Akuttbloggen

[akuttbloggen]

Førstehjelpsutstyr - Hva bør barnehagen ha?

Dette spørsmålet får vi ofte. Og finnes det krav til hva barnehagen skal ha av utstyr? Ja, det gjør også det. Den eneste myndighet som regulerer dette er Arbeidstilsynet i sin veiledning nr. 176. I forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler m.v. er det kun henvist til denne veiledningen.

Men, det er lov å bruke hodet. Og barnehagen bør tilpasse det utstyret de har med tanke på at man skal behandle barn, og i forhold til om de bedriver spesiell aktivitet, som bålbrenning eller turer langs vann. Hva er det vi pleier å si på våre kurs? Tror du en førstehjelpskoffert noen sinne har reddet liv? Tvilsomt…

Salg av førstehjelpsutstyr er blitt stor business, og som daglig leder i en barnehage opplever du nok ofte telefoner fra ulike aktører som vil selge store og kostbare løsninger. Vår erfaring er også at vedlikeholdsavtalene også kan være kostbare. Førstehjelpsutstyr har ofte holdbarhetsmerking, men i hvilken grad kan sterilitet være viktig på en bandasje for å stoppe en blødning fra et sår som er skittent? Vi anbefaler konsekvent barnehagen å kjøpe det de trenger på apotek, eller finne en leverandør på nett som har gode og rimelige alternativer. En leverandør vi liker spesielt er; www.noraid.no.

Utstyret som barnehagen velger å ha, må være merket og godt synlig. Kanskje er det lurt å ha en koffert rett ved utgangen til utelekeområdet? Et medisinskap på hvert bad. Og mindre mapper som man alltid har med på tur. Også er det god førstehjelp i et teppe eller en redningsfolie om man ikke har så mye plass i tursekken. Alle ansatte må vite hvor førstehjelpsutstyr oppbevares og hva som finnes inne i de ulike enhetene. Ikke la dette bli en overraskelse den dagen man virkelig har bruk for utstyret.

FØRSTEHJELPSKOFFERT ELLER SKAP KAN INNEHOLDE:

2 stk. Komprimerende  bandasje (enkeltmannspakning)

2 stk. Kompress, små        

2 stk. Absorberende  kompress, store

2 stk. Nettingsbandasjer  eller gasbind

Mye prinsesseplaster  eller actionplaster (kan fort bli veldig populært og skadefrekvensen kan øke  :)      

1 sett Sårstrips

2 pk Tupfere

1 stk. Trekant tørkle  (fatle)

1 eske Sikkerhetsnåler

1 stk. Tøysaks

1 rull Elastisk bind

1 stk. Munn til munn  duk

2 stk. Brannbandasje  waterjel/burnaid ca 10 x 15 cm

1 stk. Redningsfolie  (mot varmetap)

1 tube Eurax salve mot  insektsstikk eller kløe. Aloe vera er også effektivt.

2 stk. Natriumklorid  0,9% (Saltvann for sårvask).

1 rull Tape, papir som  fester lett på huden og som er lett å få av uten at det gjør for vondt.

Ofte finner vi Xylocain 5 %, fordi dette er noe apotekene anbefaler. Dette er et legemiddel og er det samme som tannleger benytter til bedøvelse, men i svakere styrke. Barn har tynnere hud og mindre hudoverflate. Bruk av Xylocain må i så fall utføres med stor forsiktighet, så det ikke gir sentraldempende effekt. I tillegg kan barn reagere allergisk. Kanskje det er like lurt å unngå denne og heller bruke Eurax eller aloe vera. http://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-xylocain-astrazeneca-565544

I tillegg finner vi også ofte Bacimycin salve. Dette er en salve som inneholder antibiotika. Riktignok i lav konsentrasjon. I dagens samfunn med fokus på overforbruk av antibiotika, og med tanke på at man påfører et barn legemiddel uten å vite på forhånd hvordan det virker, bør denne unngås benyttet i barnehager.

Lag en innholdsfortegnelse, slik at det er lett å ha kontroll med førstehjelpsutstyret.

TURMAPPEN KAN INNEHOLDE:

1 stk Komprimerende  bandasje (enkeltmannspakning)

1 stk Absorberende  kompress, store

2 stk Nettingsbandasjer  eller gasbind

1 pk Plaster

2 pk Tupfere

1 stk Trekant tørkle  (fatle)

1 stk Tøysaks

1 rull Elastisk bind

1 stk Munn til munn duk

1 stk Brannbandasje  waterjel/burnaid ca 10 x 15 cm (dersom man skal tenne bål eller tilsvarende).

