Les om Caroline her:
Published in DETÂ NORSKEÂ MAGASINETÂ IÂ SPANIA, February, 2019 Page 60
Caroline Lygre
Tekst og foto: Helena Miller
he wasn't even looking at me and he found me
đȘŒ

tannertan36
NASA

PR's Tumblrdome
Cosmic Funnies
No title available
official daine visual archive
đ©” avery cochrane đ©”
$LAYYYTER
I'd rather be in outer space đž
Keni
trying on a metaphor
Aqua Utopiaïœæ”·ăźćșă§èšæ¶ă玥ă
ojovivo
Show & Tell
taylor price
art blog(derogatory)
sheepfilms
Misplaced Lens Cap

seen from United States

seen from Malaysia
seen from United Kingdom

seen from Germany
seen from Vietnam
seen from United States
seen from United States

seen from Mexico

seen from Poland
seen from Canada

seen from Malaysia

seen from Malaysia
seen from Canada
seen from United States
seen from United States

seen from T1
seen from Germany

seen from Malaysia

seen from Russia

seen from Japan
@helenamillerart
Les om Caroline her:
Published in DETÂ NORSKEÂ MAGASINETÂ IÂ SPANIA, February, 2019 Page 60
Caroline Lygre
Tekst og foto: Helena Miller
Oss med hund pÄ Costa del Sol
Av Helena Miller
Foto og tekst publisert i Det Norske Magasinet, oktoberutgaven 2018
OSS MED HUND PĂ COSTA DEL SOL
Skrevet av Helena Miller, Foto: Helena Miller 16. oktober 2018. Publisert i Tema & Profiler
NÄ som varmen har vart en stund og hÞy luftfuktighet har fÄtt befestet at, jo sommeren er varm pÄ Costa del Sol, er det vanskelig Ä huske de svale og deilige dagene hvor man kunne nyte en frisk gÄtur langs stranden.
Det var en slik dag, jeg mÞtte pÄ Janicke Lygren-Runde og hennes vakre Welsh Springer Spaniel. Hunden hennes og min Shiba Inu var ivrige i Ä snuse pÄ hverandre, sÄ det ble naturlig at vi begynte Ä snakke med hverandre. Ettersom samtalen gikk pÄ engelsk fÞrst, tok det en liten stund fÞr vi oppdaget at vi begge snakket norsk. Naturlige spÞrsmÄl om den andre hunden ble utvekslet og slik kom vi inn pÄ at Janicke var med i en gruppe som heter OSS MED HUND Pà COSTA DEL SOL, og at jeg kunne skrive om det for leserne til Det Norske Magasinet.
Det var hÞsten 2017 og Janicke hadde akkurat flyttet til Costa del Sol. Hun hadde blitt kjent med Laila Rylandsholm og en annen mor fra skolen som ogsÄ var hundeinstruktÞr. Ettersom de var med i foreldregruppa til Den norske skolen, var det viktig Ä bli bedre kjent med hverandre. Hundegruppen ble til at de tre begynte jevnlig Ä gÄ turer sammen med hundene sine, fordi det var naturlig og sosialt. Samtidig trente de i lydighet og agility som ogsÄ ga ekstra glede og en mer sosial hverdag for de to- og firbente.
Ettersom flere ville vÊre med, ble erfaringer om det Ä ha hund utvekslet. Hvordan trene hunden til agility, hvordan kan man disiplinere hunden sin bedre, tips som dyrlegevalg, trening, flytting/vaksine, fly med hund, hundepass, kennel, sosialisering, hvilke hoteller askepterer hund eller hva gjÞr du f.eks med hund i varmen? Disse spÞrsmÄlene har vÊrt nyttig for de i gruppen, men det Ä ha noen Ä gÄ tur sammen med, tror de begge har gjort gruppen populÊr og derfor vokste seg raskt.
Etter jul, ble gruppen formalisert pÄ Facebook. Det var behov for Ä organisere tipsene og formidle til flere utenfor Den norske skolen om gruppen sin. NÄ har de 20 medlemmer og oppfordrer flere Ä vÊre med. Gruppen er Äpen for nye ideer fra eventuelt nye som kommer inn.
I vÄr ble de godt hjulpet av Facebookgruppa da noen hadde oppdaget en spesiell larve som man mÄtte ta hensyn til. Da ble det utvekslet erfaringer pÄ hva man skulle gjÞre om hunden hadde fÄtt i seg larven og hva de eventuelt skulle gjÞre med det. Eller folk skrev om hvordan unngÄ Ä fÄ denne larven. Det var veldig nyttig, sier begge to, Janicke og Laila som jeg mÞtte til en sen frokost.
NÄ Þnsker initiativtagerene Laila og Janicke Ä utvide sirkelen enda mer, fra Ä vÊre en foreldregruppe fra Den norske skolen til Ä fÄ andre hundeiere pÄ Costa del Sol til Ä vÊre med. De setter pris pÄ at flere bidrar med poster og forteller om hvordan det er Ä ha hund der de bor, om gode turmuligheter eller om de har gode erfaringer fra andre steder - jo mer info, jo mer nytte for alle.
â Det er ikke slik at alle mĂ„ gĂ„ tur sammen, men det er alltid noen som kan og da gĂ„r man ikke alene, sier Laila.
Janicke oppdaget en agility park midt i Benalmadena. Det var deilig at Ninja, som hunden heter, kunne fÄ lÞpe lÞs og trene. SamvÊret som Ä Þve og trene sammen har vÊrt motiverende. Det har vÊrt et sosialt aspekt for bÄde voksne og unge. Mange skaffer seg hund eller tar med seg hund fra Norge eller andre land. Janicke og Laila sier at artikkelen kanskje kan vÊre med Ä fange opp andre som ikke har barn i skolen og naturlig fÄr vite om gruppen.
NÄ er det til og med en i gruppen som har fÄtt valper, sÄ kanskje det kommer til enda flere som kan komme med tips om oppdrett og utstilling?
Men det store poenget med gruppen er at det skal vÊre sosialt. Det skal vÊre fint Ä treffe andre med hund. Det skal vÊre en sosial arena for bÄde hund og mennesker. Selv om gruppen i dag ofte mÞtes i nÊrheten av skolen, sÄ mÄ ikke de som er med bo i Benalmadena. De vil gjerne fange opp nyinflyttere eller enslige med hund.
Det er lukket gruppe pÄ Facebook, men sÞker man OSS MED HUNDER Pà COSTA DEL SOL, finner man den lett. Det er bare Ä be om Ä bli medlem.
Har du lyst til Ä vÊre med og har hund, men ikke har Facebook, kan du skrive spÞrsmÄl til epost: [email protected].
Velkommen!
https://norskemagasinet.com/no/43-nyheder/tema-debatt/5401-oss-med-hund-pa-costa-del-sol
oss med hund pÄ costa del sol
World Padel Tour
Publisert i Det Norske Magasinet pĂ„ Costa del Sol, Nyhetsbrevet August 2018. Tekst og foto: Helena Miller MalagafĂždte Carolina Nevarra Bjork har gjennom 9 Ă„r vĂŠrt ranket som nummer 1 for damer i padel i verden. For oss som er hektet pĂ„ denne sporten, er hun en verdensstjerne. I dag er hun ranket som nummer 14, men hun pryder alikevel de offisielle plakatene for denne WPT turneringen som pĂ„gĂ„r nĂ„, og det er stort. NĂ„ er hun her og skal konkurrere. Jeg fant henne i Los Pacos, etter et lokalt tips fra en av mine padelfrelste venner pĂ„ Facebook gruppen "Padel för skandinaver". SĂ„, etter at jeg fikk tatt noen fine treningsbilder, mĂ„tte jeg da spĂžrre henne (ja, jeg vet det var et dumt spĂžrsmĂ„l, men hvordan skulle jeg ellers fĂ„ snakket med henne...?) â Hvorfor er du her i Los Pacos? «Jeg kom hit for Ă„ trene til WPT Club Tour de Mijas for Ă„ spille om (forsvare) champion-tittelen med min spillepartner Cecilia Reiter", svarer hun blidt. Hun la til at hun nyter Ă„ vĂŠre her med en sĂ„ bra klubb og gleder seg til Ă„ starte spillingen i turneringen. Bare sĂ„ dere vet det sĂ„ er hele verdenseliten i padel her nĂ„ i Mijas for Ă„ konkurrere i Cervezas Victoria Mijas Open 2018 Turneringen startet 5. August og varer frem til sĂžndag 12. August. Billetter kan kjĂžpes her WORLD PADEL TOUR Cervezas Victoria Mijas Open 2018 - Da jeg sier at jeg jobber freelance for Det Norske Magasinet, sier hun at hun har vĂŠrt i Oslo i en hel mĂ„ned hvor hun spilte pĂ„ en klubb og sier at hun mĂžtte mange hyggelige mennesker pĂ„ sitt NorgesbesĂžk. Vi Ăžnsker denne verdensstjernen og Cecilia Reiter (ogsĂ„ er ranket som nr 14), lykke til i World Cup turneringen som avsluttes sĂžndag 12. August. Se i linker for mer info. Kilder: https://es.m.wikipedia.org/wiki/Carolina_Navarro https://www.worldpadeltour.com/jugadores/carolina-navarro-bjork/ http://ww.carolinanavarro.com Cervezas Victoria Mijas Open 2018 | World Padel Tour https://www.worldpadeltour.com/jugadores/carolina-navarro-bjork/ https://www.worldpadeltour.com/jugadores/cecilia-reiter/
Kaffepraten med kiropraktoren
Published in DETÂ NORSKEÂ MAGASINETÂ IÂ SPANIA, August 15, 2018
"Kaffepraten" med kiropraktoren
Tekst og foto: Helena Miller
Det er mye som er "in" om dagen, og det er alltid nye trender som fĂ„r stor oppmerksomhet i media og blir som blir dĂžgnfluer. Ja, nesten bokstavelig talt, som navnet tilsier, det svermer stort nĂ„r det stĂ„r pĂ„, men dĂžr like raskt som de oppstĂ„r. Men Ă©n ting skal vĂŠre sikkert - at det Ă„ snakke om helsen sin kommer aldri til Ă„ gĂ„ av âmotenâ. Det vil alltid vĂŠre noe Ă„ snakke om, og en pengemaskin for de kommersielle aktĂžrene. Tenk deg hvor mye penger som gĂ„r til bruk av medisiner eller til produkter for Ă„ se vakrere, sterkere eller yngre ut! Uansett â i de fleste tilfeller, hjelper det ikke med 1 million kroner i hĂ„nden om helsen svikter.
For nesten to Är siden, fant jeg en norsk kiropraktor pÄ selveste Paseo Maritimo i Fuengirola. Jeg var desperat etter hjelp med smerte i rygg og ben, og jeg skulle i et bryllup og alternativet Ä ikke komme var udiskutabelt. Jeg var sÄ heldig og fikk time pÄ samme dagen som jeg ringte. Krisebehandlingen fikk jeg hos Stein Myklebust, som i dag har vÊrt her pÄ kysten i 16 Är. Faren hans var ogsÄ kiropraktor og hadde klinikk i Calahonda. Eplet faller ikke langt fra stammen heter det, og Stein Äpnet sin i Fuengirola. Etter ivrige padel-matcher (en sport som mange Skandinavere har falt for her), mÄtte jeg tilbake. Denne gangen begynte praten om helsen generelt, og samtalen ble av interessante grunner utvidet til en intervju for Ä hÞre mer om hans spennende erfaringer.
- Finnes det en lÞsning pÄ den store gÄten, hvordan ha bedre helse og nyte det ene livet man har fÄtt tildelt?
Med sine 22 Är pÄ baken som kiropraktor, har Stein sett mange mennesker som har trengt ulike former for hjelp. Han ser at det er noen fellesnevnere. Det ene er selvfÞlgelig at alder spiller inn, men overraskende nok er det ikke de eldre som trenger hans hjelp mest, men det er de mellom 30 og 60 Är, som er arbeidsaktive og har mye bekymringer.
I fĂžlge Stein, har antropologer studert hvordan vi i gamle dager som samlere og jegere, jobbet bare omtrent 15 timer i uken. Dette var jo for Ă„ skaffe mat. De betalte ikke billĂ„n, renter til huslĂ„n og brukte ikke penger og tid pĂ„ restaurantbesĂžk og nye klĂŠr, men slappet av og brukte tiden til Ă„ leve et sosialt liv. Det var bedre plass for alle med skog og mer vilt. Verden var som et âsupermarked", og vi mennesker levde litt mer som dyrene. Et livslĂžp var kortere uten et helsevesen og nĂ„r en infeksjon kom, var det livstruende. Men livet var mindre stressende. Vi levde i nuet og hodepine, kreft og hĂžyt blodtrykk er i dag folkesykdommer fordi vi har bekymringer for huslĂ„n, stress med smĂ„barn og generelt annet stress i hverdagen som tynger.
Visse skader gir slitasje pĂ„ ulike deler i kroppen og er mer relatert til hvilke yrker man holder pĂ„ med. FrisĂžrer fĂ„r lettere vondt i nakken nĂ„r de holder armene hĂžyt oppe hele dagen. Statisk posisjon gir belastning pĂ„ ryggen som nĂ„r man sitter over lenge tid i bil eller pĂ„ en stol foran en PC hele dagen. Generelt er det ikke sĂ„ bra Ă„ sitte. Vi sitter og ser pĂ„ smarttelefonen, lesebrett, vi leser avis, vi ser pĂ„ tv/film, og vi sitter, sitter og sitter. Det er negativt for blodtrykket og hele organismen, og det er vi ja â mellom 30-60 Ă„r som gjĂžr dette mest.
