by Bruna Lima
★

❣ Chile in a Photography ❣
Fai_Ryy
Monterey Bay Aquarium
macklin celebrini has autism
official daine visual archive
No title available
todays bird
hello vonnie
Sweet Seals For You, Always

Love Begins
untitled
Cosimo Galluzzi
let's talk about Bridgerton tea, my ask is open

if i look back, i am lost

No title available
🪼
2025 on Tumblr: Trends That Defined the Year

izzy's playlists!

roma★
seen from United States

seen from Austria
seen from United Kingdom

seen from Ecuador
seen from Malaysia
seen from Malaysia

seen from United Kingdom
seen from United States

seen from Malaysia

seen from Brazil
seen from United States
seen from United States
seen from United States

seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from United States
@etrass-blog
by Bruna Lima
vil bare vide om du har tænkt på mig, det er det eneste
denne gangen
er det en gang mindre
til aller siste gang.
river av plasteret
sakte
så vondt at ordene setter seg fast
langt ned i ganen,
tetter igjen halsen.
så vondt at ordene
tilsløres i et rart dikt,
fastlåst.
jeg håper du er full jeg håper det er mørkt jeg håper du elsker meg
det er fredag kveld
og vi er fulle
og lyden av festen dunker i hodet
du kysser meg på sengen og hvisker
kanskje det er oss foralltid
og for aller første gang
var jeg ikke redd for
det
kan jeg fortsatt kjøre hjem når du kysser meg sånn?
vårtegn
vi hopper av tretten trikken
det er så kaldt
men du minner meg om
hvitveis og hestehov
med lette kyss
og hvite tennissko
vi drikker vin
rett fra flaska
og kysser
rødvinsfargede lepper
og gjennomvåte truser
du og meg, mest meg.
dypt i ryggraden langs nakken over skuldrene i tinningen i hoftene i magen og lungene tung, bankene, stikkende som et virus forankret dypt i ryggraden til den bryter ut og sender støt gjennom kroppen usynlig og snart borte dypt i ryggraden.
vil ha
kaffeånde
klamme hender
kåte blikk
vil ha
kortstokk
kvisetryne
kjærlighet
plutselig var vi i et alternativ univers og livet ble aldri det samme
jeg har ikke skrevet på to måneder. okei fire. men hvorfor skal jeg bruke energien min på noe så ubetydelig som penn på papir når det er så jævlig vanskelig å puste?
“tror du vi er sammen i et alternativt univers?”
ingenting blir som du tror til du tror på ingenting.