1 stk Redningsfolie  (mot varmetap)

1 rull Tape, papir som  fester lett på huden og som er lett å få av uten at det gjør for vondt.

Når man er på tur, må man også ha med lister over barna. Den bør inneholde; barnets fulle navn, fødselsdato, spesiell helseinformasjon, telefonnr. til mor, far eller andre kontaktpersoner.

Det er også lurt av barnehagen å lage nødmeldeplakater dersom man har faste tursteder. Disse kan enkelt lages på www.norgeskart.no.

[akuttbloggen]

Variasjonen

Vi skryter av at vi er helsepersonell, og at vi har akuttmedisin som vår profesjon på våre kurs. Og vi er utrolig stolte av det! Vi er akuttsykepleiere, anestesisykepleiere, ambulansearbeidere og paramedics. Dette er ingen A4 jobb. Vi jobber alle til vanlig i et helseforetak. Den jobben gir oss svært varierte dager, og vi vet aldri hva som venter oss. Nettopp denne uforutsigbarheten er mye av drivkraften i mange av oss. Vi liker utfordringer, og vi er vant til å løse oppgavene etterhvert som vi møter dem. Vi har stor faglig interesse og innsikt og vi brenner for såvel yrket vårt som det å formidle.

Ofte får personellet på ambulanse spørsmålet “er det du som kjører ambulansen eller sitter du på?”. For fra gammelt av var vi helsevesenets sjåfører. Og i riktige gamle dager hadde man nok best hjelp i høyrefoten. Nå er vi velutdannet, har vår egen autorisasjon. Og tenk, nå er det 3 -årig høyskoleutdanning med bachelorgrad for å bli Paramedic. “Er det du som er legen” -hører vi ofte når kanyler settes og medisiner trekkes opp. Våre ambulanser er små rullende sykehus, og mange blir overrasket over alt vi kan gjøre for våre pasienter. Høyt spesialisert utstyr og gode systemer for undersøkelse og avansert behandling. Vi arbeider med alt fra fødsler til livets slutt.

Vi er glade i mennesker. Vi kommer langt med interesse og omsorg for våre pasienter. Mange tror at hverdagen bare er fylt med action, og det stemmer virkelig ikke! Vi møter mange som er engstelige og redde, og vi tenker at de har ikke ringt 1-1-3 uten grunn. “Hei, hvordan har du det? Hvordan kan vi gjøre det best for deg nå?” Vi går inn i situasjonen med en nesten unaturlig ro. For vi vet at de vi møter er stresset eller redde, og vår ro smitter over på de rundt oss. Vi finner alltid den beste løsningen, om det så blir kontakt med hjemmesykepleie eller legevakt, og mange ganger innleggelse på sykehus for videre behandling. Vi som kursledere føler oss så utrolig priviligerte, over denne variasjonen i yrket vårt. I det ene øyeblikket utøvere av vår profesjon, og i det neste forelesere for dere. Vi deler av vår kompetanse og erfaring. Vi har vært i de fleste situasjoner før, om det så dreier seg om en tilstand hos et barn i barnehage, eller om det er noe som har skjedd på en arbeidsplass. Det kan være at hjemmesykepleien har ringt etter oss for å få vår assistanse. Vi vet hvor vi skal legge fokus på kurset, vi vet hvor skoen trykker. Vi er veldig bevisste på vår taushetsplikt. Alle eksempler blir helt omgjort, slik at det ikke skal være mulig å identifisere hvem eller hva vi snakker om. Vi tror denne bakgrunnen gjør oss nokså unike og svært skikket til å holde kurs i førstehjelp og akuttmedisin.

Vi vet at dersom ingen har startet med førstehjelp før vi kommer, så hadde utfallet blitt så mye værre! Førstehjelp må være lett å huske og enkelt å utføre. Og vi vet at man kan ikke gjøre så mye feil! Om du så er aldri så usikker vil rask kontakt med medisinsk nødtelefon 1-1-3, fort kunne gi deg veiledning til hjelpen kommer. Og er du usikker, hvorfor ikke gå på et førstehjelpskurs? Det er ikke skummelt, ei heller kjedelig... Et førstehjelpskurs er kanskje det viktigste kurset du kan delta på...

Takk for oppmerksomheten!