Stein ser daglig resultater av feilbelastninger og uvaner. Det er mange lÞsninger og valg for Ä bli bedre, men mange velger piller. Det er en lettvint mÄte Ä "kvitte" seg med problemene, men i grunnen blir jo problemene bare maskerte. Selvsagt er en kvikk fiks nÞdvendig i akutte situasjoner, men Stein mener at mye av vÄre problemer kan lÞses ved Ä vÊre mer aktiv. Aktivitet holder oss sterke og friske. Han sier at vi mÄ legge litt investering i helsa vÄr ,og det krever ikke sÄ mye. GÄ ut 3-5 ganger i uken. Du behÞver ikke dra til svÞmmehallen (selv om svÞmming er fint) eller lÞpe maraton, men Ä gÄ litt mer hver dag er bra.
Har vi hÞrt den fÞr? Men han har rett. PÄ 70-80-tallet hÄndterte vi daglig stress med fysisk aktivitet. Unge var ute i gata og lÞp, klatret i trÊr og syklet rundt pÄ sykler. De unge i dag sliter med stress som ikke fantes i gamledager. 20-Äringer i dag har sykdommer som er relatert til eldre mennesker, fra 60-70 Är. Dette er pÄvist fordi unge i dag sitter for mye stille. Alt henger sammen.
Mye sykdom kunne vĂŠrt lĂžst uten medisin. Som nevnt er mer mosjon, men ogsĂ„ Ă„ ha et riktig kosthold er viktig. Mange spiser piller eller fĂ„r en sprĂžyte sĂ„ âordner deg segâ. Men viljestyrke kreves for Ă„ holde unna sykdommer med riktig kosthold. For eksempel en livsstilssykdom som Diabetes 2 kan forsvinne med riktig diett. En diett lĂžser ikke all verdens problemer, men antakelig kan 80-90% av vĂ„re plager unngĂ„s med mer bevissthet.
Stein sier det er en sammenheng med kiropraktikk. Jo tidligere man tar tak i problemet, kan man i de fleste tilfeller reversere en dÄrlig start og komme tilbake til normalen. Men han understreker at han ikke er fanatiker. Han spiser selvsagt pizza, tar seg en Coca-Cola i blant, og lever et normalt sosialt liv med sin familie og 5 barn. Men han er blitt opptatt av Ä spise etter noe som kalles PALEO dietten som stammer fra tiden tilbake da vi mennesker var "hunters and gathers". PÄ den tiden spiste vi bare den maten vi fant, og den var da selvsagt ikke prosessert. Det betyr at all mat som man kan spises rÄtt, er riktig mat Ä spise. SÄ brÞd skal man ikke spise, for korn mÄ forbehandles for Ä bli spiselig . Maten den gangen var variert med fisk, kjÞtt, frukt grÞnnsaker og sikkert innsekter. Det ble spist det man fikk tak i, i ulike sesonger. I fÞlge Stein underbygger studier som viser at mennesker som spiser nÊrmest denne dietten har mindre sykdommer.
Vi kunne ha sagt sÄ mye mer, men Stein vil bare legge til at han er veldig takknemlig for Ä kunne bo her med imÞtekommende spanjoler. Klimaet er fint, skattene er lavere enn i Norge, her spiser vi rimeligere og konklusjonen er at man har bedre livskvalitet i Spania enn i Norge. Han fÞler seg privilegert at hver dag er en flott dag Ä hjelpe folk uten medisin. Det er et godt grunnlag til en god helse for oss alle som velger Ä bo her vel Ä merke at daglig mosjon gir oss bedre livskvalitet og helse.
ARTIKKELEN ER OGSĂ PUBLISERT I DEN DIGITALE VERSJONEN
https://norskemagasinet.com/no/43-nyheder/tema-debatt/5318-kaffepraten-med-kiropraktoren
"Kaffepraten" med kiropraktoren. Stein Myklebust
Published in DETÂ NORSKEÂ MAGASINETÂ IÂ SPANIA, March 15, 2018 Page 34
Politiveteranen BjĂžrn-Ivar Thune
Tekst og foto: Helena Miller Det er en ganske fin vinterdag jeg har med «skrivepennen» og kamerautstyret mitt pĂ„ bussen pĂ„ vei til Marbella hvor BjĂžrn-Ivar Thune sitter og venter pĂ„ meg til avtalt tid kl 10.00. Jeg tror det tok en hel time, om ikke mer, fĂžr vi endelig mĂžttes pĂ„ det avtalte stedet. God kommunikasjon er essensen til et godt samarbeide, og heldigvis var grunnlaget til tĂ„lmodigheten lagt da vi mĂžttes fĂžrste gangen ett Ă„r tidligere. Og tĂ„lmodighet og trofasthet er vel et par av nĂžkkelordene som jeg vil si beskriver den hĂžye og mystiske mannen jeg skal treffe. NĂ„ Ăžnsker han Ă„ fortelle sine historier og bruke sin kompetanse videre som konsulent og privatetterforsker bĂ„de i Norge og i saker som er relatert til Spania. Han har mange spennende historier Ă„ fortelle fra sine 36,5 Ă„r i politiet i Norge. BjĂžrn-Ivar minnes de tĂžffe tidene den gangen han startet i politiet i Oslo i 1980. Han forteller om Norges «fĂžrste» store biljakt som endte i media som Maridalssaken. En ung biltyv ble pĂ„grepet og hele 8 politifolk ble suspendert i etterkant. BjĂžrn-Ivar jobbet sammen med flere av disse politifolkene pĂ„ Ăkern politistasjon i Oslo i tiden etter Maridalsaken. Det var mange hardbarkede politifolk og en utpreget konkurransekultur innad i etaten. Politiet var helt annerledes den gang da. I dag har politiet fra studiedagene mer fokus pĂ„ etikk og dialog, i motsetning til politikullene som ble utdannet i «gamle» dager. Denne forbedringen liker han. BjĂžrn-Ivar husker godt sin fĂžrste arbeidsdag i uniform. Det var 17. mai i 1980. Han var bare 20 Ă„r og hadde nettopp avsluttet militĂŠrtjenesten. Han fĂžlte det var et stort ansvar og en tĂžff overgang. Et 6-ukers aspirantkurs var akkurat avsluttet. Av 600 sĂžkere, var han en av de 90 som hadde kommet videre. Praksisen i aspiranttiden hans ble tilbakelagt pĂ„ GrĂžnland politistasjon i Oslo. Det betĂžd mye patrulje og praksis ute i gata. Etter der var det ett Ă„rs studie ved politiskolen pĂ„ Majorstua. Allerede hĂžsten 1981, nyutdannet og rett i jobb, klarte BjĂžrn-Ivar Ă„ markere seg. Han lĂŠrte Ă„ bli observant i aspiranttiden. En dag de var ute og patruljerte stoppet de en bil hvor de skulle sjekke fĂžreren. BilfĂžreren sa han hadde kjĂžrekortet sitt hjemme. Politipatruljen ble enige om Ă„ kjĂžre etter han. Da bilen stoppet vel «hjemme» pĂ„ Grefsen, lĂžp fĂžreren ut av bilen og stakk av. BjĂžrn-Ivar fĂžlte seg litt ille til mote i og med at det var han som hadde sagt ja til Ă„ gi ham tillatelse Ă„ kjĂžre hjem. Han skyndte seg dermed ned pĂ„ politistasjonen pĂ„ Ăkern, som var hans stasjon, for Ă„ finne ut om fĂžreren var en gammel kjenning av politiet. Han satt seg ned med fotoarkivet, og mens han bladde, gjenkjente han raskt ansiktet. Han fant ganske mye mer pĂ„ rullebladet. Personen ble pĂ„grepet dagen etter, og han mĂ„tte svare for sine forhold. Dette var starten pĂ„ en rekke oppklaringer i andre saker. Dermed ble BjĂžrn-Ivar spurt om Ă„ starte pĂ„ etterforskeravdelingen. Det var status den gang Ă„ bli spurt om det. I dag, etter 22. juli er situasjonen en annen. Det har hĂžyere status Ă„ jobbe ved operative avdelinger, og de fĂ„r flere ressurser pĂ„ grunn av hĂžyere prioritet. BjĂžrn-Ivar synes dette er litt leit, for gode etterforskningsavdelinger er alltid viktige i politiet. Etter Ă„ ha kommet pĂ„ etterforskeravdelingen hadde BjĂžrn-Ivar mange store saker. Blant annet husker han godt etterforskingen av Tveita-gjengen. Dette var et tĂžft miljĂž i Groruddalen pĂ„ 80-tallet hvor kriminelle og norske ungdommer fra omrĂ„dene rundt Tveita, Trosterud, Haugerud, Opsal samlet seg og begikk alvorlig kriminalitet. Mange sĂ„kalte «sjokkbrekk» ble gjort, hvor de stjal dyre raske biler, kjĂžrte disse inn gjennom butikkvinduer, stjal med seg varer og kjĂžrte ifra politiet. BjĂžrn-Ivar forteller ogsĂ„ at en tidligere lĂŠrer han hadde pĂ„ Politiskolen, ble brutalt slĂ„tt ned i Oslo. I samarbeid med kolleger, etterforsket og oppklarte de denne hĂžyt prioriterte saken ganske raskt. Han legger til med en unnskyldende kommentar at han gjorde det bra. De kommende oppklarte sakene med tilstĂ„elser ble satt stor pris pĂ„ av ledelsen. Det ble 7 Ă„r pĂ„ etterforskningsavdelingen med en makker. â Denne tidsepoken var en historie for seg selv, sier han med smilende Ăžyne. I 1992 startet et nytt kapittel med nye spennende Ă„r. Han startet pĂ„ narkotikaseksjonen. Da var han tilbake i gamle lokaler pĂ„ GrĂžnland politistasjonen hvor velkjente Erik Jensen hadde hĂžy status. Mange driftige karer og damer sĂžkte seg dit. Folk med hĂžy stjerne i hele Norge jobbet nettopp der i sentrum. Narkotika var noe nytt og en styggedom som alle ville ta. Derfor fikk de ubegrenset med midler. Med den store Ăžkonomisk stĂžtten fikk de ogsĂ„ mange dyktige folk. Det var store saker med stor medieblest. Det blĂ„ste bokstavelig talt i korridorene. Det var satsing pĂ„ omrĂ„der med egne kildegrupper, spanere, etterretning og etterforskning. De var i vinden. BjĂžrn-Ivar mimres noen store saker han hadde der. - Det fantes ikke ett stille Ă„r, kommer det ettertrykkelig fra han. Han var ogsĂ„ en kort periode som etterforsker av kirkebranner. Det var de sĂ„kalte satanistene som tente pĂ„ kirker, og den mye omtalte Greven som var mye i mediebildet pĂ„ den tiden. Etter nĂŠrmere et halvt Ă„r pĂ„ denne kirkebranngruppen var BjĂžrn-Ivar tilbake pĂ„ narkotikaseksjonen. Men sĂ„ fikk han en ny forespĂžrsel av sin tidligere sjef om Ă„ sĂžke en stilling ved KRIPOS. Som sagt sĂ„ gjort. BjĂžrn-Ivar sĂžkte og kom inn. Dette var jo et steg opp for BjĂžrn-Ivar, for det var jo status Ă„ jobbe i KRIPOS. Men etterretnings-ansvaret pĂ„ KRIPOS ble ikke helt hans «greie», og etter to Ă„r var han tilbake pĂ„ narkotikaseksjonen. Som i de store TV-seriene som den svenske serien BECK (Peter Haber) og Gunvald (Michael Persbrandt) ble omverdenen mer kjent med arbeidet som politietterforskere gjĂžr. Mange yngre etterforskere i politiet levde seg jo litt inn i disse TV-seriene med skandinaviske kriminalhelter, og identifiserte seg litt med disse. Men nĂ„ var BjĂžrn-Ivar en av de store tunge med lang erfaring. 