Diferencias y cosas raras
Har jo bodd her en god stund (tiden flyyyyyyr), og tenkte Ä skrive litt om ting som er forskjellige, bÄde smÄ og store. Noen av tingene gjelder kanskje mer her i Buenos Aires enn andre steder/resten av landet, men men.
Ă hilse: Alle kysser hverandre pĂ„ kinnet (vanligvis det hĂžyre), ogsĂ„ de fleste menn. Dette gjelder ogsĂ„ lĂŠreren din, treneren din... hvem det mĂ„tte vĂŠre. Ă hilse med hĂ„nden er skikkelig uvanlig og de fleste synes det er veldig rart nĂ„r jeg viser dem hvordan vi hilser i Norge og tar dem i hĂ„nden.Â
Mat: Kunne helt sikkert ha skrevet et eget innlegg om mat, meeen det fĂ„r jeg ta senere. De spiser ikke veldig rare ting eller noe, de bare tilbereder ting annerledes.Â
De spiser mye pasta, og har ogsĂ„ mange fler varianter enn i Norge. Ăoquis for eksempel, ravioli (ja, vi har det i Norge men den er annerledes her), Ave Maria som jeg sĂ„ pĂ„ butikken her om dagen...Â
Vi spiser ogsĂ„ tarta en del. Det er ikke kake, men en slags pai, med grĂžnnsaker, skinke og ost, kylling (min favoritt) eller hva det mĂ„tte vĂŠre. Kokt egg kan spises i alt fra tarta til salat, og stekt egg er vanlig i burgere. De spiser ogsĂ„ brĂžd til alt, enten det er pasta, salat, grillmat, milanesa - og da snakker jeg hvitt brĂžd altsĂ„, veeeldig dĂ„rlig med grovbrĂžd.Â
De er jo som kjent glade i kjÞtt, og er helt sinnssykt flinke til Ä grille, men kjÞtt er blitt ganske sÄ dyrt sÄ er ikke sÄ mange som har tradisjonell sÞndags-asado hver uke...
Skole: Har jo snakket litt om dette fĂžr, men uansett. Det kommer litt an pĂ„ hvilken provins du bor i, men her i Buenos Aires (provincia, ikke capital altsĂ„ byen BA) er primaria/barneskolen fra 1.-6., secundaria bĂĄsica/ungdomsskolen fra 1.-3. og secundaria superior/vgs fra 4.-6. De fleste er altsĂ„ ferdige nĂ„r de er 18 siden de har ett Ă„r mindre enn i Norge.Â
De aller aller fleste bruker uniform.Â
Skolen begynner i februar/mars og varer til november/desember, og pĂ„ et trinn (feks. 6to hvor jeg begynner i mars) er ikke alle fĂždt ett Ă„r, men halvparten fra juli-desember 1999 og resten fra januar-juni 2000.Â
De fĂ„r karakterer fra 1. klasse pĂ„ barneskolen, karakterene gĂ„r fra 1-10, og du mĂ„ fĂ„ 7 eller hĂžyere for Ă„ bestĂ„. Stryker du mĂ„ du ta eksamen nĂ„r de andre har ferie, og stryker du i mer enn 3 fag pĂ„ disse eksamenene mĂ„ du gĂ„ Ă„ret om igjen.Â
Privatskoler er kjempevanlig siden den offentlige skolen har utrolig dĂ„rlig rykte. PĂ„ vgs gĂ„r du kun i klasse med de som gĂ„r samme program som deg (realfag/Ăžkonomi/samfunnsfag... det er IKKE vanlig med feks. kunstlinje eller musikklinje), og du kan ikke velge fagene dine - du har samme fag som alle andre i klassen din.Â
Skolen her er generelt mye mer teoretisk, og det er lite undervisning som i Norge. I de fleste fag er lÊreren bare en som foreleser, og det er lite interaksjon mellom lÊrer og elevene. I tillegg bruker de ikke pc som i Norge, og fÄr lite IKT-opplÊring.
De har ingen russefeiring, men feirer egentlig hele Ă„ret. De har en genser eller jakke som klassen selv designer fĂžr de begynner pĂ„ det siste Ă„ret (farger, skrift, mĂžnster...), som vanligvis har skolens og klassens navn i tillegg til Ă„ret de gĂ„r ut. For min del stĂ„r det for eksempel âSociales + skolens navn + 2017âł. I tillegg har de ogsĂ„ en diger fest pĂ„ slutten av Ă„ret med tema hvor de som er ârussâ kler seg ut (lite klĂŠr da, snakker shorts og bar overkropp for guttene og bh og miniskjĂžrt for jentene), og deler ut massevis av invitasjoner til resten av skolen + folk fra skoler i nĂŠrheten.