Thomas Green - Paramedic, grunnlegger og daglig leder av Akuttgruppen AS.

[akuttbloggen]

Bitende kulde: -Bør barn holdes innendørs og kan de sove ute?

Vi får mange spørsmål og henvendelser om barn og kuldepåvirkning, og det er lett å bli forvirret av de mange velmenende råd som florerer på nettet. Påstander og teorier som motsier hverandre. Men, finnes det egentlig noen fasit som kan fortelle oss hva som er riktig?

  Små barn mister kroppstemperaturen lettere enn voksne, og de er derfor mer utsatt for forfrysninger og alvorlig nedkjøling. Årsaken til at de lettere mister kroppstemperaturen, er at de har en stor fordampningsoverflate i forhold til volum, stort hode, umodent kontrollorgan for temperaturregulering og redusert varmeproduksjon.

Det finnes ingen nasjonale anbefalinger for når det er for kaldt å ta med de minste barna ut. Mange angir -10 grader som en grense for når du kan ta med spedbarn og småbarn ut, men både luftfuktighet og vindforhold spiller inn. Ved mye vind, kan de effektive kuldegradene være lavere enn -10, selv om gradestokken angir at det er varmere ute.

Denne anbefalingen gjelder særlig de minste barna, som heller ikke bør sove utendørs i vogn dersom det er kaldere enn minus ti grader.

Her finner du mer informasjon om effektiv temperatur hos yr.no:  http://om.yr.no/forklaring/symbol/effektiv-temperatur/

 Kjenn, føl og se på barnet

Dersom du tar med barnet ut og er usikker på om det er for kaldt, er det viktig å følge med på barnet og kjenne etter om det er passelig varmt. Barn som sover, blir ofte utilpasse og vil gråte hvis de blir for kalde i vognen. Det er viktig at barnet har riktig og gode klær ute i vognen. Soveposen har også betydning. Den er nesten litt ferskvare, fordi dunenes eller fibrenes evne til isolasjon avtar med tiden.

I barnehagen er det mange barn som sover samtidig. I de fleste barnehager er det gode rutiner ved at de ansatte jevnlig sjekker barna mens de sover.

Våkne barn som virker blide og fornøyde, er alltid et godt tegn.

Husk også at det er kaldere nærmere bakken. Er det kaldt og dårlig vær, kan det være kaldt og ubehagelig for de som sitter i pulk eller på et akebrett, selv om en voksen som er i bevegelse ikke synes det er for kaldt. Det finnes dessverre eksempler på at barn har fryst ihjel i pulk.

  Riktig bekledning

Det anbefales å kle barna i flere tynne lag, gjerne med ull innerst og vindtette klær ytterst. Barn bør kles i et lag mer med klær enn en voksen ville brukt ved samme værforhold. Husk også gode, varme vintersko, og lue, buff, votter og hals. Foreldrene må oppfordres til å ta med det beste og det nyeste tøyet og soveposene i barnehagen. For det er der barna er mest ute!

Bleiebarn må ha tørr bleie. Tenk også over hvordan huden påvirkes av temperatursvingningene, og at du kanskje også bør endre litt på innerutinene.

 Barnet må heller ikke bli for varmt

I noen tilfeller kan kulden føre til at vi kler for mye på barna. For noen år siden sendte amerikanske National Institutes of Health ut en pressemelding hvor de informerte om at antall tilfeller med plutselig spedbarnsdød økte i vintermånedene. Ekspertene tror at årsaken til økningen kan være at mange barn sover med for mye klær, puter og dyner, og at de blir overopphetet. Sjekk temperaturen i soverommet, og sjekk - også her - barnet ved å kjenne i nakken til barnet. Kjennes det varmt og klamt, kaldt, eller passelig ut?

 Nedkjøling og frostskader

Nedkjøling (hypotermi) oppstår når barnets kroppstemperatur faller under 35 grader. Dette oppstår raskere hos barn enn hos voksne. Typiske tegn er at barnet skjelver, blir slapt eller apatisk, klumsete (mister koordinasjonsevnen) og talen kan bli slørete. Har barnet slike symptomer, må du straks forhindre ytterligere nedkjøling og ringe medisinsk nødtelefon 1-1-3.

Andre tegn du skal være på vakt overfor når du er ute med barnet, er om det får frostroser (hvite flekker) i kinnene eller virker utilpass. Hendene, føttene, nesen og ørene er mest utsatt for forfrysning. La ikke barnet være ute i kulden dersom det ikke er i aktivitet. Blir det sittende passivt i kulden, er sjansen større for frostskader og forfrysning. Legg bare ut på korte turer i kaldt vær, og ikke ta med barnet ut hvis det er lenge siden det har spist.