1996-2001 ble Ă„rene med knallhard jobbing med mange tunge saker. En stor sak hvor en kriminell gjeng fra Norge hadde leid en bĂ„t i Bulgaria, ble et langvarig prosjekt. Gjengen hadde leid inn en Ukrainsk skipper og mannskap for Ă„ seile bĂ„ten ut fra Bulgaria, igjennom Bosporusstredet mot Middelhavet og videre ned til Marokko. Her ble det sagt at de hentet enormt store mengder med hasj. BĂ„ten seilte sĂ„ nordover igjen, rundet Spania og forbi Portugal, men sĂ„ langs kysten av Frankrike ble bĂ„ten imidlertid stoppet av franske tollere der bĂ„de bĂ„t og mannskaper ble ransaket i to dĂžgn uten at de fant narkotika. BjĂžrn-Ivar var med da politiet i Norge slo til mot denne gjengen utenfor sĂžrlandskysten sommeren 1998, men sĂ„ forsvant bĂ„ten tilbake til Spania og tre av de siktede rĂžmlingene ble pĂ„grepet i Marbella. PĂ„ grunn av mye samarbeid med Spania, reiste BjĂžrn-Ivar derfor mye opp og ned for avhĂžr og annen etterforskning i denne saken. Han legger til at dette var en meget ressurskrevende og tung sak Ă„ etterforske. BjĂžrn-Ivar kjente seg med god grunn litt sliten etter fem Ă„r med hardkjĂžr. Men sĂ„ kommer det en ny mulighet og en tidligere sjef som nĂ„ jobbet i Ăžkokrim ringer. Han hadde et Ăžnske om BjĂžrn-Ivar kunne sĂžke seg til Ăžkokrim. -Ja, svarte BjĂžrn-Ivar, for han kunne trenge et litt lavere tempo, tenkte han. Men det ble ikke rolig der, for i 2001 smalt det jo i World Trade Center, som han sier. Han fikk jobb i Ăžkokrim i hvitvaskingsteamet som har en enorm database pĂ„ finansielle opplysninger. I den databasen kan de sĂžke opp mistenksomme transaksjoner i Norge. Og det var nettopp i den basen at han fikk treff pĂ„ en Interpol-melding som var sendt fra Tyskland til Norge i 1999. Det var et skip som var solgt fra Tyskland til Dubai. Det var opplysninger om et norsk-somalisk miljĂž som hadde finansiert kjĂžpet, og det var Al Quaida og Osama bin Laden som hadde kjĂžpt skipet. Det var jo selveste Osama bin Laden som var mistenkt Ă„ stĂ„ bak 9/11. SĂ„ da BjĂžrn-Ivar sĂ„ dette, tente bĂ„de han og sjefene pĂ„ alle plugger. Hva var dette? Det var to store organisasjoner i Norge som sendte flere hundre millioner ut av Norge i Ă„ret gjennom et sĂ„kalt Hawalla bank-system. De koblet da banksystemet sammen via transaksjonsbanker i USA. BjĂžrn-Ivar lagde flere oversiktskart som ble bragt over til Washington og presenterte de personlig for FBI i USA. FBI slo til i disse Hawalla kontiene. Kjell Magne Bondevik var statsminister pĂ„ den tiden og var pĂ„ besĂžk hos George Bush hvorpĂ„ han roste norsk politi. Det var jo stas med slike tilbakemeldinger fra selveste presidenten i USA. Nye lover mot terrorfinansiering kom etter dette. - Det var heavy og spennende saker Ă„ holde pĂ„ med, sier han. Etter 5 Ă„r i Ăkokrim fra 2001 til 2006 vendte BjĂžrn-Ivar seg nok engang tilbake til narkotikaseksjonen ved Oslo Politihus. NĂ„ var seksjonen omorganisert og het Seksjonen for bekjempelse av Organisert kriminalitet. Men spenningshistoriene hans stopper ikke her. BjĂžrn-Ivar var ogsĂ„ involvert i en tidligere etterforskning av gĂ„rden som Anders Behring Breivik leide da det smalt i Oslo og tragedien pĂ„ UtĂžya skjedde. Selv var han pĂ„ ferie og bistod kun i innledende fase av Breivik saken. Vi kunne ha fortsatt og fortsatt, men for Ă„ avslutte, sĂ„ var han i Brasil pĂ„ en Ăžkokrim sak som gjaldt B-gjengen (Pakistanergjengen og Brasilgjengen). Gjengene hadde skutt pĂ„ hverandre i Oslo sentrum. Riksadvokaten og politiet hadde bestemt at de skulle etterforskers. BjĂžrn-Ivar hadde ansvaret for Ă„ kartlegge deres Ăžkonomiske bakgrunn, og det gjorde at de mĂ„tte reise til Brasil. Han humrer nĂ„r han mimres at han satt pĂ„ stranda i Brasil og ser «Gunvald» fra kriminalserien BECK kommer gĂ„ende med en drink i hĂ„nden. Det var som Ă„ vĂŠre med i selve serien. Om «Gunvald» var der nede pĂ„ ferie eller under filminnspilling vet ikke BjĂžrn-Ivar. SĂ„ med et stort hopp gĂ„r vi til sommeren 2016, da han ble pensjonist. Han sier at det beste med det er Ă„ slippe Ă„ administrere alle papirene. Men BjĂžrn-Ivar er jo kun 58 Ă„r og er frisk og rask. Hodet fungerer, og som han sier - han Ăžnsker Ă„ bruke sin kompetanse videre. Mange politifolk er jo ogsĂ„ spenningssĂžkere, og han tror han er en av de. Det blir for kjedelig Ă„ ligge hjemme pĂ„ sofaen. NĂ„ 1,5 Ă„r etter han pensjonerte seg, kribler det i kroppen. Han liker Ă„ hjelpe folk. - Spaniaturene mine skal bli lengre og oftere, sier han. Det er mye kriminalitet i Spania. Bare to dager fĂžr siste avreise til Marbella, fikk han et spĂžrsmĂ„l om Ă„ bistĂ„ en annen privatetterforsker i Norge med Ă„ finne en etterlyst nordmann i Spania. NĂ„ har han registrert et privatetterforskerfirma som heter Thune Consult. Vi har bare kruset de hvite toppene pĂ„ bĂžlgene han har vĂŠrt med pĂ„. - Du skal ikke skrive bok da, spĂžr jeg freidig? BjĂžrn-Ivar kniper Ăžynene sammen i et smil og ser pĂ„ meg. - Vi fĂ„r se da. Det er jo noe alle gjĂžr om dagen, smiler han lurt. Det hadde vĂŠrt interessant Ă„ fĂ„ rĂžverhistoriene hans frem fra skyggen, sier nĂ„ jeg og avslutter der.
Published in DETÂ NORSKEÂ MAGASINETÂ IÂ SPANIA, February 15, 2018 Page 60
Den nye sjĂžmannspresten
Tekst og foto: Helena Miller
Men vent litt, vi kjenner da dette ansiktet fra fĂžr av. Har ikke hun vĂŠrt sjĂžmannsprest pĂ„ SjĂžmannskirken pĂ„ Costa del Sol en stund nĂ„? Ja, det er riktig. Den yndige 36 Ă„ringen og sĂžrlendingen er blitt intervjuet (flere ganger) tidligere i dette magasinet. Den gang i stilling som kapellan - eller barne- og ungdomsprest som hun selv liker Ă„ kalle det. Denne benevnelsen liker hun Ă„ bruke for at utenforstĂ„ende lettere skal skjĂžnne stillingen og ansvaret. Jeg tror ikke vi trenger Ă„ presentere Ruth Ingeborg helt pĂ„ nytt, men en kort oppsummering er at hun vokste opp pĂ„ HisĂžy utenfor Arendal. Hun studerte statsvitenskap fĂžr hun tok teologien pĂ„ alvor og teologistudiene ble tatt i hovedsak pĂ„ Universitetet i Oslo, men ogsĂ„ noe i Universitetet i Durham i England. FĂžr hun kom til Calahonda jobbet hun i Norge i tilsvarende stilling med barn og unge i HĂžvik kirke. Hun sier at jobben var ganske lik, men det var en stĂžrre menighet, og derfor mange flere konfirmanter i lĂŠre der. Vi som i blant er innom SjĂžmannskirken i Calahonda, har vĂŠrt vant til Ă„ se hennes blide Ă„syn hvor hun har vĂŠrt opptatt med barna. Det har vĂŠrt spesielt mot ukens slutt pĂ„ fredager og nĂ„r klubbene er i gang, at man har sett henne dypt konsentrert med de, gjerne med en tegnestift i hĂ„nden eller at hun rydder opp etter de og bĂŠrer ut det som skal til oppvasken. NĂ„r vi nĂ„ skriver 2018, er det ganske sĂ„ sikkert at vi ser henne mindre i barne- og ungdomsarbeidet. Den stillingen vi kjenner henne for, er nĂ„ utlyst og valgprosessen er godt i gang blant sĂžkere som vil ha hennes gamle jobb. Ja, for det er akkurat derfor hun er parat til et nytt intervju med Det Norske Magasinet. Hun ble innsatt som daglig leder og sjĂžmannsprest i SjĂžmannskirken pĂ„ Costa del Sol den19. November 2017. Jeg spĂžr Ruth Ingeborg, - hva vil det innebĂŠre for deg Ă„ vĂŠre SjĂžmannspresten i SjĂžmannskirken pĂ„ Costa del Sol? Hun sier at det Ă„ vĂŠre prest i seg selv betyr Ă„ vĂŠre leder. Men pĂ„ El Campanario som SjĂžmannskirken pĂ„ Costa del Sol ogsĂ„ heter, lager de mĂ„l og plan for Ă„ret i plenum. Staben blir enige om aktiviteter, men hun er en av tre som tar de store avgjĂžrelsene som kommer, siden El Campanario har tre administratorer i ledelsen. Det er Ă©n som har den Ăžkonomisk ledelsen. Det er Ă©n som leder gjestehuset, og det er Ă©n som leder de kirkelige aktivitetene. De tre diskuterer de viktigste sakene og kommer til en enighet. Men visste du at de tre lederne er kvinner? El Campanario sakker ikke ut selv om Costa del Sol kan oppfattes som et «sakte sted». Kvinner i ledelse tilhĂžrer fremtiden, og der er vi ogsĂ„ pĂ„ Costa del Sol. Jeg fortsetter med det samme spĂžrsmĂ„let, men med en ny vri. - Hva er den store forskjellen pĂ„ Ă„ vĂŠre kapellan og prest med lederansvar for den daglige driften? Hun svarer at pĂ„ El Campanario er ikke prestestillingene inndelt som hovedprest og annen prest. Begge er sjĂžmannsprester, men med ulike titler og ansvar. Den stĂžrste forskjellen er at den daglige lederen har mer administrative oppgaver og overordnet ansvar som leder og den andre tituleres som kapellan for Ă„ understreke barne- og ungdomsarbeidet og ansvaret for det. Visjonene Ruth Ingeborg har, er de samme som da hun begynte som kapellan for 4,5 Ă„r siden. Hun har fortsatt et stort Ăžnske om at El Campanario, skal vĂŠre et godt sted for alle og for alle aldersgrupper. Men fokuset mĂ„ vĂŠre pĂ„ de unge, understreker hun. Hun er glad for at det fokuset ikke har endret seg, og hun tror at for El Campanario er det en styrke Ă„ fĂ„ inn en administrator med samme fokus. Fra sentralt hold i Bergen, gir man frihet til hver enkelt stasjon (SjĂžmannskirke) hvor de vil legge tyngdepunktet sĂ„ lenge det er innenfor fokusomrĂ„dene og et sett gitte verdier og retningslinjer. PĂ„ El Campanario er de enige om at barne- og ungdomsarbeidet skal vĂŠre blant det viktigste. Det er ingen enkeltavgjĂžrelser som taes, og forelĂžpig har Ruth Ingeborg ikke vĂŠrt der lenge nok til Ă„ mĂ„tte ta store tunge avgjĂžrelser. Men hun sier at det er bra nok med ressurser som stĂ„r sammen om alle arrangementene og frykter derfor ikke âaleneansvaretâ. Jeg lurer pĂ„ om det var trist for henne Ă„ forlate stillingen som kapellan fordi nĂŠrkontakten med barn- og unge ikke blir den samme som fĂžr? Hun sier at hun ikke hadde sett for seg den nye stillingen, men da forespĂžrselen kom i april, var det ikke nei i hennes munn. Hun sier at hun elsker Ă„ ta utfordringer med hva det kan fĂžre med seg som blant annet Ă„ miste denne nĂŠrkontakten. Og ja, hun syns absolutt det er vemodig at hun ikke fĂ„r mĂžte barna like ofte og pĂ„ samme mĂ„te som fĂžr. Men til glede er alle aktivitetene i sjĂžmannskirken stabile sĂ„ forandringene blir ikke store. - Det som er fint er at kirken gĂ„r sin gang uansett om folk i stillingene byttes ut. Gjester kan alltid vite at de kan spise lunsj som vanlig, kjĂžpe vaffel, gĂ„ pĂ„ gudstjenester, klubber og konserter. Det er sĂ„ fint Ă„ ha sĂ„ stor stab at SjĂžmannskirkens visjoner alltid bĂŠres videre. El Campanario er ikke personavhengig. Det er stabilt. Det betyr ikke at det aldri skjer endringer, men alle blir jo ikke byttet ut pĂ„ en gang, sĂ„ tradisjonene vil alltid vĂŠre her, sier Ruth Ingeborg sindig. Hennes nye lederstilling understreker at det begynner Ă„ bli en stund siden studiedagene. Generelt gir mange opp presteyrket. Etter noen Ă„r i praksis er erfaringen at det ikke er en ni til fem jobb, og mange gir opp. Ă rsaken til at Ruth Ingeborg har klart seg, mener hun selv er at hun visste hva det gikk ut pĂ„. Hun var i ung alder aktiv med stor deltakelse i menigheten og engasjert i lokalpolitikken for kirken. Hun sier at det er viktig Ă„ vĂŠre bevisst pĂ„ Ă„ sette grenser for seg selv. Det Ă„ ikke tillate at hver eneste dag blir jobb fra morgen til kveld. Men nĂ„r man kommer pĂ„ kontoret, tar man Ă©n ting av gangen og planlegger det som skal planlegges. Det er viktig Ă„ tenke effektivt rundt det og gĂ„ hjem til vanlig tid. - I hvert fall, ha det som et utgangspunkt, sĂ„ kan unntakene skje uten de store krisene fordi man er forberedt. Man kan ikke alltid vĂŠre tilgjengelig eller vĂŠre i hĂžygir. Det er nĂžkkelen til Ă„ trives i dette yrket, uttrykker hun og har et lurt smil pĂ„ lager. Jeg spĂžr, er du en naturlig leder? - Det fĂ„r andre avgjĂžre, avslutter Ruth Ingeborg og ler. Vi avslutter der, og Ăžnsker henne og SjĂžmannskirken pĂ„ Costa del Sol et godt Ă„r. Velkommen Ruth Ingeborg og velkommen 2018.
