#skrivd

[skrivd-helene-blog]

Da jeg tok på egget til Thomas

Det var i lunsjen. Jeg var assistent. Skulle jobbe meg oppover.

Han hadde bakterieskrekk og kostholdsissues. Jeg var ubekvem med disse lunsjsettingene: 30 stand-up komikere, pluss et par liksomere, rundt bordet, og meg.

Nyutdanna assistent med ambisjoner. Tjukk og redd. Morsom og gjennomtenkt på innsiden. Fragmentert, klums på utsiden. Med et hardt skall av taus kulhet.

Jeg kom sist inn på kjøkkenet. Plasserte tallerkenen på benken. Måtte lirke den på plass, blant proteinkildene. Var i veien.

Det var da det skjedde – jeg støtet borti egget hans! Min fingerhud mot hans nakne, hardkokte egg. Alle stoppet med alt. Thomas krympet i (for) store sko «Du tok på egget mitt!»

*Oppmerksomhetsalarm*  

Det var nå det gjaldt. Jeg måtte KØDDE det vekk. Være morsom. Jeg lo frem et “unnskyld”. Stemmen sprakk.

Thomas sa “lille ekle dritt” med blikket. Alle fortsatte med alt.  

[skrivd-helene-blog]

Kvart(og en halv)livskrise

Jeg kunne ha vært med i «Unge mødre» om jeg bare hadde vært yngre.  Jobben vet jeg ikke hvor er  og rundt meg er det krig.  Overalt.     Utenom de som blir styla, da.   Og sponsa.   Skap, skuffer og hjerne overfylt av give aways. 

Sterke meninger.   Gullkorn fra restylanemunn.   Overasskende smart, egentlig.   Motefjes uten meninger, men hva var det hun sa? Wow!   *Applaus*

Får syke muligheter   #upsidedown   Griper sjansen, lever i nuet, ev. bare en gang   Alt på en gang   Fotograferer nuet, bare bra stylet   (genser fra GANNI)

Men herregud, jeg burde holde kjeft egentlig.   Eller det er jo det jeg gjør.   Korrekt sensurert, ukorrekt filter på SoMe.   Fritt liv med barn, tenkt ut til fredagstaco, handlet inn på ukeshandel.   Kjøtt byttet ut med vegansk masse.   Noe vi har råd/samvittighet til.

Før vettu   DJ på by’n, med alternativer   Lagde TV for sjefer med høye stemmer   Klatret og klatret   Bortover mest   Luke A, B eller C osv.   Ikke vits i å stresse

Nå, ikke ta kontakt   Autosvar på vanlig post,   Har tid til det Men er altså bortreist.

[skrivd-helene-blog]

Jobbdansen (2008)

INT. Et overmøblert hybelrom på 15m2. Et rom som inneholder alt man trenger for å leve, nesten. Alt på et sted. En jente på 160cm lang, ligger og sover på en 120cmx200cm rammemadrass, alene, med to dyner over seg.

SONY ERICSSON W810i (Viser 08.30 og spiller Fitts4Fight) I lay in my hospital bed, the doctor says my baby is dead…

*Slumre* *Ok* *Utsetter med 9 min.* *Slumre* *Ok* *Utsetter med 9 min.* *Slumre* *Ok* *Utsetter med 9 min.* *Slumre* *Ok* *Utsetter med 9 min.* ….osv.

Drikker en kanne med kaffe, røyker en destruktiv røyk.

Kl. 12:32 Gmail.com “Jeg er en nyutdannet tekstforfatter på 25(….) arbeidsom og lærervillig(….)er det kanskje noe jeg kan gjøre hos dere?”

*refresh* *refresh* *refresh*

På et annet sted, alle andre steder, på jobbene, JOBBEN, sitter menneskene på stoler ved bord, gjør papirarbeid, oppgaver for samfunnet og tiden og sinnet og tilværelsen, kaster ideer på gule lapper, klistrer de opp på veggen, diskuterer, krangler, river seg i håret, ler og ler og ler og ler.

– Har noen viskelær, sier klovnen Gunnar med hviskestemme. Han bidrar til et godt arbeidsmiljø. Kona skulle bare visst. Hun kjenner ikke Jobb-Gunnar. Hjemme-Gunnar liker det vante, tar livet med ro, bruker tiden på seg og sitt og legger igjen neseblodet og tankekartet på jobben.

– Nå tar vi lunsj da dere, det har vi fortjent!

Sammen danser de hele veien til kantina, jobbdansen.

*refresh* *refresh* *refresh* “Hyggelig at du fant veien hit til oss og viser din interesse(….)vi har desverre ikke noe til deg akkurat nå, men lover å ha deg i bakhodet.”

Jeg hører ikke hjemme i noens bakhode, jeg hører hjemme på tungespissen, på leppene, på alles, eller noens, lepper. Jeg vil målbinde og trollbinde, bruke meg selv med tanker, ord og ideer. Jeg vil samarbeide og si: “Detta lasset drar vi sammen.”

Prøver å få tiden til å gå. – Klar ferdig GÅ! *Word* *eple+N* *eple+S* “Roman.doc” *enter*

“qwerty asdf”

*backspace, backspace, backspace* *eple+Q* *Save changes you made to Roman.doc?* *Don’t save*

INT. En jente 160cm lang, usminket med bustete hår, ikledd en turkis prikkete tights og lusekofte, sitter i en rød toseter, alene. Skriver på en liten gul lapp.