 Ble du noe klokere nå?

Vi kan på generelt grunnlag si, at ingen tabell og ingen anbefaling kan fortelle om når vi skal være ute eller ikke. Det er helt individuelt hva barnet vil tolere av kulde. De oppe i nord, ler nok av oss lenger sør. Det viktigste er at vi voksne følger nøye med når barnet er ute. Vi gjør oss raskt erfaring om når barnet trives ute eller ikke. Vi passer på at barnet har gode klær og justerer så godt vi kan etter temperaturen. Ingen barn er like!

 Av: Thomas Green, 21.01.2016

Kilder:        

Norsk helseinformasjon

Rettsmedisinsk institutt

Aftenposten

barnehage.no

yr.no

[akuttbloggen]

Med ønske om en trygg og fredfull jul!

Kjære alle sammen!

Her kommer årets julekort fra oss, og vi ser tilbake på et travelt år med så utrolig mange flotte møter med dere fantastiske kursdeltakere!

Vi har aldri før hatt så stor aktivitet som i år, og vi fryder oss over veksten og våre trofaste kunder!

I løpet av 2015 har dere fått møte 10 av våre nye kursledere, alle med den gode faglige forankringen fra akuttmedisin og evnen til å kunne formidle. Totalt utgjør vi 25 kursledere i hele Norge...

Neste år blir spennende, da er det ventet nye retningslinjer innen førstehjelp og vi skal være blant de første til å formidle disse ut. Vi kommer til å lansere nye konsepter innen førstehjelp på både barn og voksne. Trolig kommer vi også til å lansere noe nytt for helsepersonell! Vi gleder oss!

Tusen takk alle sammen, for gode tilbakemeldinger, for at dere følger oss og at dere anbefaler oss videre til andre!

Og med dette ønsker vi dere en riktig så god jul!!

[akuttbloggen]

Topp 10 myter om førstehjelp

Kan man svelge tungen sin, eller kan hodet dele seg dersom man fjerner MC hjelmen? Ofte hører vi ulike myter eller påstander om førstehjelp. Her har vi på vår humoristiske måte forsøkt å sette opp en liste til deg med våre kommentarer:

 1) ”Du må ikke kjøle ned en kul i pannen, fordi du kan presse kulen innover i  hjernen.”

Virker det i det hele tatt sannsynlig? Kraniet er hardt, og en kul er en ansamling av blod og væske på utsiden av skallen. Derimot er det flott å kjøle den ned, fordi årene trekker seg litt sammen, kulen blir ikke så stor og vond. Men, legg ikke isposer rett mot huden, fordi den kan bli – 18 grader kald.

2) ”Kan man svelge tungen sin?”

Nei, det har vi aldri sett! Vi må til og med innrømme at vi som jobber med akuttmedisin blir lei oss når vi til stadighet leser i aviser og på nett om den dramatikken som har vært når noen har svelget tungen sin. Det rare er hvordan dette alltid skjer på fotballbanen. Det er også skremmende at man i gammel litteratur finner beskrivelser om hvordan man skal feste tungen til leppen med en sikkerhetsnål, slik at denne ikke svelges… Hjelpes!! Hos bevisstløse kan den bakre delen av tungen skli mot svelget og blokkere delvis eller helt, så dette er en gal definisjon!

 3) ”Lungene kan sprekke, hvis du blåser for mye luft inn i en livløs person.”

Da har man jammen god lungekapasitet! Alternativt at man forsøker å blåse opp personen som en ballong. Lungene våre er svært elastiske, og kan romme store mengder med luft. Såkalte barotraumer, kan nok forekomme på mindre barn men er svært sjeldent. Huskeregelen ved innblåsing på livløse personer, er at du blåser til du ser at brystkassen beveger seg. Da har man fått inn nok luft.

 4) ”Du skal ikke flytte eller røre på en bevisstløs person som kan ha skade i nakke eller rygg.”

Uten å puste, så dør vi! Det viktigste man kan gjøre for alle bevisstløse er å holde luftveien åpen. Det innebærer at man må bøye hodet bakover og trekke kjeven fram. Men, vi forflytter eller berører ikke personen mer enn vi behøver!