Publisert i Det Norske Magasinet Januar 2018
Tekst og portrettfoto: Helena Miller Den nye rektoren pĂ„ Den Norske Skolen i MĂĄlaga (heretter forkortet DNS) er en ekte Oslojente, fĂždt, oppvokst og har hatt hele sin yrkeskarriere i Oslo, men nĂ„ har hun flyttet hit med samboeren og datteren pĂ„ syv Ă„r. Hjemme i Norge har hun to voksne barn fra sitt fĂžrste ekteskap. Trude har jobbet i skolen i mange Ă„r. Hun begynte som lĂŠrervikar da hun var 18, og oppdaget at hun trivdes veldig godt med det. Hun forsĂžkte seg ogsĂ„ i andre jobber i noen Ă„r, men klarte ikke Ă„ legge fra seg tankene om Ă„ jobbe i skolen. Etterhvert bestemte hun seg og tok lĂŠrerskolen og siden en master i skoleledelse. Skolen er en av de viktigste oppvekstarenaene for barn og unge, mener Trude. - Skolen skal ruste barn, unge og voksne til Ă„ mĂžte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Her skjer store deler av sosialiseringen og identitetsbyggingen. For oss som jobber i skolen er dette en viktig erkjennelse Ă„ ta inn over oss. Hvor viktige vi er i barn og unges oppvekst. Elevene pĂ„ en skole kommer med ulike erfaringer og ulik ballast til skolen, og det mĂ„ vi vĂŠre bevisste pĂ„. Jeg tenker at alle som begynner Ă„ jobbe i skolen, har med seg en eller annen erfaring fra egen skolegang, som de bygger egen lĂŠreridentitet pĂ„. Noen har svĂŠrt gode erfaringer andre mindre gode. Disse tror jeg preger oss i vĂ„r omgang med barn og unge, sier Trude. Selv er hun ikke noe unntak. Hun vokste opp pĂ„ Bekkelaget pĂ„ midten av 70-tallet. Som det âenesteâ skilsmissebarnet hun visste om pĂ„ skolen, merket hun dette godt. Den gangen fulgte det mye stigma med Ă„ vĂŠre skilsmissebarn, og hun opplevde selv at hun ble sett pĂ„ litt annerledes enn klassekameratene. Hun var skoleflink, men lĂŠrte seg raskt Ă„ innta forsvarsmodus og âta igjenâ og skjule sĂ„rbarheten. Hun tok frem den tĂžffe siden nĂ„r kommentarene fra klassekameratene eller de forutinntatte holdningene fra de voksne ble for tydelige. Dette resulterte i at lĂŠrerne hennes ofte omtalte henne som et âressurssterkt problembarnâ. - I dag ser jeg pĂ„ dette som er hedersbetegnelse, smiler Trude og beskriver disse erfaringene som en av hennes stĂžrste styrker som lĂŠrer og skoleleder. Trude ser pĂ„ seg selv som en relasjonell person og en som er glad i mennesker. Hun er nysgjerrig som person og Ăžnsker alltid Ă„ forstĂ„ hva kan ligge bak ulike adferdsmĂžnstre. Det faller naturlig for henne. - Der det er motstand er det fĂžlelser, sier Trude. Ă forsĂžke Ă„ forstĂ„ mennesker i stedet for Ă„ dĂžmme, er gode, personlige egenskaper Ă„ ha med seg som rektor. Trude og skolen Hun har feriert pĂ„ Costa del Sol siden midten av 90-tallet. For fem Ă„r siden kjĂžpte hun seg en leilighet her. Trude er fascinert av den spanske kulturen og mentaliteten, maten og ikke minst det gode klimaet. Hun gikk mange ganger og lekte med tanken om Ă„ bo og leve her. Utfordringen for Ă„ gjennomfĂžre dette var at da mĂ„tte hun jobbe ogsĂ„. Hun elsker nemlig Ă„ jobbe. Og da stillingen som assisterende rektor og senere rektor skulle lyses ut, ja - da var det gjort. NĂ„r man starter pĂ„ et nytt sted, er det alltid mye nytt Ă„ sette seg inn i. Alle skoler har sin historie, sin kultur og sitt sĂŠrpreg. Trude sier at det sitter mye positiv kultur og profesjonalitet i veggene pĂ„ DNS og opplever at dette er et godt sted Ă„ komme til, bĂ„de for voksne og barn. - Her er det mye bra Ă„ bygge videre pĂ„, sier Trude som den nye lederen. - Lederskap er Ă„ inspirere, bidra til felles forstĂ„else og innsats for felles mĂ„l. Da er det viktig Ă„ ha tydelige visjoner, vĂŠre god pĂ„ strategiske prosesser og ikke minst Ă„ forstĂ„ hva som skjer ved omorganisering og utviklings- og endringsprosesser. Endring er for eksempel alltid vondt. Folk har ulik motivasjon til Ă„ bli med eller ikke. Derfor er det viktig med god kunnskap om hva forandringer kan fĂžre til. Ă fĂ„ med folk er viktig. Du mĂ„ vise tillit, men vĂŠre tydelig pĂ„ forventninger. En mĂ„ vĂŠre trygg pĂ„ seg selv og stĂ„ stĂžtt i tunge prosesser og ta vanskelige beslutninger. Dette er egenskaper som er viktige Ă„ ha med seg som en leder. Under endringer blir det alltid motstand, sĂ„ man mĂ„ tĂžrre Ă„ ta kamper. Man skal gjennom de vanskelige samtalene. Men ikke minst, man mĂ„ ogsĂ„ vĂŠre klar over at man ikke kan alt. Derfor er det Ă„ stille de riktige spĂžrsmĂ„lene og Ă„ lytte, avgjĂžrende for Ă„ kunne ta gode beslutninger, understreker hun. Trude er opptatt av elevenes utvikling og lĂŠring. Den generelle delen av lĂŠreplanen og den helhetlige forstĂ„elsen av opplĂŠringa er noe hun brenner for. - Vi mĂ„ sĂžke Ă„ gi elevene den faglige kunnskapen og kompetansen de trenger for Ă„ mĂžte den raske utviklingen i samfunnet, samtidig som vi bygger opp under de menneskelige kvalitetene som gir elevene verktĂžyene til Ă„ bĂ„de samhandle med andre og mestre egne liv. I lĂŠreplanen stĂ„r det â SluttmĂ„let for opplĂŠringen er Ă„ anspore den enkelte til Ă„ realisere seg selv pĂ„ mĂ„ter som kommer fellesskapet til gode - Ă„ fostre til menneskelighet for et samfunn i utviklingâ. Dette synes jeg er sĂ„ fint, sier Trude Det er absolutt en engasjert ny rektor som forteller dette med stor interesse. Hun BRYR seg om mennesker. Et eksempel som hun gir, er at hvis man ikke kan lĂŠre folk til Ă„ lese godt nok, kan den personen senere i livet heller ikke kunne vĂŠre med Ă„ ha innflytelse og bidra til og vĂŠre en del av vĂ„rt demokratiske samfunn. Det skal kunnskaper og ferdigheter til for Ă„ utvikle et godt fundament som samtidig utvikles til et godt og klokt menneske. Det gjelder Ă„ ha to tanker i hodet samtidig - Kaldt hode og varmt hjerte. Da kommer vi langt, sier hun fortsatt smilende. trude3Fremtiden og visjoner Trude synes det er vanskelig Ă„ gi et klart svar pĂ„ dette. Hun har to voksne barn i Norge og hun vet at hun etterhvert nok vil kjenne pĂ„ avstanden til de der hjemme. - Begge barna mine hjemme i Norge har samboere. SĂžnnen min fylte 24 Ă„r nĂ„ og er ferdig med studier til sommeren. FĂžr jeg aner det kan det komme en beskjed om at jeg skal bli farmor, og da reiser jeg hjem, sier hun. Men akkurat nĂ„ er hun her og trives veldig godt. Hun har vĂŠrt pĂ„ DNS i et halvt nĂ„ og er allerede blitt glad i skolen, de ansatte og elevene, som hun lĂŠrte seg navnet pĂ„ etter bare fĂ„ uker. Trude sier at visjoner skal vĂŠre som en ledestjerne. Hennes drĂžm for DNS er om man kunne skape sĂ„ gode verdier og holdninger at man slapp Ă„ ha regler, men bare ha verdier, sĂ„ har hun oppnĂ„dd noe viktig. Om alle pĂ„ skolen kunne klare Ă„ etterleve de tre gyldne reglene for et godt lĂŠringsmiljĂž; 1) Jeg er her for Ă„ lĂŠre 2) Jeg er her for Ă„ bidra til at andre lĂŠrer 3) Jeg er her for Ă„ bidra til at alle har det bra, sĂ„ har hun nĂ„dd langt i sine visjoner for skolen. - Det er jo i bunn og grunn det det handler om, sier hun. BĂ„de her pĂ„ skolen og ute i samfunnet. Hun gleder seg til Ă„ skape nye historier, for hun ser at DNS er et flott sted. Med et Ă„pent og forventningsfullt ansikt, avslutter hun vĂ„r samtale med disse ordene - the sky is the limit.
Published in VAGABOND MAGAZINE, January 25, 2017
From Spain with Love: A Fairytale from AndalucĂa
Just a short drive north of MĂĄlaga, Bobadilla holds a secret that very few people outside of Spain would know of. But for every day that passes, this place has an increasing number of people who want to learn more about what this farm produces. The award-winning farmer can compete as the very best olive oil producer in the world. Because of the exceptional results, Finca la Torre happily shares its pride. People who are interested can stay a night stay or two to learn about the production. The director of the farm says that in the future, he wants his lessons to form a complete education. Photo and text: Helene Maria Miller
The History and the Awards
The fairytale started long ago, about 200 years before Christ â the proof lies in the ruins. The stones that remain were once mills, serving today as decoration on the well-trimmed green lawn in front of the main house. They bear witness to an old history of the secret of refining oil from olive trees. The farm of Finca la Torre has bloomed since 2011 under the management of Victor PĂ©rez, the director of the agricultural production. More than 1 million euros have been pumped into the renovation of new equipment. PĂ©rez stays on the farm 24/7 to supervise, and there is no doubt that his dedication shines through Finca la Torreâs many awards. It was actually âby accidentâ that his team realized that the farmâs trees and the environment were under the perfect condition to produce the worldâs best olive oil. The climate where the farm is located is perfect for traditional production, a blend of intensive and dynamic olive trees , but also for ecological production. The first time Finca la Torre submitted olive oil to a national competition was to see at what level it could improve for future production. With the surprising winning result, it just pushed the established methods for fine-tuning. Victorâs voice is enthusiastic when describing his methods of production: An important ingredient for good quality is to work with the nature and not against it. It is important to keep a healthy ecosystem balanced. Then the good results will work with you. If a farmer decides to use pesticides, the eco-balance will get out of balance and create a negative spiral effect into a catch 22. To be able to leave out all artificial help that can contaminate taste and quality, you have to fight enemies like flies, humidity, and the use of pesticides. But the worst enemies are the flies that lay eggs in the fruits (olives). Worm can be born from the eggs and eat the olives. They produce their own excrements and give bad taste and impair the quality. The trees also need good ventilation to keep insects away and good ventilation to beat the fungus that thrives in humidity. Luckily, Finca la Torre's environment is naturally very windy, and the constant draft keeps the flies away. To prevent insects from disturbing the trees, PĂ©rez plants different herbs and certain grasses to act as repellent, a natural and successful method that produces no side effects. The timing of harvest is also an important factor. The farm keeps the production low and is determined to keep it that way. The base for Finca la Torreâs increased notoriety started with a German owner who bought the farm in 1999 and saw new possibilities for the quality and production. He invested a lot of money in new trees and more land. He developed production methods to support ecologic production and gained probably the very first certification as an ecologic olive oil producer in Spain.
The Production
Olive oil production starts with harvesting the trees, then squeezing the olives in high-speed centrifuges to separate the oil. This is done in three stages. When the quality oil is ready, the barrels are filled, then emptied for bottling, labeling, marketing, and distribution. All this work takes place in a single busy month. The farmâs 380 hectares and 33,000 trees can then start a new cycle for the next yearâs production. Production of olive oil can be done other ways, but the most crucial factor for producing good quality oil is the temperature it holds during the process, the raw material used, and the timing â how quickly the separation of the water and the oil occurs. Itâs important that the water touches the olives in the shortest amount of time as possible as the water from the olives contain some compounds that could ferment the production. Cold extraction is also important, for the process is done below 27° Celsius or 80.6° Fahrenheit. If not, the higher temperature will release the polyphenol (antioxidants) and wash them away. Many olive oil producers label olive oil as cold extraction, however it cannot be controlled if itâs true or not. Finca la Torreâs own oil is only tapped into dark glassed bottles as the darkness and the glass itself preserve its contents better. The olive oil can last for a long time, but the intensity of the taste will be reduced naturally by time. Finca la Torre has a recommendation date (never an expiration date) to consume the oil within 18 months. The barrels are filled with nitrogen so that when the oil replaces the nitrogen, the oil will never be in touch with oxygen. The room temperature needs to be constant, not lower or higher than 20 degrees as this one-month production is what they sell throughout the year.
