by Bruna Lima
he wasn't even looking at me and he found me

oozey mess
"I'm Dorothy Gale from Kansas"
Misplaced Lens Cap

roma★
One Nice Bug Per Day
Sade Olutola

shark vs the universe
occasionally subtle
No title available

PR's Tumblrdome
h
Lint Roller? I Barely Know Her
d e v o n

@theartofmadeline

Andulka
No title available
Monterey Bay Aquarium
hello vonnie
Today's Document
seen from Bangladesh
seen from United States
seen from Türkiye
seen from Ecuador

seen from Canada
seen from Brazil
seen from Finland

seen from United Kingdom

seen from Malaysia
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from United States

seen from United States

seen from Türkiye
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from United States

seen from United States
@etrass-blog
by Bruna Lima
vil bare vide om du har tænkt på mig, det er det eneste
denne gangen
er det en gang mindre
til aller siste gang.
river av plasteret
sakte
så vondt at ordene setter seg fast
langt ned i ganen,
tetter igjen halsen.
så vondt at ordene
tilsløres i et rart dikt,
fastlåst.
jeg håper du er full jeg håper det er mørkt jeg håper du elsker meg
det er fredag kveld
og vi er fulle
og lyden av festen dunker i hodet
du kysser meg på sengen og hvisker
kanskje det er oss foralltid
og for aller første gang
var jeg ikke redd for
det
kan jeg fortsatt kjøre hjem når du kysser meg sånn?
vårtegn
vi hopper av tretten trikken
det er så kaldt
men du minner meg om
hvitveis og hestehov
med lette kyss
og hvite tennissko
vi drikker vin
rett fra flaska
og kysser
rødvinsfargede lepper
og gjennomvåte truser
du og meg, mest meg.
dypt i ryggraden langs nakken over skuldrene i tinningen i hoftene i magen og lungene tung, bankene, stikkende som et virus forankret dypt i ryggraden til den bryter ut og sender støt gjennom kroppen usynlig og snart borte dypt i ryggraden.
vil ha
kaffeånde
klamme hender
kåte blikk
vil ha
kortstokk
kvisetryne
kjærlighet
plutselig var vi i et alternativ univers og livet ble aldri det samme
jeg har ikke skrevet på to måneder. okei fire. men hvorfor skal jeg bruke energien min på noe så ubetydelig som penn på papir når det er så jævlig vanskelig å puste?
“tror du vi er sammen i et alternativt univers?”
ingenting blir som du tror til du tror på ingenting.