SprĂ„k: OK, de fleste har vel fĂ„tt med seg at de ikke snakker norsk men spansk i Argentina, sĂ„ det er vel ingen bombe. I tillegg snakker argentinere enda litt mer spesielt. à penlyst nok har jo alle spansktalende dialekter (og dialekter innad i landet), men i Argentina har de ogsĂ„ litt ekstra forskjeller fra resten nĂ„r det kommer til grammatikk.Â
Som resten av latinamerika bruker de ikke 2. person flertall, bare 1. og 3. person flertall (og 3. person nĂ„r de snakker til âdereâ). I tillegg sier de ikke tĂș (du) som i resten av spansktalende land, men vos (betyr ogsĂ„ du). De endrer ogsĂ„ pĂ„ verbene i 2. person entall, og de fĂ„r ikke alltid diftong som ellers.Â
For Ă„ endre et verb til argentinsk (de gjĂžr dette i Uruguay ogsĂ„, heter egentlig Español/Castellano Rioplatense. Fenomenet heter voseo) tar man et verb i âSpania-spanskâ 2. person flertall, feks. SER (Ă„ vĂŠre) = sois, eller COMER (Ă„ spise) = comĂ©is, og tar vekk i-en, sĂ„ det blir sos og comĂ©s, mens dette ellers hadde vĂŠrt eres og comes. PĂ„ grunn av at mange verb i 2. person entall da fĂ„r aksent (noe de ellers i spansk ikke har) endrer man naturligvis pĂ„ hvor man legger trykket i uttalen. Og nei, dette er ikke bare et muntlig fenomen, men ogsĂ„ skriftlig - det er altsĂ„ ikke feil Ă„ skrive âvos sosâ i stedet for âtĂș eresâ.
Her i BA og det aller meste av Argentina uttaler man ikke âLLâ som LJ som man gjĂžr i resten av spansktalende land, men vi sier SH. Llaves (nĂžkler) blir derfor ikke ljaves men sshaves. Ellers uttaler de R skikkelig tydelig, men i noen deler av nord-argentina fĂ„r R en slags sh-lyd den ogsĂ„, den er i hvert fall ikke veldig tydelig. Uansett tror jeg det mĂ„ vĂŠre vanskelig for en som skarrer Ă„ komme hit hahah. Er vanskelig nok for meg :///
Ellers bruker de/har de masse nye ord her (som du sĂ„ klart elsker nĂ„r du aldri har hĂžrt dem fĂžr). Noen eksempler: Frutilla, cheto, pibe, malla, combi (ikke en kombinasjon just sayin), chabĂłn, re, recontra, mina, hinchapelota, chuchi, pichu, pelotudo, chu, boludo, fiaca, rompebola, chorro, copado, trucho, choclo, mango (ikke frukten)... InnsĂ„ nettopp at flere av disse betyr det samme lolz. Mange av disse ordene brukes ogsĂ„ i utrykk de bruker her. Skal ikke spoile alt sammen, noe mĂ„ man jo nesten bare la vĂŠre hemmelig hehe, men et eksempel: ÂĄsos una rompebola! (prĂžvde Ă„ gi et lite bilde pĂ„ hvordan det uttales her hahah). Tror ikke jeg skal gĂ„ ut med den egentlige betydningen her, meeeen betyr basically at âdu er sykt irriterende/plagsomâ :-)))
Musikk: De hĂžrer mye pĂ„ musikk fra USA i likhet med nordmenn, men de hĂžrer ogsĂ„ pĂ„ reggaetĂłn og cumbia, sĂŠrlig nĂ„r de er pĂ„ fest.Â
Hehe, mÄtte bare slenge ved en gammel cumbia-sang. En klassiker!
Penger: De bruker selvfÞlgelig ikke kroner her, men argentinske pesos (fins flere pesos i Latin-Amerika, de er alle forskjellige). En krone er pr. dags dato 1,87 pesos. Inflasjonen er kjempehÞy (nesten 40%, i Norge er den 3-4%). Det fins mynter for 1, 5, 10, 25 og 50 centavos (Þre) og sedler for $2 (!!), $5, $10, $20, $50, $100 og $500. $500-seddelen kom for bare et halvt Är siden og er fremdeles ikke sÄ vanlig Ä se, altsÄ var den seddelen med hÞyest verdi fÞr dét verdt omlag en norsk 50-lapp. Det skal ogsÄ komme en $200-lapp og en $1000-lapp.