The Tasting
As a gesture of the house, Victor PĂ©rez went through the procedure of tasting the olive oil. It was a very similar routine to wine tasting. I had to my your nostrils with the scent, identify, dipping the tip of my tongue in olive oil, and let the fruit seduce the taste buds. So, as with wine tasting, I couldnât swallow. In few seconds or about one minute, depending on the olive oil, the ingredients identified. It really was a new experience to understand how to distinguish olive oils with their varying intensities, the term for good taste. My last question was: - How can you predict the quality of a yearâs production? Victor replies: - Young or old trees donât matter. But the trees have good and bad years (or fewer fruits) every second year. Last year, 2015 was a good year, and the expectancy for 2016 is poorer because the trees also suffered a very dry year. The Finca la Torre farm has so many more hidden stories to tell as an olive oil farm that has survived since 200 BC. You can only tell itâs amazing. As some say, only extraordinary people can achieve extraordinary things. Finca la Torre has been lucky enough to find Victor PĂ©rez to lead its way. It seems that with his name they can continue gaining victories for the farmâs winning tale.
Kirkemusikeren
COVER STORY, Det norske Magasinet, Septemberutgaven 2016, se side 26
Foto og tekst av Helene Miller. Forsidebilde: David Toms.
Intervjuet ble gjort i juni mens Trond fortsatt var kantor i Den Norske SjÞmannskirken pÄ Costa del Sol.
Foto fra vĂ„rkonserten og forsiden: David Toms (publisert i magasinet) De fleste nordmenn som besĂžker Costa del Sol, har vĂŠrt en tur innom den norske SjĂžmannskirken, men det er ikke alle. Mange opplever det positivt nĂ„r de fĂžrste gangen ser det vakre bygget og blir mottatt av et smilende personale. PĂ„ veggene henger det kunst fra lokale norske kunstnere. Det er et lite stykke Norge. Av de som erâstamgjesterâ enten i gudstjenesten pĂ„ sĂžndager, som publikumer pĂ„ konserter, deltakere i aktivitetsgrupper, klubber, korsang eller som konfirmanter, er det et fellestrekk at alle er blitt godt kjent med kantor Trond Gilberg pĂ„ en eller annen mĂ„te. Han er det umulig Ă„ ikke merkes eller hĂžres fordi musikken han fĂ„r oss til Ă„ synge eller lytte til, har spredt sĂ„ mye glede og samhold. Trond har vĂŠrt i SjĂžmannskirken pĂ„ Costa del Sol i 6,5 Ă„r, men nĂ„ er det slutt. Han reiser videre med musikken sin til Fredrikstad for Ă„ vĂŠre kantor i Glemmen kirke. Der skal han fortsatt drive korvirksomhet og forhĂ„pentligvis skape felleskap i en kirke som han Ăžnsker skal vĂŠre Ă„pen for alle. At folk engasjeres og ikke bare er et passivt publikum, er essensen i hva Trond har arbeidet med i tiden som kantor i SjĂžmannskirken pĂ„ Costa del Sol. Da Trond startet i 2010, hadde han klare mĂ„l for sin stilling som kantor. Han kom direkte fra SjĂžmannskirken i San Francisco, hvor han hadde hatt en pause fra en travel tilvĂŠrelse som kirkemusiker i Norge. I San Francisco stekte han gjerne vafler. Han lagde kirkeblad, skrev bok og spilte selvsagt i gudstjenestene. Men som musiker var ikke musikken i sentrum. Savnet etter musikken fĂžrte til at han etter hvert ble med rundt i de aktive musikalske miljĂžene i San Francisco. Og da visumet gikk ut etter fem Ă„r, la SjĂžmannskirken til rette for at han kunne bli kantor i SjĂžmannskirken pĂ„ Costa del Sol. Et tidligere 1-Ă„rs opphold i Mexico hvor han lĂŠrte seg spansk, kom nĂ„ godt til nytte. Trond er flink til Ă„ kommunisere. I de tilbakelagte Ă„rene, har han organisert det slik at kirken nĂ„ tjener penger pĂ„ musikken. Det var musikk og liv i SjĂžmannskirken da han kom til Costa del Sol og Trond forstod at nordmenn liker Ă„ gĂ„ pĂ„ konserter. Organiseringen var tidligere gjort av ansatte som ikke var utdannede musikere, sĂ„ han profesjonaliserte markedsfĂžringen og gav rom for lokale musikalske krefter Ă„ ha konserter ved siden av andre store norske artister som kom pĂ„ besĂžk. SjĂžmannskirkens egne kor gav han hovedrollene i de tradisjonelle jule- og vĂ„rkonserter i musikalsk regi av Trond. Men det viktigste for Trond har vĂŠrt Ă„ fĂ„ levendegjort gudstjenestene. Han har vĂŠrt opptatt av at hele menigheten skal delta i sangen. Med de tre ulike korene som Trond startet opp, âLiv og RĂžreâ for de aller yngste, âEC (El Campinario) Singersâ og âLas Campanitasâ â jentekoret fra 10-16 Ă„r, har de alle deltatt aktivt og jevnlig i gudstjenesten. Trond har jobbet mye og vet ikke hvor mange timer som har vĂŠrt en normal arbeidsuke. Det har vĂŠrt mange lange dager, men han har vĂŠrt der for Ă„ jobbe mer enn for Ă„ kose seg som han selv sier. SjĂžmannskirken har ordnede forhold med timer de har lov til Ă„ jobbe og hva som skal gjĂžres. SĂ„ det har heller handlet om Ă„ prĂžve Ă„ begrense seg og prioritere tiden riktig. Jeg spĂžr ham sĂ„ hvor hjertet hans har banket som mest i lĂžpet av disse Ă„rene? - I begynnelsen var det spesielt gudstjenesten â Ă„ fĂ„ den aktuell og levende. Det har alltid betydd mye for meg, sier Trond. Men de siste tre Ă„rene har mye av hjertet hans ligget hos jentekoret Las Campanitas. Han var veldig i tvil i begynnelsen om han skulle starte det. Men da det ble bestemt, var det bare Ă„ satse. Det viktigste var at det mĂ„tte funke for jentene selv. Det mĂ„tte vĂŠre gĂžy og i tillegg ha et musikalsk mĂ„l. Ă finne dette trefningspunktet mellom hans egne mĂ„lsetninger og hva jentene Ăžnsket, er et mĂ„l han synes Ă„ ha nĂ„dd. - PĂ„ selveste 17. mai i Ă„r, sang jentene nasjonalsangen firstemt og viste hva de var gode til. Det handlet ikke bare om Ă„ fĂ„ det til, men det lĂžd kjempefint, sier Trond stolt og med en gnist av stolthet i Ăžynene. Las Campanitas har vĂŠrt vellykket pĂ„ alle mĂ„ter. Trond hadde ikke tenkt Ă„ jobbe med musikk da han var ung, men et miljĂž med en bror som spilte bassgitar, far som var organist og som drev med kor, mor som sang og sĂžster som sang og ogsĂ„ drev med kor â er det noe som heter at âeplet faller ikke langt fra stammenâ. Men Trond understreker at begrepene musikk og kirke henger nĂžye sammen for ham. - Jeg ville aldri ha vĂŠrt musiker hvis det ikke hadde vĂŠrt for kirka. Han sier ogsĂ„ at han ville heller aldri ha jobbet for kirken hvis det ikke hadde vĂŠrt for musikken. Derfor kaller han seg selv for en kirkemusiker. Kirken og musikken er knyttet veldig nĂŠrt sammen. Musikken i kirken har et mĂ„l og en mening. Den er med i dĂ„pen, konfirmasjonen, bryllupsfesten og i hverdagen hvor den har en eksistensiell funksjon i vĂ„res liv. Jeg spĂžr ham om det fĂžles godt Ă„ vite at han har fĂ„tt oppnĂ„dd mĂ„lene han hadde da han kom. Men Trond er beskjeden og svarer at mĂ„let hans alltid er Ă„ fĂ„ til et samspill med de aktĂžrene som er der man kommer. - Man har med seg en verktĂžykiste og ikke et ferdige âverkâ som skal vises frem. Samarbeidet er Ă„ videreutvikle det som er og finne potensialene. Trond mener han er der han skal vĂŠre og gleder seg veldig til Ă„ starte i Glemmen kirke i Fredrikstad som er kjent for sin store korvirksomhet. Han tror at arbeidsoppgavene blir mye av det samme som han har i dag, men kanskje fĂ„r han utfolde seg mer i det musikalske med de fem korene som allerede eksisterer? Men kirke er kirke, mener han. Han Ăžnsker bare det skal vĂŠre mye folk. Han tror at nordmenn flest har et behov for Ă„ distansere seg Ă„ si at man ikke er en kirkegjenger. I SjĂžmannskirken er det allikevel mange som kommer og fĂžler seg velkomne enten det er for ta seg en vaffel, kaffe, gĂ„ pĂ„ konsert eller slappe av. Det er 20-25% som kommer til gudstjenesten og resten kommer for det andre. Han mener Den norske Kirken har mye Ă„ lĂŠre av SjĂžmannskirken med hensyn til aktiviteter og lengre Ă„pningstider. Slik fĂ„r folk et naturlig forhold til kirken mener Trond. De jobbene Trond har hatt i livet er blitt tilrettelagt for ham, som denne stillingen i Glemmen kirke som i tillegg kom overraskende pĂ„ han. For et halvt Ă„r tilbake trodde han at han skulle jobbe for SjĂžmannskirken pĂ„ Costa del Sol i mange Ă„r til, men som han sier â du kan ta kontroll over livet, eller la livet ta kontroll. Trond har valgt det siste og vet at kirkemusikken har bestemt livet for han. Den er abstrakt, men himmelnĂŠrt. Det liker kirkemusikerenTrond.
Publisert i Magasinet Solkysten, Desember 2016, pÄ side 21
Norske Los Vikingos golfklubb spiller seg rundt pÄ Solkysten
Foto og tekst av Helene Miller
Turnering pÄ Rio Real Golfbanen i Marbella
NĂ„r Solkystens representant er pĂ„ plass, har de inntatt greenen pĂ„ Rio Real, en av mange Marbellas populĂŠre golfbaner. Det er en fantastisk sĂžndag , og alle som har kommet strĂ„ler med solen. Det var nemlig meldt regn den dagen, men regnet kom dagen fĂžr, og Los Vikingos kunne ikke ha valgt en bedre turneringsdag. Vi snakker om 6.november. SĂ„ med tanke pĂ„ at vi er inne i en ustabil vĂŠrsesong, sĂ„ er deltakerne veldig fornĂžyde med at det er sol og helt vindstille. Rigmor Bardoff, som har vĂŠrt med i foreningen i 7 Ă„r â og er en sĂ„kalt vinterturist som de fleste andre som er med, stĂ„r klar med startkortene. PĂ„ nettsidene til Los Vikingos er det sirlig lagt ut en oversikt over nĂ„r lagene skal ut og hvem som starter nĂ„r. Hver og en har nok lest den nĂžye. For de vet godt nĂ„r de skal starte og er pĂ„ plass pĂ„ hull nr 1 i god tid fĂžr start. Men det er Ă©n da, en gjestespiller som kommer kjĂžrende i byggyen, i siste liten. Han er ikke ny og har vĂŠrt med fĂžr, men tok visst feil av tiden. Han stiger ikke ut av bilen uten noen god-kommentarer og morsomheter. Det gĂ„r nĂ„ bra. Ingen avvik var nĂždvendig og rutinen er inntakt. Det er nĂ„ dette som gjĂžr at det er morsomt Ă„ samles. Forskjellige mennesker samles om en felles interesse â vennskap og golf. Rio Real Golf vet sine saker og starteren er presis med klokken. De har sine regler. Han sender ikke ut neste par fĂžr han skal. Det er akkurat 10 minutter mellom hver deltaker. Banen vet at det hoper seg opp pĂ„ 3. hullet, sĂ„ dette har de nok erfaring med og timer det i forhold til sin bane. Andre baner kan ha andre intervaller. Forventningsfulle og spilleklare stĂ„r Los VikingosÂŽmedlemmer og venter pĂ„ sin tur. Det er om Ă„ gjĂžre Ă„ starte med et bra slag. Den fĂžrste skal slĂ„s langt, sĂ„ driver-klubben er valgt. FĂžrste par som jeg overvĂŠrer harslĂ„tt og man skuer etter ballen. Jo, den landet ikke sĂ„ vĂŠrst. Rune Falstad, den nyvalgte presidenten stĂ„r og fĂžlger med. Han veksler mellom Ă„ ta imot nye som ankommer til tiden sin og se de som slĂ„r sitt fĂžrste slag i turneringen. Rune er jo ogsĂ„ med og skal vente pĂ„ sin tur. Han er i det nest siste paret av alle som skal ut sĂ„ han fĂ„r tid til Ă„ dele sitt gode humĂžr og slĂ„ av en liten prat med alle fĂžr âalvoretâ starter. Slik samles Los Vikingos pĂ„ sine turneringer og smĂ„praten sitter lĂžst. Her fĂ„r man vite om hverandre. Jeg spĂžr og fĂ„r vite om en deltaker som har vĂŠrt med siden 1993, omtrent fra den tiden Los Vikingos startet. John Nordahl heter han, men han er godt inne i spillet nĂ„r jeg kommer, sĂ„ han fĂ„r jeg ikke sett fĂžr han kommer til green nummer 9, fĂžr de svinger av pĂ„ 10ÂŽern og forsvinner videre innover pĂ„ den perfekte banen. Etter at jeg nesten fĂ„r en ball i hodet som er blitt slĂ„tt inn i et tre, kommer neste team og John Nordahl. Han rekker en kort hilsen. Ett bilde blir tatt, fĂžr han og de tre andre konsentrert haster seg videre til hull 10. Det er helt utrolig hvor flott og grĂžnt det er. Man kan godt forstĂ„ at dette er en sport pensjonistene trives Ă„ bĂ„de spille og samles om. Jeg fikk snakket med det imponerende paret som begge er over 80 Ă„r. Det er Gro og Jon Michelsen. De begynte Ă„ spille golf i Sverige i Halmstad som er et av Sveriges beste anlegg. Ikke rart at fortsettelsen er pĂ„ Costa del Sol. I lĂžpet av hĂžsten 2016, har Los Vikingos hatt fem turneringer. Den fĂžrste ble spilt pĂ„ Mijas banen, den neste pĂ„ Valle Romano i Estepona, sĂ„ Miraflores, sĂ„ denne pĂ„ Rio Real og den siste har blitt holdt pĂ„ Santana i Mijas Costa med julebord avslutning pĂ„ Bistro O Sole Mio pĂ„ Elviria. En fantastisk norsk julebuffet med kalde og varme retter samt et stort dessertbord. Noen drar langt for Ă„ vĂŠre med. John Nordahl bor ved Sancti Petri, ikke langt fra Cadiz, men kommer til hver turnering. Ikke alle medlemmer har golf-erfaring fra Norge. Martin Haugsdal begynte Ă„ spille golf etter at han flyttet til Spania. Han og kona er blitt kjent med mange og de er storfornĂžyde. De ble kjent med et par som spilte i Los Vikingos som sa de burde vĂŠre med. SĂ„ sĂ„nn ble det. Tidligere mĂ„tte man ha et visst handicap for et medlemsskap, men nĂ„ er det nok Ă„ ha det obligatoriske grĂžnne kortet. Det er Martin uten den lange golf erfaringen, glad for. SĂ„ golf er absolutt det store mĂžtepunktet og en sunn og glad mĂ„te Ă„ mĂžtes pĂ„. NĂ„r jeg drar er ikke vinnerne kĂ„ret enda, men det ble Jack Rist, Tove HĂžistad og Per GlasĂž som stakk av med âpokaleneâ pĂ„ Rio Real 06.11.2016. Etter siste turnering som ble holdt den 18. november og pĂ„ samme dag som Ă„rets fest (eller julebord) ble holdt, ble det ogsĂ„ kĂ„ret Ă„rets golfere. Ă rets golfere er den kvinnen og mannen som har hĂžyest gjennomsnitt poengsum pĂ„ de 6 beste handicaptellende rundene. Har de flere enn 6 tellende runder, strykes de rundene med lavest poengsum. Vi gratulerer Tove GlasĂž som vinner av dameklassen og Jan Teksum som vinner av herreklassen med den totale seieren og Ăžnsker alle lykke med en ny god sesongstart i 2017. Los Vikingos er alltid Ă„pne for nye medlemmer, sĂ„ om du er nysgjerrig, sĂ„ er det bare Ă„ ta kontakt. Du finner dem pĂ„ nettet www.losvikingos.net og kan lese mer om den norske klubben der. Det var en fornĂžyelse Ă„ vĂŠre gjest pĂ„ et sĂ„ fint arrangement.
