PR's Tumblrdome
Sade Olutola
Acquired Stardust
Discoholic 🪩
Peter Solarz
JBB: An Artblog!
occasionally subtle
Monterey Bay Aquarium
wallacepolsom
styofa doing anything
No title available
noise dept.
No title available
No title available
Love Begins
tumblr dot com
Jules of Nature
d e v o n
@theartofmadeline
$LAYYYTER
seen from Malaysia
seen from Brazil
seen from Switzerland
seen from United States
seen from Canada
seen from Malaysia
seen from Australia
seen from Malaysia
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from Brazil
seen from United States
seen from United States
seen from Finland
seen from United States
seen from United States
seen from Brazil
@afoxinred
På kjøkkenet, og alt er stille bortsett fra musikken som flyter stille gjennom rommet. Rytmene stryker meg varsomt og lar meg samtidig falle til ro, som om de visste hvordan de kunne gjøre hjertet lettere. Ved siden av meg, på stolen der jeg vanligvis legger vesken min, har Lana funnet sitt tilfluktssted. Hun har krøllet seg sammen som et lite, stille teppe. Før gned hun seg mot meg, nå sover hun.
Og jeg drømmer om høsten med åpne øyne.
Not sure what kind of music you like or your definition of happy music. Here's two I like to sometimes put on repeat to lift my spirit up a little when I feel down The Big Moon - Hundred ways to land https://youtu.be/Q-G0tnPtAzM First Aid Kit - My silver Lining https://youtu.be/DKL4X0PZz7M
if you're looking for more of a crazy dance it out vibes I have a couple of those to share too. I like sharing music even if it's not very successful when I don't know the person haha I hope things get better for you! Take care <3
Hi! Thanks for sharing those two tracks with me – they’re pretty fun! :)
It’s not usually the kind of music I listen to, but I’m glad you sent them. It’s good to shake things up now and then, right?
I’m doing a bit better, yes. I hope everything’s okay on your end too.✨
Thanks again for the links – and fingers crossed my English holds up well enough!
Today isn't a great day — if you'd like, feel free to share a happy song here.
Thanks!
Dette er ikke en særlig god dag – du er hjertelig velkommen til å dele en glad sang her, om du ønsker det.
Takk!
Jeg følger stien inn i stillheten,
og stillheten følger meg tilbake.
Drømmen bærer meg inn i natten,
og natten bærer meg inn i drømmen.
S.N.
Jeg sitter ute, på balkongen, i leiligheten som en gang var mine foreldres, og som nå ser ut til å være mitt. Ved siden av meg står et skrått glass, fylt med en lys øl, og mellom fingrene hviler en av de sjeldne sigarettene. I dag har jeg spilt litt. Jeg tenker virkelig på å begynne igjen, fast denne gangen. Håndleddene gjør ikke lenger vondt. Denne uken har jeg følt meg så levende. Og jeg har betraktet meg selv. Stiv og behersket da jeg var hos naboen, avslappet alene eller med venner ute. Smilende under nattlige meldinger.
Jeg har et indre vesen som altfor lenge har vært lukket, da jeg måtte være en liten soldat. Nå ser jeg på det med ømhet, som om det nettopp har begynt å blomstre. I natt venter Radiohead, Olav H. Hauge, dagdrømmer.
Det finnes verdener som åpner seg gjennom vinduene i husene. Jeg liker ikke å snoke, men noen ganger avslører noe seg akkurat i det øyeblikket jeg står der.
Og da viser det seg skjeve skrekkfilmer. Som en blå morgenkåpe hengt til tørk på en kleshenger. Tungsinnet og respektløs. Jeg leter etter stjernene mine og ser en kvinne som flytter en stol på balkongen. Over er det et barn med solbriller - selv om det er mørkt. Kanskje forestiller han seg at han er på stranden. Det er nye gule gardiner, stolte over å være den mest fargerike tonen.
Kanskje finnes det også et sted noen som betrakter meg.