 5) ”Dersom noen har satt et fremmedlegeme i luftveien, og ryggslag eller bukstøt ikke fungere, er det bare å stikke en kulepenn inn i halsen.”

Nei, nei, nei…!Dette er direkte livsfarlig! Man skal ikke under noen omstendighet forsøke på dette. Punkt én, er hvor sitter fremmedlegemet fast. Vet du sikkert om du stikker på over- eller undersiden av det. Punkt to, hvor skal du stikke? Det er ufattelig mange blodårer på halsen, og dette kan gi fatale og alvorlige blødninger. Teknikker for fjerning av fremmedlegemer som man lærer på kurs er svært effektive. Ryggslag stimulerer til hosting, og hosting øker luftveistrykket. Bukstøt øker trykket i bukhulen, mellomgulvet flyttes opp og luftveistrykket øker. Hjertekompresjon, er det som gir størst luftveistrykk. Som siste utvei forsøker man å blåse fremmedlegemet ned i den ene bronkien. Andre myter knyttet til fjerning av fremmedlegeme, er at det er viktig at tommelen peker innover når du gir busktøt; -dette har ingen betydning. Eller at du skal slå på skrå oppover mot ryggbladene, har heller ingen betydning. Derimot er det viktig at du slår hardt!

 6) ” Kan neseblødning være tegn på hjerneblødning?”

Nei, det er ingen sammenheng mellom disse. Men, man kan falle etter å ha fått hjerneblødning, for så å slå seg i ansiktet.

 ”Skal man legges bakover og klemme oppå nesehalsen dersom man blør neseblod”

Dette sa man i gamle dager. Da størknet blodet bakover mot svelget og var utrolig irriterende. Om du i tillegg begynner å pirke deg i nesen igjen, er det stor mulighet for å du drar ut en stor koagel, og dermed blør like mye igjen! Det er mye bedre å sitte fremoverbøyd. Og klem på nesen til det stopper. Ikke rør så mye på nesen. Litt neseblod er ikke farlig. Men, dersom du har økt blødningstendens, at du føler deg uvel eller at det blør sammenhengende mer enn 30 minutter bør du ringe legevakt.

 7) ”Dersom barnet har falsk krupp, skal man sitte med hodet over kokende vann og gjerne en håndkle over.”

Dette tilhører også fortiden til. Mange forteller oss at dette ble man rådet til før i tiden. Noen forteller til og med at det hjalp, mens andre sier at de ble mye verre av det. Falsk krupp er en akutt luftveisinfeksjon hos et lite barn med små og trange luftveier. I tillegg blir barna ofte verre etter å ha sovet en liten stund. Dette har sammenheng med opphovninger i slimhinnene i luftveiene våre. Nå anbefales det å puste inn så kald luft som mulig. Hold barnet i litt bevegelse kan også være lurt. Dersom barnet er blålig eller ikke blir bedre etter 5 minutter, skal man ringe medisinsk nødtelefon 1-1-3.

 8) ”Alle bevisstløse skal legges i sideleie på korrekt måte. Armene i vinkel under hodet, øverste ben skal ligge i vinkel. Hodet må bøyes bakover og munnen holdes åpen.”

Dette er en metode som garantert gir fri luftvei. For det er nettopp derfor man skal ligge i sideleie. Dersom det blir for mye detaljer innen førstehjelp, blir man fort redd for å gjøre feil. Så hva er viktig? Jo, at man ikke ligger på rygg og at du er sikker på at personen puster!

 9) ”Hodet kan dele seg, dersom du tar av MC hjelmen til en motorsyklist som har kollidert.”

Uff, for en grusom påstand, som nok også er myteomspunnet. Dagens MC hjelmer er ufattelig trygge. Dersom den skadde er våken, men muligens har skade i nakke eller rygg, trenger man ikke fjerne hjelmen fordi det gir unødvendig bevegelse av ryggmargkanalen. La trenet helsepersonell gjøre dette når de kommer frem. Dersom personen er bevisstløs og du ikke har kontroll på pusten, må hjelmen av. Som kjent dør vi uten å puste!

 10) ”Når man ringer 1-1-3 kommer ambulansen med en gang.”

 Nei, det er ikke sikkert. Men, det er mange som tror at man bare kan ringe dit for å bestille en ambulanse. Medisinsk nødtelefon er en rådgivningstelefon og er et fantastisk system vi har her i Norge. Tenk, at her får man direkte snakke med helsepersonell som vurderer situasjonen og gir deg råd og veiledning om nødvendig. Dersom de vurderer situasjonen som alvorlig sendes ambulanse. Men, du kan også bli bedt om å kontakte legevakt. Det er også ulik respons tid på ambulansene i vårt langstrakte land. For enkelte plasser kan det gå nokså lang tid før hjelpen kommer.