Finansmannen Rune Falstad
Publisert i Magasinet Solkysten, desember 2016 pÄ side 22
I nesten 35 Är var Rune Falstad en av toppene i norsk nÊringsliv. Han var finansdirektÞr og i fÞlge han selv innehar han en uoffisiell norgesrekord i Ä levere og presentere over 100 kvartalsrapporter og 25 Ärsrapporter til bÞrsen og i utallige investormÞter. Det var ikke smÄ selskaper Rune var finansdirektÞr i, men det er ikke finansdirektÞren som er kommet til Solkysten. Den stillingen valgte han Ä fratre, da bÄde kona og han fant ut sammen at et nytt liv var viktigere. Det var lange dager hvor Rune gjerne sto opp halv fem for Ä rekke spinning fÞr arbeidet med jobben som startet for alvor klokken 7 om morgenen. Han hadde jo ikke en klassisk sittende kontordag, men hverdagene bestod ogsÄ i reiser, overtid og mange mÞter. Det er menneskelig Ä bli sliten over mange Är i et hardt tempo.
Tekst og foto: Helene Miller HĂžsten 2005 kom han inn i Atea som den gang da, hadde et underskudd pĂ„ 160 millioner kroner og var i realiteten teknisk konkurs. Det var nettopp hans lyttende vesen og Ă„penhet om Ă„ slippe til de yngre som ville vise frem hva de kunne gjĂžre, som gjorde at et team-effort lĂžftet selskapet fra store tap til i dag et av de stĂžrste IT selskapene i Norden med nesten 1 milliard kroner i overskudd. Aksjekursen var i 12 kroner ved hans inntreden og steg til 100 kroner inklusive utbetalt utbytte, da han avtrĂ„dte sin stilling som finansdirektĂžr. Som 64-Ă„ring har det gĂ„tt 1,5 Ă„r siden Rune fĂžrtidspensjonerte seg. NĂ„ kan han overraskes med at klokken plutselig kan bli halv ti fĂžr han starter dagen med en kaffe eller en smoothie. Dette er det gode livet som pensjonist. Hele livet har han vĂŠrt vant til Ă„ tenke tid, penger, Ăžkonomi og investeringer. Men han og kona bestemte seg for at om de fĂžrst skulle vĂŠre pensjonister, sĂ„ var det for Ă„ fĂ„ en lett hverdag og ikke sitte med nesa i en PC for Ă„ sjekke tall og (gode) investeringer. Det hadde han gjort nok av. Hytta ble solgt, hus hadde allerede blitt byttet om til leilighet og de eneste investeringene som ble gjort i Spania har vĂŠrt kjĂžp av leilighet og bil. NĂ„ kan de bare lĂ„se dĂžra og reise hjem om de Ăžnsker det og visa versa, eller dra pĂ„ ulike utflukter med nye venner her pĂ„ Solkysten. Med sĂ„ lite ansvar, slipper de Ă„ vĂŠre redd for tingene sine, og de slipper hagestell og annet som krever tid og oppmerksomhet. Et herlig liv, skyter Rune inn. Et aktivt liv som pensjonist var drĂžmmen, og det var vel derfor Rune valgte Ă„ bli en ung pensjonist, en sĂ„kalt fĂžrtidspensjonist som har energi til Ă„ gjĂžre ting. Som finansdirektĂžr ble han kjent med mange mennesker. Han var en uvanlig oppmerksom finansmann som stoppet og sa hei til alle. BĂ„de vaktmester, kantinepersonale og ivrige trainees hadde han tid til, sĂ„ hans viktigste kriterier for hans tidlig debut som finansdirektĂžr som kun 34 Ă„ring (hos det bĂžrsnoterte Willhelmsen selskapet Unitor Ships Service), kom vel fra hans analytiske evner med tall, men ogsĂ„ hans evner til Ă„ lytte til andre. Han er genuint interessert i mennesker og det merkes ogsĂ„ her med mange nye kontaktflater. Rune sitter som sagt ikke stille. Han er ogsĂ„ en nyvalgt president for klubben Los Vikingos som huser pensjonister pĂ„ Solkysten som spiller golf. De spiller rundt pĂ„ forskjellige baner, har egne klubbturneringer og avslutter Ă„ret med et brak hos den kjente underholdningsartisten Ăystein RambĂžl i Elviria. Dessuten har han styreverv i Haciendaen der han bor. I tillegg til styreverv i Norge gir han bedriftsrĂ„dgivning. NĂ„ nĂ„r hĂžstens farger i Norge dĂžr og mĂžrket lukker igjen det vakre landet for vinteren, er Rune som trekkfuglen og drar til Solkysten. Er savnet etter Ă„ gĂ„ pĂ„ ski for stort, er det bare Ă„ reise 2,5 timer med bil til Sierra Nevada eller fire timer med fly hjem for Ă„ gĂ„ pĂ„ ski med venner i marka. NĂ„r det igjen er tindrende vann, Oslofjorden som glitrer i takt med solen, den friske fjelluften, glade og utadvendte nordmenn som har kommet seg ut av hjemmene sine og alt det vakre som Norge kan tilby â da er Rune og kona pĂ„ plass igjen og nyter det beste av Norge. I tidens hete debatt om Europas flyktningstrĂžmmer, har vi som er bosatt i Spania, gitt folk som Rune et spesielt tilnavn til det. Vi kaller dem klimaflyktninger, men det er med et varmt hjerte tilnavnet har oppstĂ„tt og er for Ă„ nikke anerkjennende at vi fĂžler med dem. Vi som han, er ogsĂ„ glade for Ă„ slippe vinterens harde kĂ„r oppe i Norden. Men Rune er ikke en klimaflyktning i den forstand. Han har alltid elsket Ă„ vĂŠre aktiv â sommers som vinters. Det har overrasket ham at det er et sĂ„ aktivt liv her nede. Her kan man boltre seg i kultur, god mat, vin og mange korte reiser. De kjente kulturbyene som Cordoba, Sevilla, Granada og Malaga er kun et âsteinkastâ unna â samt Ă„ fĂ„ oppleve variert natur som i Norge. Han og kona blir ofte invitert av andre nordmenn pĂ„ sportslige aktiviteter, og Rune selv er veldig aktiv pĂ„ sykling. Sykling er noe han har gjort mye hjemme. Med strekningen Oslo â Lillehammer tilbakelagt tre ganger er han absolutt ingen nybegynner, og han tar ut sykkelen sĂ„ ofte han kan. Med sine fire barn er bokstaven T byttet ut med B. FĂžr var han aktiv med tall, men med sine voksne barn, er han i dag mer aktiv med ball. Tennis, fotball, golf (you name it) er aktiviteter han blant annet elsker Ă„ gjĂžre ogsĂ„ med sĂžnnene sine. For eksempel er en Ă„rlig guttetur med dem til Manchester United en hyggelig âgreieâ som de har sammen. Men et langt liv tilbyr alltid sine ytterpunkter og Rune er heller ikke noe unntak av Ă„ ha opplevd tunge tider i livet. Faren hans dĂžde av kreft i en viktig fase i livet hans. Kun 17 Ă„r gammel ble det han, mamma og storebroren igjen. Det er en hverdag han husker godt. Det var ikke mange akademikere i familien, sĂ„ da bĂ„de han og broren ble Ăžkonomer, broren sosialĂžkonom og han sivilĂžkonom, gjorde de nok flere enn mamma i familien stolte. Rune sier selv at det ligger kanskje i underbevisstheten Ă„ jobbe mĂ„lbevisst nĂ„r man kjenner et ansvar tidlig. En skilsmisse har han ogsĂ„ lagt bak seg. Men Ă©n ting skal Rune ha som gjĂžr han ekstra spesiell. Han har vĂŠrt heldig og aldri vĂŠrt syk. Rune fikk en sĂžlvskje fra skolen da han sluttet, fordi han ikke hadde hatt Ă©n eneste fravĂŠrsdag. Ikke engang som finansdirektĂžr i nesten 35 Ă„r, var han borte fra jobben pĂ„ grunn av sykdom. Rune er beskyldt for Ă„ ha hĂžy selvtillit. Jeg skyter inn at jeg tror selvtillit ofte blir forvekslet med Ă„ vĂŠre trygg pĂ„ seg selv. Jeg kan bekrefte etter Ă„ ha mĂžtt Rune, at man opplever en trygg og glad mann hvor smilet lett trilles over til en god latter. Kanskje trygghet er nĂžkkelen til en god helse som har gjort at han fortjener mer enn en sĂžlvskje? Mon tro at Rune har tatt sin beste avgjĂžrelse Ă„ ta vare pĂ„ livet og bruke helsen sin, mens han kan det. Det mĂ„ man si er vel anvendte gode analytiske evner. Denne gangen er investeringen gjort for sitt eget liv og ikke for Ă„ stĂ„ til ansvar for andres Ăžkonomiske investeringer. Vel valgt og et trygt valg av den tidligere finansmannen Rune.