Bortenfor elven
Livet går så raskt
langs veien ved elven,
men skjønt er det
å se bladene danse
– og falle stille ned.
S.N.
På vei tilbake til det gamle huset. Som alltid når jeg skal dit, har jeg ingen lyst til å dra. Jeg har tenkt på det tomme huset hele dagen, på at ingen vil vente på meg, på at jeg må begynne å gjøre de tingene jeg hele tiden utsetter. Jeg har sovet altfor lite, til tross for medisinene, og på stasjonen kjøpte jeg en ny skissebok. Jeg lytter til Push The Sky Away, og i et kort øyeblikk føler jeg at det kanskje er mulig å gjøre det.
En liten ferd mot sjøen – og noen barn jeg aldri før har møtt.
Fra en annen virkelighet
Syk blir en av ropet om virkelighet.
Altfor nær var jeg tingene,
slik at jeg brant meg igjennom
og står på den andre siden av dem,
der lyset ikke er skilt fra mørket,
der ingen grenser er satt,
bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet,
og av uhelbredelig ensomhet.
Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:
Det er vel virkelighet,
det er vel virkelighet nok for dine øyne,
men jeg er på den andre siden
hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning.
Jeg holder et menneskes hånd,
ser inn i et menneskes øyne,
men jeg er på den andre siden
der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.
Å, om jeg var en sten
som kunne rumme denne tomhetens tyngde,
om jeg var en stjerne
som kunne drikke denne tomhetens smerte,
men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,
og stillheten hører jeg bruse,
stillheten hører jeg rope
fra dypere verdner enn denne.
La noche
La noche / 1
No consigo dormir. Tengo una mujer atravesada entre los párpados. Si pudiera, le diría que se vaya; pero tengo una mujer atravesada en la garganta.
La noche / 2
Arránqueme, Señora, las ropas y las dudas. Desnúdeme, desdúdeme.
La noche / 3
Yo me duermo a la orilla de una mujer: yo me duermo a la orilla de un abismo.
La noche / 4
Me desprendo del abrazo, salgo a la calle.
En el cielo, ya clareando, se dibuja, finita, la luna.
La luna tiene dos noches de edad.
Yo, una.
Det er så vakkert her. Valnøtttreet har strukket seg høyt, og under lunsjen lekte små barn barbeint ved stammen. Kanskje får også jeg tre ønsker, slik som Askepott.
Jeg lengter så inderlig hjem.
Men hvordan finne veien,
når man ikke vet hvor hjemmet er?
Etter kvelden i går innså jeg at jeg absolutt trenger mine egne rom.
Jeg forstår ikke hvordan noen mennesker kan leve slik, men det er ikke mitt ansvar å leve deres liv - det som betyr noe, er å velge en riktig og respektfull måte å leve mitt eget på.
Jeg følte meg så alene, uten mulighet til å gå, og som om jeg ble vurdert.
Aldri mer, virkelig aldri.
Jeg må også finne en måte å begrense kontakten deres på Facebook.
I dag fortjener jeg en ekstra kopp kaffe. :(
I morges gikk jeg lenge mot den nye delen av byen.
Jeg hadde ikke noe bestemt mål – bare et ønske om å være ute.
Jeg hørte tre forskjellige språk bli snakket.
Turistene trøster meg, slik det trøstet meg å vandre rundt på stasjonen for sytten år siden.
Vi er alle så ufullkomne.
Den første koppen kaffe for dagen.
Jeg ser bilene kjøre forbi på veien utenfor huset – alle ser ut til å ha det travelt.
Sommeren er fortsatt mild.
Jeg har på meg en langermet t-skjorte,
og den varme kaffen føles god. Lana sover i stolen.
Bare noen dager igjen, så får jeg en pause – jeg skal være i et annet rom,
omgitt av mange mennesker.
Det skremmer meg litt.
Senere skal jeg snakke med R., og jeg må finne noe morsomt og varmt å dele.
Det hadde vært fint å kunne begynne et eventyr.
"Sett deg godt til rette... Det var en gang..."