“Jeg er fanget i et rom, i en rød stol, finkjolen på

Klar for dansen, jobbdansen”

[skrivd-helene-blog]

Der bader sjefen

Seige jævel’n Sier aldri noe

Hun sitter under han, eller over han.
 Hodet er bøyd. 
Han åpner kjeften, vil svelge. 
Svelger føttene
. Svelger armene. Hva skal hun gå med nå?
 Han gulper opp en tå. Sjefen slumrer etter måltidet, 
fiser galle.
 Væsken bobler,
 bader i seig selv.


Hun ser sitt snitt,
 ruller lemlesta 
rundt i frihet. Stemmen griper etter toner,
 plukker de,
 kaster de ut.

(Publikummet, 
bestående av frosker og demoner, 
kvekker og banner.)

Sjefen våkner i et snork.
 Hører helevenet. 
Koker seg hvit. 
Damper flau bris.

Hun bøyer hodet,
 innhalerer 
tynn tynn tankeluft. 
Sjangler videre i en spiral av ambisjoner.
 Med èn tå.

[skrivd-helene-blog]

Tørrpratings-tourettes.

Jeg kjenner egentlig ingen her, i hvert fall ikke godt. Sitter beklemt ved lunsjbordet. Snakker om barnet, det jeg kan mest om. Spør han ved siden av meg, han ene av de to med gips. Han usikre, som svetter lett. ”Enn dere, tenker dere på å få barn snart eller?” Jeg angrer veldig idet han åpner munnen og forteller meg at de har snakket om det. Jeg befinner meg plutselig hjemme hos de to. Han med gipsen, og samboeren hans. Jeg sitter til bords med dem, ved middagsbordet. Fiskeboller til middag. Jeg er egentlig ikke invitert, jeg bare gikk rett inn. Er forferdelig utilpass. De følte de måtte by meg på mat, jeg skjønner ikke hva som gikk av meg. De prater om hvorvidt de nå skal prøve å få barn, eller om de bare skal nøye seg med den hunden. Minner meg på at jeg neste gang bare skal holde kjeft.

[skrivd-helene-blog]

Globerotter

Vi er globetrottere, mest til Berlin, og kanskje litt til Japan. Og New York. Det er noe med å få perspektiv på tilværelsen. Vi i pottittlandet Norge, trenger å få utvidet horisonten vår litt. Et av høydepunktene var på en liten Japansk Pub, hvor en fyr som kalte seg Kyrre hadde intim internkonsert. Det var Kirin på Kirin. Byens hippeste hoppere var der, satt laina opp som en svart stripe kokain. Naboen klagde over gartnerlukt i bakgården. Kyrre startet spillinga/skruinga/av-og-påinga. Snakka litt mellom låtene. Hadde jenter på vent. En som sang. Lavt. Og fiksa på mikrofonstativet, så hun kunne synge bedre sikkert, hele tiden.

[skrivd-helene-blog]

Day13: Split second best friends

SPLIT SECOND BEST FRIENDS

(January 13)

And so we are finally gathered, my friends for an evening. Quenching our anticipation for the upcoming vegan meal, we start breaking the ice and introduce ourselves.

The fly-fishing-enthusiast-musician from Germany who drives a car called Bertha. Also, he only eats meat that has died by his own hand. The talkative, globetrotting aunt from Bosnia, with a fantastic cabin sporting three toilets and an integrated Miele coffee machine. Her blue haired nano-tech-vegetarian-student-niese, who happens to have her exams the next day. The vegan cook of the evening, who has a day job in the meat product innovation business. One of the Eat In Common Founders, who is also chairman of his housing association at Bøler. The ever observing photographer who dances Argentinian tango at least three times a week.

And me. The anxious mother-of-two that just quit her job to become a freelance writer.

Spoiler alert: Gangnam look, and the best Baba Ganoush ever made!

The whole story and recipes will form one chapter in the 31days book, to be launched in January 2017

Photo: Espen Gees Text: Helene Marie Storsveen

Om konseptet:

WHAT IS 31DAYS?

(It's nice)

31Days is a semi-curated social+culinary+artistic project inspired by the general concept of Veganuary, a relatively new and emerging time-specific dietary challenge to be understood in the context of its better known relative Movember. For the duration of January, people around the world take on a vegan lifestyle for the full month, for two weeks, for one week or even for a weekend. The imperatives, benefits and perks of veganism is taken to be generally known, and 31days will not focus on neither push- nor pull factors promoting it. Instead we regard 31days as a creative brief. A select group of 31 individuals, couples or groups have been invited to host an Eat in Common event in the course of January 2016. We emphasized 3 main factors when nominating hosts: a) A variety of people of inspiring lifestyles, interesting occupations and -backgrounds, b) The assumed or – in the cases where we know them – proven ability to host a well-thought-through yet relaxed and friendly social gathering, partly (or entirely) for strangers and finally: c) Geography.

[skrivd-helene-blog]

Anne Lene Hägglund - Black

Andre singel fra kommende album, mikset av Trond Bersu. Video klippet av Anne Lene, bilder og barn, av meg (og Tom).