Publisert i Det Norske Magasinet pÄ Solkysten, juli 2016
Kilde* Elite Singles Foto og tekst av Helene Miller
Sommertid og kjĂŠrlighet
â«âȘâŠdet var sommer det var sol - det var hjerter i brann - blikkstille vann alt pĂ„ denne jord - Og det var kjĂŠrlighet - ja det var kjĂŠrlighet â« âȘ. Slik sang Postgirobygget og sangen Idyll seg inn i vĂ„res hjerter og ble en sommerslager pĂ„ 90-tallet og langt over millenniumskiftet. Jo, det er lenge siden, men lyrikken og sangen holder stand enda. Som i sangen, forbinder vi ofte sommer med romantikk og forelskelser. Det er tiden da nye og etablerte parforhold gjerne Ăžnsker Ă„ dyrke sitt forhold. Forelskelse er en deilig fĂžlelse og ikke minst en god investering pĂ„ humĂžret nĂ„r hĂžstens kaldere dager og den mĂžrke vintertiden er et faktum. SĂ„ hva gjĂžr Ola Nordmann pĂ„ en sommerdag og man er singel? Jo, de gĂ„r pĂ„ nettdating. Nettdating er i dag blitt utrolig populĂŠrt. Skal man tro ulike meninger, er det en pĂ„stand som at ingen blir sjekket opp lengre utenom om at man selv er full eller mĂžter andre fulle mennesker. Jeg har selv lest meninger og diskusjoner pĂ„ nettet. Det protesterer selvsagt hĂžylytt til denne pĂ„standen at nordmenn kun sjekker opp den andre nĂ„r man har drukket. Alle kan vel vĂŠre enig i at det ikke er sĂ„ hyggelig Ă„ oppleve en full beiler, og enda verre er det vel Ă„ vĂ„kne opp dagen etter med visshet at man gikk litt over streken kvelden fĂžr. Men er det noe i pĂ„standen? Kan det vĂŠre derfor vi nordmenn oftere enn fĂžr velger Ă„ date via online nettdatingstjenester? Er det klarere kjĂžreregler der og er det enklere? Det finnes uendelig mange tilbydere pĂ„ nettdating. Noen tilbydere er mer seriĂžse enn andre. For noen holder det kun Ă„ laste opp et bilde - et pent ansikt og en kropp som man kan skryte av. PĂ„ andre nettdate-sider skal nok intellektet frem for Ă„ fĂ„ hanket inn interesserte til en chat. Men det er blitt mer og mer vanlig at man svarer pĂ„ en personlighetstest som er en liste med mange spĂžrsmĂ„l for Ă„ kartlegge hvem en selv er og hva en liker. Nettdatingsidene kan finne matchende reaksjoner pĂ„ hva andre har svart pĂ„ samme spĂžrsmĂ„l. Skal vi avansere oss, finnes ogsĂ„ de som legger ut mye nyttig informasjon om hva man bĂžr vite om mannen, kvinnen og dating generelt. Det vĂŠre seg om forventninger, smak og tips for lettere Ă„ lykkes i sĂžken om en ny partner. Heter du Jonas eller Cecilie?* Ja, er du sĂ„ heldig og er en av de, sĂ„ har du bedre sjanser for Ă„ lykkes for Ă„ fĂ„ en date. I fĂžlge en undersĂžkelse Elite Singles gjorde i 2015 pĂ„ sine medlemmer, fant de ut at Jonas og Cecilie var de absolutt mest attraktive navnene, men Ăžnsket du morsomme personer rundt deg, het du JĂžrgen og Christine. Var du i 2015 ute etter Ă„ finne en like smart som deg, var det Henrik og Astrid som hadde best sjanser. Men trender kommer og gĂ„r og i Ă„r er de mest populĂŠre navnene kanskje noe annet? Men hva skal man gjĂžr pĂ„ fĂžrste daten?* Det er mange faktorer som spiller inn for fĂ„ den fĂžrste daten til Ă„ lykkes. Det holder ikke bare med Ă„ ha svart "riktig" pĂ„ personlige preferanser. Skal man bare drikke kaffe pĂ„ fĂžrste date, inviterer man pĂ„ middag eller gĂ„r man pĂ„ kino? Kjenner du til nettdate-reglene? Er man ikke oppmerksom pĂ„ nettdate-reglene, kan man raskt bli satt ut. DrĂžmmemannen eller kvinnen som sitter foran deg, er ikke lengre den du tenker pĂ„ som en fremtidig partner og du tenker: - Hva gikk galt nĂ„? Jeg mĂ„ lete mer! FĂžlelsen er kanskje ikke sĂ„ hyggelig uansett om det er du som tenker tanken, eller at det er den andre pĂ„ den andre siden av bordet som tenker det om deg. Ă kjenne til nettdate-reglene er en "voksenopplĂŠring" som du mĂ„ ta pĂ„ alvor nĂ„r man skal finne en partner online. Da er det godt Ă„ ha datingsider som er seriĂžse og har gjort undersĂžkelsene pĂ„ forhĂ„nd for deg sĂ„ du kan lese til deg kunnskap. Hvor skal da den fĂžrste daten vĂŠre?* PĂ„ kino, restaurant, hjemme-hos osv. Velger man det fĂžrste; kino, skal man ogsĂ„ vite hva slags film man skal invitere den andre pĂ„. Det kan vĂŠre en dealbreaker Ă„ bli inviterte med pĂ„ feil film. I fĂžlge en undersĂžkelse fra Elite Singles er fortsatt den dag i dag, 90-tallenes store romantiske komedier de store vinnerne. Husker du disse? Pretty Woman, Fire bryllup og en gravferd, Love actually, Bridget Jonesâ dagbok og Notting Hill. Skal man tro undersĂžkelsene, har du 33% bedre sjanse Ă„ lykkes med disse filmvalgene pĂ„ en date. Men du kan feile totalt om den personen du har invitert med ikke liker Ă„ gĂ„ pĂ„ film pĂ„ date og i tillegg ikke liker ditt filmvalg. Mat, hva slags mat skal man spise og hvor? Kanskje man ikke skal spise i det hele tatt, og kanskje et restaurantbesĂžk blir helt feil? I fĂžlge en undersĂžkelse, liker nordmenn helst Ă„ mĂžtes til et uformelt mĂžte hvor en kaffe, Ăžl eller vin er veldig akseptabelt. Men Ă„ bli full er en absolutt dealbreaker med store bokstaver. Ă invitere til en familiemiddag eller Ă„ flotte seg pĂ„ en restaurant er kanskje Ă„ ta vel hardt i og er for de fleste heller ikke sĂ„ attraktivt? Hvis du ikke har sett datingeksperten Julien S. Bourrelle som var gjest hos Anne Lindmo pĂ„ NRK i 2015, sĂ„ anbefales det Ă„ se dette klippet fra NRK (https://www.nrk.no/video/PS*206041), hvor han forteller om nordmennenes datingvaner som er helt unikt i forhold til andre land. Norge har et annerledes dating mĂžnster/ regler fra andre europeiske land og Canada. En middagsdate i andre land er helt normalt som fĂžrste mĂžte, men er helt feil i Norge. Dette viser at kulturelle koder ogsĂ„ er viktig Ă„ fĂ„ med seg enn bare Ă„ lĂŠre seg nettdatingskoder. Er du en innflytter, kan det vĂŠre smart Ă„ bli kulturelt tilpasset fĂžrst fĂžr du bestemmer deg hva du skal gjĂžre pĂ„ fĂžrste date. Det er mye Ă„ ta hensyn til, men skal man lykkes tror jeg personlig, at vanlig sunn folkeskikk, et blidt ansikt og et lyttende Ăžre (ikke vĂŠr sĂ„ opptatt av Ă„ snakke selv), gir gode sjanser for Ă„ lykkes med Ă„ fĂ„ en date nummer to. Har du i tillegg lyttet til gode rĂ„d som etablerte nettdatingstjenester har funnet ut for deg og gjort personlighetstester som kan gi deg en indikasjon pĂ„ at dere tenker i samme baner, kan nok oddsene for en vellykket date som blir til flere, vĂŠre gode. Det rekker nok ikke helt Ă„ ha riktig navn for Ă„ lykkes med bĂ„de fĂžrste og andre date. Og er det slik at man finner ut av at den andre ikke var sĂ„ oppmerksom eller at du ikke klarer Ă„ vĂŠre like oppmerksom pĂ„ date nummer to, som pĂ„ den fĂžrste, ja - sĂ„ er du uansett en erfaring rikere. Jeg antar at bare det Ă„ treffe nye mennesker og trene seg i Ă„ vĂŠre Ă„pen mot nye erfaringer, gir nok lĂŠring til Ă„ lykkes bedre mot neste forsĂžk. Lykke til og hĂ„per du opplever noen sommerfugler i magen i sommer sĂ„ du har noe leve pĂ„ nĂ„r hĂžsten kommer. En sommerflĂžrt skader ingen : )
Publisert i Det Norske Magasinet pÄ Solkysten, juli 2016
Ta sjansen pÄ reisedrÞmmen!
Av Helene Miller Foto: Aksel Jermstad I dag sitter Raymond som en fornĂžyd gĂ„rdseier i Malaga pĂ„ 85 mĂ„l tomt med ca 400 oliventrĂŠr. Her plĂžyer han med traktoren, vedlikeholder de fire husene som er pĂ„ tomten, samtidig som han ogsĂ„ mĂ„ passe pĂ„ sitt daglige jobb som er Ă„ hĂ„ndtere sitt selskap Make AS i Norge. Det klarer han fint sĂ„ lenge han har en datamaskin koblet til internett. Det hĂžres ut som en drĂžm som alle vil kunne misunne. I tillegg har Raymond ogsĂ„ nettopp giftet seg med sin kjĂŠre Rebecca. Det ble et vakkert mai bryllup med 100 gjester og 70 av de var langtreisende fra Norge. Men kan du tenke deg Ă„ planlegge bryllup pĂ„ selveste Costa del Sol og vĂŠre redd for at regn skal Ăždelegge hele arrangementet? Det var regn i uken fĂžr selve dagen, og det pĂžste ned dagen etter. Men pĂ„ bryllupsdagen var det opphold. Det kaller man flaks hva? Man sier det at det er ingenting som heter flaks nĂ„r det gjelder lagidrett. Det er marginalene pĂ„ hvem som er dyktigst hvor flaksen havner, og flaksen havner derfor til det laget som vinner. Kanskje det er slik med Raymonds reiser i livet ogsĂ„, for han er en kar som liker Ă„ bare hoppe i det og ta sjanser?! Han var bare 16 Ă„r gammel da han som Oslo-gutt flyttet hjemmefra for Ă„ gĂ„ pĂ„ skigymnas pĂ„ Hovden. Hans mĂ„l var Ă„ bli Norges neste ski-ess som storvinneren BjĂžrn DĂŠhli. Flere ganger kretsmestervinner i Oslo hjalp dessverre ikke pĂ„ uttagninger nĂ„r man mĂ„tte sammenligne seg med utĂžvere pĂ„ landsbasis sĂ„ drĂžmmen om en ski-karriere ble lagt pĂ„ hylla. Raymond startet sĂ„ pĂ„ en datautdannelse pĂ„ NITH. NĂ„r han er ferdig med studiene og starter sin jobbkarriere, er .com-krisen (leses dot-com) godt i gang. Raymond er litt uheldig. Begge firmaene han begynte i, gikk konkurs, sĂ„ han ser sitt eget ansvar og velger Ă„ starte sitt eget firma. Det er ganske modig i en nedgangskrise. Han fĂ„r det til Ă„ gĂ„ rundt sammen med en business partner, men partneren slutter og Raymond blir sittende igjen med en ganske lite fortjeneste. Han tar en liten pause og treffer Stian. Stian har ogsĂ„ et eget lite firma. SĂ„ de slĂ„r hodene sammen og det nye selskapet de danner kaller de Kompis. Mens Raymond er i gang med Ă„ skape Kompis, har han allerede en annen reisedrĂžm bĂŠrende i magen. Han Ăžnsker Ă„ krysse Atlanteren over til Karibien, men et stort aber - han har aldri seilt fĂžr og han har ingen bĂ„t. Men som Christoffer Columbus tok sjanser, realiserte Raymond ogsĂ„ sine drĂžmmer til virkelighet. Selv om mĂ„lene var helt ulike, den ene for Ă„ oppdage India, den andre bare for Ă„ âha gjort detâ, kreves det mot for Ă„ âbare gjĂžre detâ. Det ble ĂŠre og berĂžmmelse for Columbus Ă„ treffe pĂ„ âIndiaâ, og for Raymonds ble det en bragd i seg selv Ă„ seile til de vestindiske Ăžyer. Raymond sier selv at han var vant til sjĂžlivet og bĂ„t, men bare med smĂ„ motorbĂ„ter som han selv kunne dra ut pĂ„ fisketurer med. Men han bestemte seg for Ă„ selge sin egen leilighet, og med pant i foreldrenes bolig kjĂžpte han og kameraten Espen en 48 fot seilbĂ„t. Det er fint Ă„ ha litt âcrazyâ foreldre med pĂ„ ens egne pĂ„funn. Etter 5-dagers privatundervisning med seiling i Oslofjorden, en seiltur ned til Skagen i Danmark og en seiltur til Hardangerfjorden for Ă„ teste ut den kjĂžpte bĂ„ten, sĂ„ var de klare for den store reisen. Henning som Raymond drev det fĂžrste firmaet med, ble ogsĂ„ med pĂ„ turen. De var alle tre veldig uerfarne seilere. Skulle dette gĂ„ bra? Seilturen over Atlanteren gikk veldig fint. De tok det rolig og seilte rundt pĂ„ de Karibiske Ăžyene. Etter flere mĂ„neder i paradis sĂ„ kunne turen ha tatt en brĂ„ slutt. Lanterna hadde gĂ„tt i masten og Raymond heiste opp Espen for Ă„ skifte lyspĂŠre. De oppdaget da at bĂ„de forstag og akterstag var pĂ„ vei til Ă„ slite seg lĂžs. Hadde de ikke oppdaget dette sĂ„ hadde masten brukket. Flaks? De befant seg da pĂ„ den Dominikanske Republikk, som ikke er kjent for et stort seilmiljĂž. LĂžsningen ble Ă„ kjĂžre med motor til Fort Lauderdale i USA for Ă„ fĂ„ reparert bĂ„ten. De var jo pĂ„ tur noen ukers forsinkelse spilte ingen rolle. Reiselystne som gutta var, tok de seg en ekstra tur opp til New York siden de fĂžrst var pĂ„ den siden. Turen fra Karibien, seiling i medvind og hjelp av Golf-strĂžmmen, gikk det som en drĂžm. Selv om turen fra Nord-Amerika over til Scotland var kortere enn fra Tenerife til Barbados, sĂ„ fĂžltes den lengre. UvĂŠr, storm, 12 meter hĂžye bĂžlger og tĂ„ke sĂ„ tett at de ikke kunne se sine egne seil, fikk en mer dramatisk tur som kunne ha endt katastrofalt. Denne gangen kan man si at det var flaks at det var pĂ„ hjemveien stormen kom, nĂ„ som de var blitt habile seilere. Det endte godt. Men sĂ„ var det Rebecca da. Sin utkĂ„rede Rebecca traff han pĂ„ en fest rett fĂžr han solgte Kompis som Stian hadde drevet alene mens han var ute pĂ„ seile-eventyret. Rebecca og han ble raskt kjĂŠrester, og nye reisedrĂžmmer ble skapt. Raymond hadde fortalt Rebecca at han Ăžnsket Ă„ dra til Brasil, og som nyforelsket svarte Rebecca â ja selvfĂžlgelig, da han spurte henne om hun ville vĂŠre med. MĂ„lrettet som vanlig, tok da Raymond og kjĂžpte billetter til Brasil â med retur 6 mnd etterpĂ„. At han virkelig gjorde det, kom uventet pĂ„ Rebecca, for de fleste ligger det bare i munnen. Med friskt mot gikk hun til sjefen sin og sĂžkte om Ă„ fĂ„ permisjon fra jobben. Det fikk hun ikke, sĂ„ hun sa opp jobben sin istedet. Noe hun ikke har angret pĂ„ siden. De fikk oppleve et halvt Ă„r i Brasil i en fiskerlandsby som heter Pipa, sĂžr for Natal. De leide et hus, hvor apekatter hadde fritt adgang. Raymond fikk satt opp radio linker med internett tilgang og han var klar til Ă„ jobbe. Rebecca var da âhusmorâ i et halvt Ă„r og trivdes med det. Da de kom tilbake til Oslo, opplevde de to somre hvor gradestokken ikke gikk over 25 grader. Da bestemte de seg for Ă„ flytte til et sted hvor solen ville dominere. Rebecca mĂ„tte jo ogsĂ„ ha en jobb, og en av mulighetene var Ă„ starte et gjestehus. FĂžrst drĂžmte de om Italia og Toscana. De reiste dit for Ă„ se, men boligprisene var uoppnĂ„elige. SĂ„ kjĂžrte de videre mot Frankrike, Spania og Portugal for Ă„ kikke. PĂ„ veien fant de flere Skandinavere som allerede hadde oppfylt sin drĂžm om Ă„ starte gjestehus. Felles for de alle, var at ingen hadde angret pĂ„ sitt valg Ă„ leve ut drĂžmmen. Det var da de bestemte seg. Det var bare Ă„ hoppe i det. Rebecca reiste til Malaga fordi byen oppfylte deres to stĂžrste kriterier for Ă„ starte et vertshus. Stedet skulle ligge i Europa innenfor samme tidssone som Oslo, og stedet skulle ligge mindre enn Ă©n time fra en hovedflyplass. Rebecca ble boende i Ălora i 3-4 mĂ„neder for Ă„ lete etter en passende eiendom, fĂžr Raymond kom ned. PĂ„ en fest, hvor andre vertshuseiere var gjester, var det en person som visste om et sted som var til salgs. Det viste seg at Rebecca hadde vĂŠrt der fĂžr, men nĂ„ hadde de satt ned prisen. Salget ble gjort og husene renovert. To av de fire husene pĂ„ tomten er nĂ„ gjestehus og Raymond har nĂ„ slĂ„tt seg til ro som olivenbonde med sine 400 oliventrĂŠr, salg av egenprodusert olivenolje, et fantastisk utekontor og ikke minst ei fantastisk kone som tar seg av gjestehusene. Raymond skuer fornĂžyd over sine risker han har tatt gjennom livet. Det er lov Ă„ drĂžmme, og han kan bekrefte at det er fint Ă„ ta sjanser! Ta sjansen pĂ„ drĂžmmen.