Har du spørsmål til oss om førstehjelp, er vi glade for å kunne svare... Send oss en mail på [email protected]

[akuttbloggen]

Huggormbitt

Er du redd for å bli bitt av huggorm? - En fryktet tilstand, og kanskje med god grunn..

Forfatter: Kristin Häikiö

Huggormen er den eneste giftige slangen vi har i Norge og mange frykter for å bli bitt av huggormen når man ferdes i skog og mark. For friske voksne er det vanligvis ikke livstruende å bli bitt, men for barn, eldre, gravide og syke kan huggormbitt gi alvorligere reaksjoner1. Dødsfall forekommer sporadisk ved huggormbitt og barn under 10 år er ekstra utsatt2

Utseende

Et huggormbitt ser ut som to punktformede prikker i huden med 3-9 mm avstand. Mange av bittene (30-50%) er ”tørre bitt” 2,3. Det vil si at det ikke sprøytes inn gift eller at mengden gift er svært liten. I slike tilfeller blir det heller ingen reaksjon eller svært mild reaksjon.

Symptomer

Når huggormen injiserer gift medfører det ofte både lokale virkninger (rundt bittet) og systemiske virkninger (hele kroppen). Lokalt er det ofte smertefullt og området omkring bittet vil hovne opp og bli rødt eller blålig misfarget. Enkelte ganger kan det også oppstå mer alvorlige symptomer som pusteproblemer, svimmelhet (blodtrykksfall), bevisstløshet, oppkast og diare. Sjeldne ganger kan det også forekomme økt blødningstendens og blodpropper1.  Huggormgiften passerer morkaken hos gravide og forsterdød forekommer2.

 Dersom det ikke har oppstått noen form for reaksjon i løpet av de første to timene etter bittet, antas det å være et ”tørt bitt”.

 Reaksjonen man får på huggormgiften er ikke en allergiske reaksjon, men kroppens reaksjon på en tilført gift. Kroppen reagerer likevel på lignende måter som ved en alvorlig allergisk reaksjon eller allergisk sjokk og behandles på lignende måter3.  Motgift mot huggormbitt finnes, men er forbundet med høy forekomst av bivirkninger/allergiske reaksjoner. Dette må derfor vurderes av en lege1.

 Samme person kan få ulike reaksjon på huggormbitt ved forskjellige anledninger. Derfor kan ikke responsen i et tilfelle predikere hvordan responsen blir ved en evt neste gang3.

 Ormegiften har maksimal effekt etter 30 minutter og opp til 4 timer. Etter 8 timer har halvparten av giften gått ut av kroppen igjen2. Symptomene kan likevel vedvare i flere dager.

Førstehjelp ved huggormbitt 2

·      Hold bitt kroppsdel høyt og mest mulig i ro.

·      Bittstedet skal være helt i ro (ikke gni, skyld, klem eller sug på bittstedet)

·      Ikke spis eller drikk noe før alvorlighetsgraden er avklart.

·      Barn bør bæres til de kan motta legehjelp.

Les mer om våre førstehjelpskurs: www.akuttgruppen.no 

Disse skal observeres på sykehus 2

·      Barn, eldre, gravide og syke

·      Personer som er bitt andre steder enn på hender, armer, føtter og ben.

·      Alle med lokale eller systemiske symptomer.

·      Alle som får forverring av tilstanden underveis i forløpet.

 Alle (barn og voksne) som ikke har noe symptomer etter 2 timer kan reise hjem og være hjemme. Voksne med milde symptomer uten progresjon i symptomutviklingen kan reise hjem etter 8 timer. Barn med symptomer bør observeres i minimum 24 timer. Personer med uttalte symptomer eller tiltagende symptomer bør observeres i 24 timer eller mer2.

 1.         Aakvik R, Refstand S, Ringstad LG, Jacobsen D. Huggormbitt - forekomst og behandling. Tidsskriftet for den Norske Legeforening. 2004;124:1779-1781.

2.         Huggorm - behandlingsanbefaling ved forgiftning. Helsebiblioteket.; 2015. http://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/stikk-og-bitt/huggorm-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning--195777. Accessed 16.08.15.

