#jain tempel

[sabbata]

...überwältigend die Kunst der Steinschnitzerei in den Jain Tempeln in Rankapur Auffallend: alle Jain-Figuren, marmorweiss in Nischen aufgestellt, mit eingelegten Augen, zeigen einen Ausdruck friedvoller Ruhe.

[sabbata]

Jainismus, die Achtung vor allem Lebendigen, ein konsequentes Leben im Sinne der völligen Gewaltlosigkeit. Hunderte von Säulen, besser gesagt ein Wald von Säulen, tragen gewaltige Kuppeln und laden zum Staunen und vielleicht auch zum Gebet ein. Die Tempelanlage in Rankapur wird von vielen Pilgern besucht. Einige von ihnen tragen auf der heilgen Reise sogar einen weissen Mundschutz, um nicht aus Versehen ein Insekt zu verschlucken. Wie schon gesagt, mir ist das zu extrem. Für Veganer, mit deren Lebensweise geschweige denn Essgewohnheiten ich so gar nichts anfangen kann, müsste das aber der Vorgarten zum Paradies sein.

[sabbata]

Nachdem ich so begeistert von den Jain Tempeln in Jaisalmer war, musste ich natürlich eine Abstecher nach Rankapur, ca, 70 km von Udaipur entfernt, unternehmen. Die weissen Jain-Tempel von Rankapur aus dem 15. Jahrhundert gehören zu den Höhepunkten indischer Architektur und Steinschnitzkunst.

[sabbata]

Altar im Jain Tempel in Jaisalmer

[rosapaainnsiden-blog]

Bangalore - Mangalore - Manipal. Year two

  Det har vist seg å være meget vanskelig å få tak i nett i India. Etter Bangalore har vi måtte lekt privatdetektiv og dradd frem Lisenskontorets snyltesporer maskin for å finne trådløst nett. Som oftest er det internettkafeer bakerst i butikker, men det ser ut som det er der de blander kokainen med babypulver når de stenger. Får ihvertfall hvitt pulver på fingrene og blir meget lystig etter å ha besøkt et slikt sted.

Fra Bangalore til Mangalore tok vi andre klasse tog i 14 timer. Det er rett og slett den nest laveste klassen som er fysisk mulig å få biletter til. Der sitter du, tre eller fire på hver rad, på benker som er hentet fra sløydklassen på ungdomskolen. Ser litt ut som dette:

GURL; STRIKE A POSE!

Vi hadde masse candy og drikke med på turen. Noen hadde kjøpt seg en brødpose og var kjempe lykkelig med det. Ikke alle var enig: 

Æ like brød. Vil du ha brød? Brød ær godt. Kan ikke slå feil med brød.

Det som er fisefint med indiske tog er at du kan henge ut av dørene mens det kjører, fordi det ikke fins dører. Det som er merkelig et at det er metallstenger foran alle vinduene, slik at du ikke skal falle ut av vinduene eller noe. Det er logisk hvis du tenker over det. seriøst. Det er det.Se på den helsemessige sikkerheten under:

Awsome view Bro.

Selv om vi nordmenn syns dette var alvorlig artig, syns inderne dette var helt normalt. Og hvis de gjorde det, måtte de gjøre det i grupper. Smygkikk på mitt undercover bilde:

FML!

Etter et par timer begynte jeg å få gnagsår i anus og cripwalket frem og tilbake mellom vognene ( Thuglife). Når jeg skulle sette meg igjen, så jeg at plutselig hadde vi startet barnehage i setene våre. Vi hadde fått besøk av fem barn som alle var søsken. Eivind eksploderte i glede og begynte å dele ut våtservietter.Så lærte Camilla en av jentene å lage papirbåt ut av våtserviettene. Vi trenger mer våtservietter i norske barnehager. Husker og lekestativ er sååå 2004.

Supercute!

Camilla ble yr og verpesyk på en gang. Etter et par timer dro vi frem kjeks og skriveblokker som de kunne tegne på. Eivind skulle tegne portrett av meg, men det ble merkelig nok en meitemark med flosshatt. Glan:

Indeed sir.  Så begynte det å skje ting. Vi var på vei ned fra høysletten Bangalore ligger på og ned fjellet mot kysten. Når vi kjørte gjennom tunneler begynte alle inderne å skrike som om de kjørte berg og dal bane. FUN! Mys på denne høykvalitetsvideoen:

Vi nordmenn kunne ikke være dårligere:

Når vi hadde to timer igjen eksploderte himmelen i monsunregnvær sendt fra lord Sauron. I tillegg til det røyk lokomotivet så vi var strandet midt i en jungel. Baloo og Sherikan dyttet toget videre og vi kom oss til Mangalore til slutt. Dette er en liten by med ca. 500.000 innbyggere.

