En blå, blå framtid?
Blå er for mange en farge man forbinder med klima og miljø i form av et sunt, blått hav og en frisk, blå himmel. Spørsmålet er om en blåblå regjering vil arbeide for dette over de neste fire årene.
Miljøbevegelsen var ikke fra seg av begeistring etter at Erna og Siv la fram sin regjeringsplattform 7.oktober. Partilederne i Høyre og Frp har valgt å ikke vektlegge klima i sin åttepunktsplan som slår fast regjeringens satsingsområder, og sier således at de ikke anser klima som en av vår tids viktigste utfordringer.
Miljøbevegelsen og miljøpartiene på Stortinget var raske med å vise misnøye med at klima ikke har blitt tatt inn som en av regjeringens hovedprioriteringer. Erna Solberg forsvarte dette med å vise til at man hadde tatt hensyn til dette i samarbeidsavtalen fra Nydalen.
Det finnes kanskje også lyspunkter i dette regjeringsdokumentet. Klima og miljø har fått sitt eget kapittel i det 75 siders lange dokumentet. Dessuten har man tatt inn at det blant annet skal arbeides for en økt fornybarsatsning, satses på et fullskala CCS-anlegg innen 2020, fastsettes et kvantifiserbart energieffektiviseringsmål og bygges ut tilstrekkelig nettkapasitet over hele landet.
På den andre siden står det i regjeringsplattformen at oljeutvinningen skal holde et forutsigbart og høyt tempo og at man skal satse stort på utbygging av motorvei. For selv om avtalen sier at man skal føre en "offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket", uttalte Erna Solberg etter offentliggjøringen av plattformen at den blåblå regjeringen ikke vil kutte mer i norske CO2-utslipp enn det dagens forlik legger opp til.
Mye tyder altså på at man ikke kan regne med en mer ambisiøs klima- og miljøpolitikk enn den vi har blitt vant med de siste åtte årene.
En slik defensiv holdning til klimautfordringene hos landets ledende da kanskje anses som en anledning for andre samfunnsaktører til å trappe opp sine klimavennlige initiativer.