3.         Huggormbitt gir forgiftning, ikke allergi. Helsebiblioteket.; 2012. http://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/aktuelt-arkiv/huggormbitt-gir-forgiftning-ikke-allergi. Accessed 16.08.15.

 Kristin Häikiö er utdannet sykepleier, har et tverrfaglig videreutdanning i folkehelsearbeid og har nylig fullført en mastergrad i klinisk sykepleievitenskap. Kristin er en av flere partnere i firmasamarbeidet akuttgruppen som blant annet holder populære og målrettede kurs i førstehjelp.  Kristin er også forhandler av brukervennlige og driftssikre hjertestartere. Still henne gjerne flere spørsmål på [email protected].

[akuttbloggen]

Brystsmerter og akutt hjerteinfarkt

To nylig publiserte studier fra Norge viser at forekomsten av hjerteinfarkt har gått ned for befolkningen over 45 år, mens den ikke har gått ned i befolkningen under 45 år, spesielt tydelig var dette blant kvinner. Fra 2001-2009 var det 148.522 tilfeller at akutt hjerteinfarkt i Norge hvor 41% var kvinner og 21% førte til dødsfall utenfor sykehuset. Dødeligheten har gått ned utenfor sykehus, mens den er noe økende i sykehus (Norheim et al., 2009; Sulo et al., 2013; Sulo et al., 2014).

 Tallene fra disse studiene antyder at det dør ca 4000 personer i Norge pr år på grunn av hjerteinfarkt. NOU 1998:9 angir at om lag 80% av dødsfallene utenfor sykehus i Norge antas å være forårsaket av hjertesykdom (NOU 1998:8 Hvis det haster... 1998).

 Det å kunne gjenkjenne symptomene på hjerteinfarkt er derfor viktig for å kunne oppsøke hjelp i tide. De vanligste symptomene er:

 Ubehag eller smerter i brystet eventuelt kombinert med kvalme, oppkast, kaldsvette, svimmelhet, besvimelse, tretthet, kraftløshet og tungpust (Reeder, 2014; Reeder, Awtry & Mahler, 2015). Dersom smertene også stråler ut til en eller begge armer er det stor risiko for at det er et hjerteinfarkt (Reeder et al., 2015). Symptomene oppstår når en del av hjertemuskelen ikke får tilstrekkelig oksygenforsyning gjennom blodårene på utsiden av hjertet (kransarteriene).

 Ubehaget eller smertene i brystet er typisk beskrevet som:

o   Intensitet: smertene kan variere i intensitet. Graden av smerte er ikke nødvendigvis sammenhengende med risikoen for hjerteinfarkt. Smertene kan være gradvis innsettende.

o   Karakter: Klemmende, klypende, pressende, brennende eller tyngende.

o   Sted: ubehag/smerte som ikke kan lokaliseres til et konkret sted, men forekommer diffust i brystet

o   Utstråling: Ubehaget/smertene kan stråler ut til armene, halsen, kjeven, øvre del av magen, skuldrene eller ryggen

o   Varighet: ubehaget/smertene varer ofte lengre enn 30 minutter.

(Reeder, 2014; Reeder et al., 2015)

 Kvinner, eldre og diabetikere har oftere mindre uttalte symptomer og oftere fravær av brystsmerter. Kvinner har oftere enn menn hjerteinfarkt uten forutgående angina pectoris.

(Reeder, 2014; Reeder et al., 2015)

 Angina pectoris er brystsmerter som kommer ved aktivitet (økt oksygenbehov), men som forsvinner igjen i hvile. Smertene har ofte en varighet på 2-3 minutter. Anginasmerter forsvinner som regel raskt ved bruk av nitroglycerin. Anginasmerter som ikke forsvinner med nitroglycerin, som kommer i hvile eller som vedvarer mer enn 20 minutter kan være et akutt hjerteinfarkt og bør behandles på tilsvarende måte(Breall, Aroesty & Simons, 2014) .

 Ved rask transport til sykehuset kan avansert behandling gis tidlig i forløpet. Slik behandling tar sikte på å gjenopprette normal blodsirkulasjon til hjertet. Rask behandling reduserer risikoen for varige plager som hjertesvikt og hjertearytmier og gir økt overlevelse(Reeder et al., 2015)

 Dersom du tror at du selv eller noen andre har et hjerteinfarkt skal du ringe 113 umiddelbart! Bli i ro mens du venter på ambulansen.

 Dersom du har fått nitroglycerin av legen din bør du ta dette mens du venter.

