#andreas collins

[poetencollins]

norwegian poem about the uncertainty of life 

live in the moment, cause you never know what day will be your last 

[psykedeliskedikt]

GENESIS

tårene faller et tomrom fylt opp

alle klodens sju hav

pust rolig

hold hodet over vann

det smertens rop var det store smell

skapte alt i ett bilde

en verden motsatt av edens hage

profetenes profetiske oppspinn

tenk… alt som skulle til

var et dusin tårer

fra meg, mine melankolske øyne

[psykedeliskedikt]

Om ikke lenge (er vi død uansett)

i morgengrums åpnes øynene idet solstrålene kryper på

en ny dag!

virker samme som i går himmelen er den samme luften er like tung bygatene er like grå byens blendende smil lot meg ikke se månen i går natt heller som forledendag

fiskene drukner under røde bølger mennesker dør ingen gir faen når vi alle lever i gårsdagens rus en tilgjort uvirkelighet

gårsdagen var akkurat som den dag i dag:

våknet gravlagt under

en ukjent dyne

gikk i oppløsning

tåkas dype tilflukt

sjalusiens vrede tok over

men i dag er en ny dag likevel vil jeg ikke røre meg i håp om at jeg våkner opp fra simuleringens piksler og inn i en annen dimensjon

alle mine kjære vil dø en dag kan ikke gjøre noe med det kan ikke klore veien tilbake til fortiden kan ikke sakke tidens kappløp

jeg vil også dø en dag vet ikke når hvor eller hvordan

kanskje i dag er min siste gud, jeg håper ikke det vil leve for å se unger leke i hagen hunder bjeffe mot motorveien nordlys over tromsøby

en dag vender jeg tilbake men ingenting har noe å si mennesker dør for hvert sekund kan ikke gjøre noe med det uansett hvor hardt jeg prøver

om ikke lenge

er alt vi vet

og alle vi kjenner

døde,

uansett

[psykedeliskedikt]

Kronofobi

jeg er redd for det, for hva som er fremfor foran meg foran deg på landeveien når tåken dekker landskapet solen, ute av synet regndråpene slår ned men likevel er det en ild

brenner og brenner

brenner og brenner

det virker som den aldri vil stoppe kanskje dråpene vil slå ned for evig solen vil ikke snu tåken vil heller ikke lette mens jeg går uvitende inn hva enn som er

der borte

kan ikke engang forestille meg solens varme fjes en het sommerdag den klokkeslagene slo i hjel på sin ferd fram dit vi også skal

ett minutt i går ett sekund i dag en dag i morgen ser jeg ikke ikke ett glimt

jeg er redd for hva jeg ikke vet

[psykedeliskedikt]

Morgendagens sorger

bekymringsfull for en morgendag som ikke ennå er opplevd alle minnene ikke blitt til i hippocampus alle smil ikke formet i munnvikene latter, regnbuer høyt oppe jeg skulle ønske jeg kunne vite hva som venter en bruksanvisning hvordan framtiden bør håndteres en tv-guide for neste episoder forberedelser på alle smil hver blytunge dråpe om det vil svi innenfor perikard denne gang - vet ikke aner ikke bekymringsfull for morgendagen men vet ikke ennå hva som er bekymringsverdig

[psykedeliskedikt]

Forberedelsen på det uforberedte

med en gang kalenderen speiler ankomsten i den voksne verdenen - begynner forberedelsen

klokkeviserne stikker dypt

alle virveldansende munnviker brøler i kor, i kjeften på hverandre

hvordan du allerede må begynne å forberede deg på dagen dine verger dine foreldre vil forlate deg igjen

på kjøpesenteret

dagen når livet aldri vil bli det samme når du står ensom igjen uten ei hånd å holde i ingen kjære mor, ingen farsvisdom, ingen som vil tørke dine tårer

vil ikke forberede meg, vil ikke høre om ryddingen av dødsbo om hvor dyrt det er å planlegge ens siste avskjed hvordan du aldri vil kunne gå tilbake til foreldremas og hjemmelaget middag

FÅ TIDEN TIL Å STOPPE

FÅ KLOKKEVISEREN TIL Å HOLDE KJEFT

[psykedeliskedikt]

Hjemme alene

kommer ikke du hjem til den tid du lovte tror jeg det verste har hendt

psyken

spinner ned

mørke hjørner

forlatt hjemme alene, igjen

[psykedeliskedikt]

Mares ritt

jeg drømte i natt at du døde når jeg våknet turte jeg ikke gjette hva som er virkelighet hva som er mareritt turte ikke ta sjansen på å ringe i tilfelle marerittet stemte overens om det bare ble for mye for mitt skjøre sinn å takle der og da