Vi vet, vi vet: Uansett om vi spiser ansvarlig, hjelper det lite dersom vi kaster rester, eller til og med utilberedte råvarer, i søpla.
Familien vår er kommet fram til en veldig fin endestasjon for restene. Vi lar en pakke rispapir ligge lett tilgjengelig.
Vips, så er det bare å bløtlegge et ark, finne noen rester i kjøleskapet og rulle det inn i en tiltalende pølse. Hos oss blir selv rester av kålstuing oppfattet som en utsøkt delikatesse i denne innpakningen. 12-åringen elsker slikt i matboksen på skolen, og den evig sultne 17-åringen får alltid lønn for å glane tenåringsaktig inn i kjøleskapet.
Og så har vi jo filodeigen. Den de fleste av oss vil oppfatte som noe midt mellom butterdeigen vi mest bruker til desserter og de såkalte wontonflakene, altså innpakning til vanlige, friterte vårruller.
Med filodeig blir restene til en skikkelig middag. Grønnsakene fra i forgårs og en fiskerest som ellers ville blitt liggende? Roll ‘em up! Legg flakene med filodeig på benken og brett dem dobbelt. Pensle på litt smør og stek rulladene i stekeovn på 180 grader til de er gylne og sprø, i rundt 20 minutter.
Og så er det tilbehøret, da, noe som får restene på glid.
Hos oss er glidemiddelet oftest rødt, en hjemmelaget ketsjup, eller hvitt, en skål rømme smakssatt med revet pepperrot. Den sterke roten er den samme som brukes i sushikjøkkenets wasabi, men vår bruk er tilpasset barns smak.
Oppskriften på ketsjup er så enkel at den kan skrives på et sigarettpapir: Ha en finhakket sjalottløk i en kjele med litt olje. Ha en boks flådde tomater i en kjele, og knus tomatrestene med en gaffel. Kok opp. Ha i en finhakket sjalottløk, og kanskje et halvt fedd finhakket hvitløk. Pluss på med to spiseskjeer tomatpuré, fire spiseskjeer sukker og like mye rødvinseddik. La det småkoke i tre kvarter. Noen ganger krydrer vi litt spennende, gjerne med en dært karri.
Til en boks lettrømme bare finriver vi to spiseskjeer pepperrot og sper på med saften av en halv sitron, pluss en teskje sukker. Denne sausen er vi blitt så glad i alle mann, inkludert husets kvinne, at vi ikke bare bruker den til rester og fin fisk, men stadig til søndagens kjøttmiddag også.