 En dispril, globoid eller aspirin tablett er også med på å begrense blodproppdannelse og dersom du har en slik tablett tilgjengelig kan du med fordel ta en tablett i påvente av ambulansen (unntak: dersom du har astma eller er allergisk mot noen av medisinene)

 Hjertinfarkt er den vanligste årsaken til plutselig hjertestans utenfor sykehuset. Dersom en person blir bevisstløs og ikke puster normalt, er det tre livreddende tiltak som er viktige:

 1.     Rask varsling ved å ringe 113

2.     Rask igangsatt og effektiv hjerte-lunge-redning

3.     Raskt defibrillering (bruk av hjertestarter)

 (Cummins, Eisenberg & A.P., 1985; NOU 1998:9 Hvis det haster... 1998; Strömsöe et al., 2013)

  REFERANSER

Breall, J. A., Aroesty, J. M. & Simons, M. (2014). Overview of the acute management of unstable angina and non-ST elevation myocardial infarction. UptoDate. Hentet fra http://www.uptodate.com/contents/overview-of-the-acute-management-of-unstable-angina-and-non-st-elevation-myocardial-infarction?source=machineLearning&search=unstable+angina+pectoris&selectedTitle=1%7E150&sectionRank=1&anchor=H6 - H6

Cummins, R. O., Eisenberg, M. S. & A.P., H. (1985). Survival og Out-of-hospital Cardiac Arrest with Early Initiation of Cardiopulmonary Resuscitation. American Journal of Emergency Medicine, 3(2), 114-119.

Norheim, O. F., Kjeldsen, S. E., Klemsdal, T. O., Madsen, S., Meland, E., Narvesen, S., . . . Ulvin, F. (2009). Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Oslo: Helsedirektoratet.Hentet

NOU 1998:8 Hvis det haster... (1998). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.Hentet  12.05.14 fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1998/nou-1998-9/4.html?id=141305

NOU 1998:9 Hvis det haster... (1998). Sosial- og helsedepartementet.Hentet

Reeder, G. S. (2014). Initial evaluation and management of suspected acute coronary syndrome in the emergency department. Hentet fra http://www.uptodate.com/contents/initial-evaluation-and-management-of-suspected-acute-coronary-syndrome-in-the-emergency-department?source=see_link&anchor=H3 - H9

Reeder, G. S., Awtry, E. & Mahler, S. A. (2015). Initial evaluation and management of suspected acute coronary syndrome (myocardial infarction, unstable angina) in the emergency department. UptoDate. Hentet fra http://www.uptodate.com/contents/initial-evaluation-and-management-of-suspected-acute-coronary-syndrome-myocardial-infarction-unstable-angina-in-the-emergency-department - H9

Strömsöe, A., Alzelius, S., Acxelsson, C., Södersved, K. M. L., Enlund, M., Svensson, L. & Herlitz, J. (2013). Improvements in logistics could increase survival after out-of-hospital cardiac arrest in Sweden. Journal of Internal Medicine, 273, 622-627.

Sulo, G., Igland, J., Nygård, O., Vollset, S. E., Ebbing, M. & Tell, G. S. (2013). Favourable trends in incidence of AMI in Norway during 2001-2009 do not include younger adults: a CVNOR project. 0(00), 1-7. doi:10.1177/2047487313495993

Sulo, G., Vollset, S. E., Nygård, O., Igland, J., Egeland, G. M., Ebbing, M. & Tell, G. S. (2014). Trends in Acute Myocardial Infarction Event Rates and Risk of Recurrences After an Incident Event in Norway 1994 to 2009 (from a Cardiovascular Disease in Norway Project). The Amercian Journal of Cardiology, 113(11), 1777-1784.

 Artikkelforfatter: Kristin Häikiö, Partner og sykepleier.

[akuttbloggen]

Skal du ut å reise i sommer?

Vi har laget en oversikt til deg over alle nødnumre til de fleste stater og land det er mulig å reise til... Del den gjerne

https://www.dropbox.com/s/61dm3odkzdtwy5t/Internasjonal%20n%C3%B8dummeroversikt.pdf?dl=0

God tur og god sommer!!

[akuttbloggen]

Den harde kjernen...

Vi er fargerike mennesker, og da mener vi ikke bare klærne våre... ;-)

[akuttbloggen]

Hei! Jeg heter Thomas Green og Velkommen til vår blogg! Her vil vi holde dere oppdaterte og informerte!