by Bruna Lima
Alisa U Zemlji Chuda
Sade Olutola
No title available

@theartofmadeline
Jules of Nature
PUT YOUR BEARD IN MY MOUTH

JBB: An Artblog!
art blog(derogatory)
ojovivo
d e v o n

tannertan36

No title available
Cosimo Galluzzi

Janaina Medeiros
will byers stan first human second
hello vonnie
noise dept.
Not today Justin
occasionally subtle
NASA
seen from United States

seen from France

seen from South Korea

seen from United States
seen from France
seen from France
seen from United States

seen from Italy

seen from United States
seen from United States

seen from Malaysia
seen from Netherlands
seen from United States
seen from United States

seen from Germany

seen from United States

seen from United States

seen from Netherlands
seen from United States
seen from United States
@etrass-blog
by Bruna Lima
vil bare vide om du har tænkt på mig, det er det eneste
denne gangen
er det en gang mindre
til aller siste gang.
river av plasteret
sakte
så vondt at ordene setter seg fast
langt ned i ganen,
tetter igjen halsen.
så vondt at ordene
tilsløres i et rart dikt,
fastlåst.
jeg håper du er full jeg håper det er mørkt jeg håper du elsker meg
det er fredag kveld
og vi er fulle
og lyden av festen dunker i hodet
du kysser meg på sengen og hvisker
kanskje det er oss foralltid
og for aller første gang
var jeg ikke redd for
det
kan jeg fortsatt kjøre hjem når du kysser meg sånn?
vårtegn
vi hopper av tretten trikken
det er så kaldt
men du minner meg om
hvitveis og hestehov
med lette kyss
og hvite tennissko
vi drikker vin
rett fra flaska
og kysser
rødvinsfargede lepper
og gjennomvåte truser
du og meg, mest meg.
dypt i ryggraden langs nakken over skuldrene i tinningen i hoftene i magen og lungene tung, bankene, stikkende som et virus forankret dypt i ryggraden til den bryter ut og sender støt gjennom kroppen usynlig og snart borte dypt i ryggraden.
vil ha
kaffeånde
klamme hender
kåte blikk
vil ha
kortstokk
kvisetryne
kjærlighet
plutselig var vi i et alternativ univers og livet ble aldri det samme
jeg har ikke skrevet på to måneder. okei fire. men hvorfor skal jeg bruke energien min på noe så ubetydelig som penn på papir når det er så jævlig vanskelig å puste?
“tror du vi er sammen i et alternativt univers?”
ingenting blir som du tror til du tror på ingenting.