 1851–1945 og om prosjektet med boka mi.

Hva inspirerte deg til å skrive om temaet? Jødene er en nasjonal minoritet og har vært utsatt for forfølgelser. Det i seg selv trigget meg til å bidra med ny kunnskap. Dessuten hadde jeg i forveien kommet over mye informasjon i arkivene, mens ingen andre forskere hadde planer om å granske Agder-jødenes historie.

Hvilken betydning har arkivene hatt for arbeidet ditt? Arkivmaterialet i Riksarkivet og i Statsarkivet i Kristiansand har hatt alt å si. Hvis jeg skulle ha bygget bare på aviser og muntlige kilder, ville resultatet i beste fall ha blitt altfor spinkelt.

Hva var den største utfordringen underveis i arbeidet? Det enorme kildematerialet i arkivene har vært en velsignelse og en utfordring på én gang. Det er fint å ha rike kilder å øse av. Men når man ikke alltid kan vite i forveien hvor de relevante opplysningene kan skjule seg, kan oppsporingsarbeidet kreve for mye tid.

Hva kan vi lære av denne forskningen? Først og fremst har jeg lært mye selv gjennom forskningsarbeidet. Særlig har jeg fått bedre kunnskaper om mange ulike kilder enn jeg hadde før, og dette kan jeg bruke som arkivansatt i ulike sammenhenger. Kollegaer kan forhåpentlig finne noe nyttig om den typen informasjon som ligger i de ulike arkivseriene som jeg bygger på og viser til i noteapparatet. Andre lesere kan formodentlig lære noe om norsk jødisk historie. Alt det som jeg har funnet ut om jøder på Agder i perioden 1851–1940, er helt ny kunnskap. Det samme gjelder mye av det jeg fant fra 1940-årene.

Hva gjenstår det å forske i på feltet? Det som gjenstår å forske i og publisere, er antisemittismen på Agder. Da tenker jeg særlig på antijødiske utsagn i perioden 1900–1945. Der finnes det mye kildestoff.

Foredraget med Roger Tronstad kan du høre i Wergelandsalen i Riksarkivbygningen, mandag 15. februar kl. 14-15. Gratis adgang og åpent for alle!  

[dokumenteneforteller]

Forskning på 1-2-3: Victor Domingo Bugge Olsgard

I foredragsserien Forskning på 1-2-3, skal vi mandag 16. november få høre om norske jøders forhold til Israel i perioden 1977–1992. Victor Domingo Bugge Olsgard holder foredrag om dette temaet, basert på sin egen masteroppgave.

Fagbakgrunn Jeg er utdannet historiker fra Universitetet i Oslo, og leverte masteroppgaven min våren 2015 der jeg skrev modernenorsk-jødisk historie. Faglig er jeg særlig interessert i moderne jødisk historie, rom- og romanihistorie samt Midtøstens historie.

Hva skal du snakke om på Forskning på 1-2-3? Med utgangspunkt i min masteroppgave skal jeg snakke om hvordan forholdet til Israel blant norske jøder utviklet seg i perioden 1977-1992. Foredraget vil belyse brudd og kontinuitet i forhold til Israel, samt forklare hvilken betydning Israel hadde i norsk-jødiske liv i perioden. Fant det sted holdningsendringer? Hvordan reagerte norske jøder på økende Israel-kritikk i storsamfunnet? Endret Israels betydning seg for norske jøder?  

Hva inspirerte deg til å skrive om temaet? Det var flere ting som inspirerte meg. Studieoppholdet mitt ved School of Oriental and African Studies ved University of London i 2011, var avgjørende for at jeg fikk interesse for sionismens historie og forskning på den jødiske diasporaen, det vil si jøder bosatt utenfor Israel. På den tiden hadde jeg også en kjæreste med jødisk bakgrunn, noe som forsterket min interesse for norsk-jødisk historie. Og da jeg skulle velge tema for masteroppgaven ønsket jeg å forene interessen for sionismens historie og norsk-jødisk historie. Noe annet som motiverte meg var at det, så vidt meg bekjent, ikke var blitt gjort noe systematisk forskning på jødisk historie i Norge i perioden 1977-1992.

Hvilken betydning har arkivene hatt for arbeidet ditt? Arkivene har vært viktige. I forbindelse med masteroppgaven fikk jeg innsyn i Jødisk Ungdomsforening sitt arkiv samt Oskar Mendelsohns privatarkiv. Riksarkivet forvalter begge. I tillegg fikk jeg innsyn i Jødisk Museum i Oslo sitt arkiv og Det Mosaiske Trossamfunds arkiv. Samlet ga arkivene, kombinert med andre kilder, meg et relativt godt oversiktlig bilde av hvilken betydning Israel hadde i norsk-jødisk liv samt hva slags holdninger og holdningsendringer som fant sted.

Hva var den største utfordringen underveis i arbeidet? Den største utfordringen var å kartlegge norsk-jødisk liv i Norge i en periode det tidligere ikke er gjort noe systematisk forskning. Det var upløyd mark. Heldigvis hadde jeg en kyndig veileder i Vibeke Banik som motiverte, kritiserte og kom med gode tips til hvordan jeg skulle gå fram.

Hva belyser dine funn? Mine funn belyser utviklingen i forholdet til Israel blant jøder i Norge. Norske jøder ble gradvis mer kritiske til staten Israels politikk, men den overordnede støtten til, og solidariteten med, landet Israel besto blant majoriteten av jødene i Norge gjennom hele perioden jeg har tatt for meg.

Hva gjenstår det å forske i på feltet? Å studere norske jøders forhold fra der jeg slapp og frem til i dag. Ellers er en systematisk studie av norske jøders erfaringer med antisemittisme i etterkigstiden etterlengtet. Jeg er i min masteroppgave inne på temaet, men kun i tilknytning til forholdet til Israel. Betydningen av ulike jødiske foreninger sitt virke i etterkrigstiden og frem til i dag ville vært spennende og kunne gi større kunnskap om norsk-jødisk liv i Norge.

Foredraget med Victor Domingo Bugge Olsgard kan du høre i Wergelandsalen i Riksarkivbygningen, mandag 16. november kl. 13-14. Gratis adgang og åpent for alle!  

[joedeaktionen1943]

Departementschefer diskuterer dansk internering af jøderne

Departementscheferne holder igen et møde under ledelse af Nils Svenningsen. Et mindretal er betænkelige ved en dansk interneringsplan. I modstandernes argumentation henvises der bl.a. til udlandets reaktion på en handling, der kan ses som jødefjendsk. Man vil undgå en situation, hvor Danmark senere bliver opfattet som et tyskvenligt land, der kollaborerede med nazisterne. -meh