Her møtte vi to sosionom studenter fra Norge som studerte på et av universitetene. En av dem likte ingenting med India. For mye venner, for varmt, for mange mygg, for kaldt, for mye sol, for mye regn. Jaja. 

mys

Legg merke til Benjamin i bakgrunnen, som tydeligvis aldri har sett et slikt fotoinstrument tidligere.

I Mangalore deiget vi oss i bassenget og jeg lekte oter. Senere på kvelden gikk vi på en restaurant anbefalt av Lonely Planet boken. Lite viste jeg at det jeg spiste der ville leke syndeflod i magen min. Lonely Planet er en rævbok. (tok du den?)

Etter Mangalore dro vi til Manipal for å bo på universitetet og leke oss med studentene der. Der bodde jeg og Lars Lillo på et ellevilt hostel, med svarte dyr i sengen og sikringsskap i dusjen:

Dusj med meg, staute viking.

Slugfest 2011.

Etter dette bildet ble tatt ble jeg Island:

Sploosh!

Og drakk mineralvann:

Get it?

Og slik var jeg en vulkansk øy i fire dager. Fikk sett lite til disse indiske studentene. Ensomt å være en nasjon.

Indere er veldig glade i kuene sine. De er derimot ikke så glad i få kuene på besøk i sengen. Derfor har de satt opp noen staselige innretninger foran dørene til hostelblokkene. Noen av oss syns det var vanskelig å komme forbi ku hinderene også.

  Men hva i H....?

Rubiks Kube inngang.

Kuene som bodde rett utenfor blokken var kjempe lei seg da de ikke fikk komme på besøk og måtte finne andre steder å bo.

MOoooooooooooooving!

Nest siste dagen i Manipal dro vi på en megalang utflukt for se en foss, et Jain tempel og et Hindu tempel.

Til frokost spiste vi et papirbrød. det var godt. se på rullen under:

Etterpå dro vi til jain tempel. Jainisme er den religionen/levemåten hvor man ikke kan ta livet av noe levende. Dette gjelder også innsekter. Derfor har Jain folk alltid med seg en kost, slik at de ikke trakker på noen dyr.

WADDUP MR. JAIN.

Motetips. Rødt merke i pannen er så 2012. skal du ut å kjøpe frukt på butikken, bruk rød polkadott i ansiktet.

Modell: Gunnhild von Hot

Så dro vi til en foss. for å komme frem måtte vi gå ned noen trapper som lignet på stolsekleiven i Bergen.

Når vi skulle opp trappene igjen gikk jeg med en gruppe indere. Etter ca. 5 minutt så vi alle på hverandre, og vi sa alle PAUSE samtidig. Valrosser går ikke trapper. I pausen snakket vi om krabber og majones. Ja...

Jeg er Kongekrabbe på smalltalk.

BTW. MÅNKEYS!

Til slutt var vi i Hindu tempel. Der var det ikke lov å ta bilder inne i bygningene. Etterpå spiste vi grøtris med noe gul saus mens vi satt på gulvet. Jeg merket at de aksepterte meg fort, for munkene valgte å helle saus på leggen min. Et tegn på respekt.

More gravy sir? Yez. Quite sir. I'll have it on my leg sir.

Så humpet vi tilbake til universitet. Siste dagen i Manipal spiste vi en tidlig frokost. Veronika var så sulten at hun spiste tungepiercingen sin.

Jaws.

Så besøkte vi enda et tempel. Dette var Krishna Tempelet i Udupi. Her hadde de et gamlehjem for kuer og en elefant som velsignet deg ved å dunke snabelen sin på hodet til folk. SKØY.

Her var det heller ikke lov å ta bilder, men jeg tok et snikebilde av en ven budeie fra sunnfjord.

Superproff fotograf

Helt til slutt i Manipal danset vi pinnedans med de lokale. Det så litt ut som dette:

Vi har vært gjennom Goa og er når i Mumbai. Goa er kliss likt Lansarote, bare med russere istedet for engelskmenn.

Neste post blir rosa videoblogg fra en gjesteforfatter.

Nuss nuss.