seen from United Kingdom
seen from Australia
seen from United Kingdom
seen from Germany
seen from China
seen from China
seen from United States
seen from China
seen from United States
seen from Türkiye
seen from Malaysia
seen from Norway
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from Malaysia
seen from United States
seen from Maldives
seen from United Kingdom
GENESIS
tårene faller et tomrom fylt opp
alle klodens sju hav
pust rolig
hold hodet over vann
det smertens rop var det store smell
skapte alt i ett bilde
en verden motsatt av edens hage
profetenes profetiske oppspinn
tenk… alt som skulle til
var et dusin tårer
fra meg, mine melankolske øyne
Om ikke lenge (er vi død uansett)
i morgengrums åpnes øynene idet solstrålene kryper på
en ny dag!
virker samme som i går himmelen er den samme luften er like tung bygatene er like grå byens blendende smil lot meg ikke se månen i går natt heller som forledendag
fiskene drukner under røde bølger mennesker dør ingen gir faen når vi alle lever i gårsdagens rus en tilgjort uvirkelighet
gårsdagen var akkurat som den dag i dag:
våknet gravlagt under
en ukjent dyne
gikk i oppløsning
tåkas dype tilflukt
sjalusiens vrede tok over
men i dag er en ny dag likevel vil jeg ikke røre meg i håp om at jeg våkner opp fra simuleringens piksler og inn i en annen dimensjon
alle mine kjære vil dø en dag kan ikke gjøre noe med det kan ikke klore veien tilbake til fortiden kan ikke sakke tidens kappløp
jeg vil også dø en dag vet ikke når hvor eller hvordan
kanskje i dag er min siste gud, jeg håper ikke det vil leve for å se unger leke i hagen hunder bjeffe mot motorveien nordlys over tromsøby
en dag vender jeg tilbake men ingenting har noe å si mennesker dør for hvert sekund kan ikke gjøre noe med det uansett hvor hardt jeg prøver
om ikke lenge
er alt vi vet
og alle vi kjenner
døde,
uansett
Kronofobi
jeg er redd for det, for hva som er fremfor foran meg foran deg på landeveien når tåken dekker landskapet solen, ute av synet regndråpene slår ned men likevel er det en ild
brenner og brenner
brenner og brenner
det virker som den aldri vil stoppe kanskje dråpene vil slå ned for evig solen vil ikke snu tåken vil heller ikke lette mens jeg går uvitende inn hva enn som er
der borte
kan ikke engang forestille meg solens varme fjes en het sommerdag den klokkeslagene slo i hjel på sin ferd fram dit vi også skal
ett minutt i går ett sekund i dag en dag i morgen ser jeg ikke ikke ett glimt
jeg er redd for hva jeg ikke vet
Morgendagens sorger
bekymringsfull for en morgendag som ikke ennå er opplevd alle minnene ikke blitt til i hippocampus alle smil ikke formet i munnvikene latter, regnbuer høyt oppe jeg skulle ønske jeg kunne vite hva som venter en bruksanvisning hvordan framtiden bør håndteres en tv-guide for neste episoder forberedelser på alle smil hver blytunge dråpe om det vil svi innenfor perikard denne gang - vet ikke aner ikke bekymringsfull for morgendagen men vet ikke ennå hva som er bekymringsverdig
Forberedelsen på det uforberedte
med en gang kalenderen speiler ankomsten i den voksne verdenen - begynner forberedelsen
klokkeviserne stikker dypt
alle virveldansende munnviker brøler i kor, i kjeften på hverandre
hvordan du allerede må begynne å forberede deg på dagen dine verger dine foreldre vil forlate deg igjen
på kjøpesenteret
dagen når livet aldri vil bli det samme når du står ensom igjen uten ei hånd å holde i ingen kjære mor, ingen farsvisdom, ingen som vil tørke dine tårer
vil ikke forberede meg, vil ikke høre om ryddingen av dødsbo om hvor dyrt det er å planlegge ens siste avskjed hvordan du aldri vil kunne gå tilbake til foreldremas og hjemmelaget middag
FÅ TIDEN TIL Å STOPPE
FÅ KLOKKEVISEREN TIL Å HOLDE KJEFT
Hjemme alene
kommer ikke du hjem til den tid du lovte tror jeg det verste har hendt
psyken
spinner ned
mørke hjørner
forlatt hjemme alene, igjen
Mares ritt
jeg drømte i natt at du døde når jeg våknet turte jeg ikke gjette hva som er virkelighet hva som er mareritt turte ikke ta sjansen på å ringe i tilfelle marerittet stemte overens om det bare ble for mye for mitt skjøre sinn å takle der og da
Gud forby tankerekken
hver dag består tankerekken av brennstemplede spørsmål hva jeg ville gjort, hvilken retning mine tanker ville dratt meg om noe (gud forby) ville hendt
kjente fjes
varme kjærtegn
bankende hjerter
alle jeg elsker vil dø en dag det er ikke min beslutning
men jeg brekker meg
smører jord utover huden
vil stupe to meter under
med tanke på at dere også vil det
en dag