KlĂŠr: Det er ikke sĂ„ mye forskjellig fra Norge egentlig, bortsett fra prisene. Her kan du for eksempel ogsĂ„ kjĂžpe klĂŠr (fra en klesbutikk, altsĂ„), men som ikke har noe merke i det hele tatt (sĂ„ du kan teoretisk sett finne akkurat det samme i to butikker som ikke har noe med hverandre Ă„ gjĂžre). I Buenos Aires er det et stort marked hvor en kan dra for Ă„ kjĂžpe denne typen klĂŠr, men du fĂ„r ikke kjĂžpt Ă©n, men pakker pĂ„ feks. 3, 5 osv. Folk som eier butikker drar hit, men noen ganger drar venninnegjenger sammen for Ă„ kjĂžpe klĂŠr billig. NĂ„r det kommer til andre ting har de massevis av merker som ikke fins i Norge, til helt OK priser sett med norske Ăžyne, mens internasjonale merkevarer gjerne er veldig dyrt. Likevel er det massevis av kjĂžpesentre (her i BA i hvert fall) som har egne Adidas og Nike-butikker...Â
Sport: Argentinerne er jo som kjent fotballfanatikere, men det er IKKE sĂ„nn at alle familier ser pĂ„ hver eneste fotballkamp og er superfanatiske heller - bare for Ă„ fĂ„ det sagt haha. Ellers er bĂ„de hockey (innendĂžrs altsĂ„, ikke ishockey) ganske populĂŠrt, i tillegg til volleyball. Noen spiller hĂ„ndball ogsĂ„, men ikke i nĂŠrheten av sĂ„ vanlig som volley.Â
Ellers litt observasjoner jeg har gjort meg. For det meste er det ting jeg er vandt til nÄ som jeg ikke lenger hever Þyenbryn over (ble det riktig?), men er jo litt gÞy Ä lese om snodige vaner og ting man finner. Syns jeg i hvert fall da, lol.
De bruker sko inne. Alllllleeeeee gjĂžr dette. Og det er ikke sĂ„nn at feks hele familien gjĂžr det og sĂ„ nĂ„r mamma kommer hjem blir hun sur fordi vi gĂ„r med sko eller kanskje til og med ligger i sofaen med joggesko pĂ„. Neida, her gĂ„r ALLE med âuteskoâ inne. Og sĂ„ klager de pĂ„ at âherregud sĂ„ skittent gulvet erâ etterpĂ„. Jeg ser jo at det er chill osv Ă„ ikke bytte sko nĂ„r du kommer hjem, men blir jo skittent likevel. NĂ„r jeg sier at i Norge bytter vi alltid sko og hvis ikke blir foreldrene sure, sier de bare at jammen da blir jo sokkene kjempeskitne osv. Rart hvordan man ser pĂ„ ting gitt!
Spraydeodorant er en greie. Tror aldri jeg hadde sett det fĂžr med unntak av pĂ„ parfymeriet nĂ„ og da. Men herlighet skal aldri bruke âvanligâ deodorant i mitt liv, spray er sykt chill.
Fotdeodorant er OGSà en greie. Sprayer en mintduftende greie pÄ bena eller i skoa for at de ikke skal stinke. DETTE Mà VI IMPORTERE, FOLKENS.
Saft kan drikkes til alle dĂžgnets tider. Dette betyr OGSĂ at Ă„ drikke vann i sin naturlige form IKKE er noe man gjĂžr. Om jeg fyller et glass med vann spĂžr de hvorfor i all verden jeg ikke drikker saft, ahhaha. Flaskevann er derimot mer vanlig, lol.
Ă vĂŠre europeer er noe man ser opp til. Europa er en av de to himlene pĂ„ jord og ble du fĂždt i Europa, har et eller annet europeisk statsborgerskap, og har âkunâ europeiske rĂžtter er du âkulâ. Dvs. blir jeg pĂ„ en eller annen rar mĂ„te sett opp til. Det jeg fortsatt sliter litt med er at sĂ„ Ă„ si ALLE  (dette kommer an pĂ„ hvor man bor i Argentina, men snakker for BA) har âreneâ rĂžtter fra Spania, Italia, Tyskland... Likevel ser de pĂ„ seg selv som âmindreverdigeâ fordi de bor i SĂžr-Amerika.
USA er himmel pĂ„ jord. Alle vil til USA. Trump er ikke populĂŠr, men utover det ser de pĂ„ USA som paradis.Â
Du kan komme til Ä krysse gata for sÄ Ä vÊre i slummen. SÄnn er det ikke overalt, naturligvis, men noen steder krysser du bokstavelig talt gata og vips, sÄ er du i villaen (slummen).
Vi spiser brĂžd MED mĂ„ltid, ikke SOM et mĂ„ltid. Mens vi spiser hiver vi i oss litt brĂžd innimellom, fĂžr vi, nĂ„r resten av maten er spist, ârengjĂžrâ tallerkenen med litt brĂžd (vasker den selvfĂžlgelig etterpĂ„ da, lol). Ellers syns de det var snodig at i Norge har vi et eget mat-friminutt hvor sĂ„ godt som alle har med matpakke - og enda rarere var det at lunsjen vĂ„r generelt sett er brĂždskive hahah. Her spiser vi frokost litt fĂžr 7, drar pĂ„ skolen, spiser kanskje (hva i all verden heter det egentilg) en sĂ„nn bar av granola/havregryn osv i lĂžpet av skoledagen (NEI, vi har ikke matfri her) og sĂ„ spiser vi varm lunsj nĂ„r vi kommer hjem ca 14.30.Â
De har ca 500000000 typer pasta pÄ butikken. Jeg vet ikke, men det bare fascinerer meg haha.