Publisert i Det Norske Magasinet pÄ Solkysten, juni 2016 se side 60.
Tre bestevenner og ekstra glade i musikk
Tekst og bilde: Helene Miller Solkysten er jo kjent for solen, ja â som i navnet. Men Ă©n gang for lenge siden, het kysten âvĂ„râ Costa de la Vienta som betyr Vindkysten. Navnet var ikke sĂ„ turistvennlig, sĂ„ det ble omgjort til Costa del Sol, nettopp for Ă„ tiltrekke seg flere turister. Som dere vet, er solen en sannhet og turistene fĂ„r hva de kommer for. Men hva om vi gav Solkysten et tilleggsnavn? Som for eksempel Nashville Tennesee. Det er nemlig et spirende musikalsk miljĂž som skjer mellom Benalmadena og Calahonda. Det er sĂ„dd et ganske stort frĂž med mange musikalske smĂ„talenter pĂ„ Costa del Sol. De er ikke smĂ„talenter fordi de har lite talent, men smĂ„ fordi de er fra 10 Ă„r og oppover. Det har SjĂžmannskirkens kantor Trond Gilberg sĂžrget for og som har vĂŠrt drivkraften til Ă„ undervise, fĂ„ frem solister og et jentekor, Las Campanitas. De er et vakkert musikalsk innslag for fastoboende og besĂžkende nordmenn pĂ„ Solkysten. I dette koret har de mange korister og solister, blant annet jentene Alvi, Linnea og Vilja (og storesĂžster Pauline som er flyttet hjem til Norge). De har ivrig sunget i koret siden korets oppstart. Disse fire er nemlig sĂžsken og Alvi, Linnea og Vilja er i tillegg trillinger. Man skulle tro at synging og Ăžving med koret og flere konserter bĂ„de her pĂ„ Solkysten og i Norge, innspilling av CD og musikkvideo, skulle ha tatt all deres fritid. Men tiden strekker ogsĂ„ til Ă„ lĂŠre flere instrumenter, individuelle sangtimer og enda mer. NĂ„r man bor pĂ„ et sted som dette, er det ofte varmen, stranden og kanskje sommersportaktiviteter som trekker en familie til Ă„ flytte ned til Solkysten. I dette tilfelle var det noe annet - musikken. Det startet med at bĂ„de mamma og pappa er ivrige musikere. De var en gang pĂ„ en tur til Spania med sin folkemusikkgruppe. PĂ„ turen kom de i kontakt med rektoren pĂ„ den norske skolen â og historien sier resten. Begge fikk jobb og jobber der fortsatt. SĂ„ slik har deg seg at Alvi, Linnea og Vilja har nĂ„ bodd pĂ„ Solkysten i 7 Ă„r. I dag er de 15 Ă„r, sĂ„ mesteparten av livene deres er opplevd i Spania. Pauline som er fire Ă„r eldre, dro hjem til Norge for to Ă„r siden for Ă„ studere pĂ„ musikklinjen pĂ„ Manglerud vgs, som nĂ„ heter Edward Munch vgs. Jentene gĂ„r daglig pĂ„ skolen helt til fire, halv-fem om dagen. Skoledagene er litt lengre enn hva norske skolebarn har i Norge. Den norske skolen i Malaga fĂžlger ogsĂ„ noen spanske fridager, sĂ„ for Ă„ klare Ă„ sjonglere to ulike lands fridager, norsk lĂŠrerplan og kunnskapslĂžfte, mĂ„ dagene bli lengre. Jeg spĂžr hvordan de rekker skole og alle de andre aktivitetene â og da svarer de at de er ganske avslappet pĂ„ det. - Joda, de gjĂžr unna leksene, som de synes er interessante og da bruker de ikke sĂ„ lang tid pĂ„ noe som er gĂžy. SĂ„ er de ganske flinke til Ă„ disponere tiden sin. De rekker til og med Ă„ spille innebandy et par ganger i uken etter skoletid, som mĂ„l Ă„ slĂ„ lĂŠrerne en dag. (Hehe) Alvi, Linnea og Vilja forteller ivrig hva mer de gjĂžr pĂ„ fritiden. De tar ekstra sang- og pianotimer med Trond og Linnea har ogsĂ„ lĂŠrt et annet instrument â ukulele. Det er en liten gitar med fin klang med fire strenger som du finner pĂ„ Hawaii. Hun ble inspirert av Ă„ lĂŠre Ă„ spille ukulele da hun sĂ„ instrumentet hjemme hos storesĂžster Pauline i Norge. Jeg spĂžr om Ă„ fĂ„ en âprĂžvelyttingâ, men dessverre er Ă©n av strengene gĂ„tt, og da er det ikke sĂ„ mye lyd igjen. Alvi legger til at hun spiller bassgitar. Men er det virkelig tid til mer? Og, ja, jentene fĂ„r tid til mer. Alle tre elsker Ă„ se pĂ„ film sammen, spesielt gamle og gjerne svart hvitt filmer. De tegner, maler, strikker, hekler, Ăžver pĂ„ pianoet og komponer musikk. Alvi og Vilja skriver noveller som de legger ut pĂ„ nettet og som de fĂ„r tilbakemeldinger pĂ„. Det liker de veldig godt og har akkurat kjĂžpt seg en karakterbok for Ă„ lĂŠre Ă„ observere og utvikle karakterer til historiene sine. NĂ„r godvĂŠret er fravĂŠrende, kommer vinden. Da er det Ă„ lĂžpe ned til stranden og for Ă„ se de hĂžye bĂžlgene og vannet som nesten flommer over pĂ„ strandpromenaden. Ekte ruskevĂŠr er topp. Nei, fritidsinteresser er det ikke mangel pĂ„ og hverandres selskap har de jo alltid. Alvi, Linnea og Vilja er glade for at de bor i Spania. De synes at de er skjermet for mye av stresset som ungdommene har hjemme i Norge. Og de slipper presset om Ă„ vĂŠre like og bli mobbet fordi man velger Ă„ vĂŠre seg selv. Her kan de fĂ„ vĂŠre den de vil, bli verdsatt for sine individualiteter, farge hĂ„ret lilla og fĂ„ komplimenter for det. NĂ„r de er tilbake pĂ„ ferier hjemme i Lillehammer, som er ca to ganger i Ă„ret, er de alle enige om at det er vakkert der gjennom alle Ă„rstidene, men synes nok at folk kler seg litt grĂ„tt og kjedelig. De er enige om at vĂŠret pĂ„virker og er nok grunnen til at man kan vĂŠre litt mer fargerikt kledd her. De skal nok en dag dra tilbake til Norge for Ă„ starte videregĂ„ende skole, men de har fortsatt ett Ă„r igjen fĂžr den tid kommer. De gleder seg til Ă„ bli kjent med flere nordmenn. Det kan vĂŠre litt begrenset med hvor mange man kan bli kjent med her. Men pĂ„ den annen side, her fĂ„r man venner fra hele Norge. Det synes de er kult. Alvi har senere lyst til Ă„ studere film, Linnea tenker kanskje medisin og Vilja tenker pĂ„ Ă„ videreutvikle sin interesse innenfor musikken. Det tar jo noen Ă„r fĂžr man ser hva som skjer, men kanskje foreldrenes store musikkinteresse og Trond sin innflytelse pĂ„ musikken har gitt jentene hva som skal til for Ă„ bli musikkartister? Akkurat som Nashville Tennesse har oppfostret sine sĂ„ kanskje vi kan se tilbake pĂ„ Solkysten som Norges svar pĂ„ Nashville Tennesee? Det er mye som kan skje, og som vi ikke vet. Det kan vel bare jentene fortelle en dag om noen Ă„r, og vi fĂ„r vite om de stĂ„r med en mikrofonen, et stetoskop eller har et filmkamera i hĂ„nden. Det vi forhĂ„pentligvs vet, er at de alltid vil forbli bestevenner.
Publisert i Det Norske Magasinet pÄ Solkysten, juni 2016
Ungdomsrebellen i Marbella
Av Helena Miller I lĂžpet av et menneskes liv er forskjellige hendelser og personer med pĂ„ Ă„ danne hvem vi er og hvordan vi oppfatter livet. Selv om vi opplever tilsynelatende det samme, vil vi ha forskjellig oppfatning av hva som er viktige holdepunkter i livet. I denne artikkel-serien mĂžter vi nordmenn i Spania som deler hva som har preget deres liv âpunkt for punktâ. Navn: Kristina Schreuder FĂždselsdato: 11.mai 1979 Sivilstand: Samboer Barn: To jenter, pĂ„ 10 og 8 Ă„r Utdannelse: Cand. Jur., Universitetet i Oslo Jobb: DNB Luxembourgs representasjonskontor i Marbella Bosted: Marbella STARTPUNKTET Som barn, fikk Kristina oppleve noe annet enn de fleste. To sĂžsken fikk aldri vokse opp som fĂžlge av et mulithandicap og den andre av hjertesykdom. Kristinas familie ble sett pĂ„ som en familie det var synd pĂ„ â og det var hennes vĂŠrste fĂžlelse Ă„ ha de triste Ăžynene rettet mot seg. Kristina Ăžnsket ikke bli syntes synd pĂ„ og Ă„ ha den identiteten. Som liten drĂžmte Kristina seg bort i bĂžker og hun leste mye. Hun og hadde âklippekortâ pĂ„ biblioteket. Gjennom historefortellingene med de ulike karakterene, ble Kristina etter hvert tryggere pĂ„ seg selv og fant et mĂ„l i livet. PĂ„ et tidlig TIDSPUNKT skilte foreldrene lag og med sĂ„ mye hun hadde erfart pĂ„ kort tid, skulle bakgrunnen bli hennes UTGANGSPUNKT for hennes Ăžnske om Ă„ bli advokat. Hun var mĂ„lrettet. Hun skulle lese jus, sĂ„ jobbe med politi og pĂ„talerett, sĂ„ spesialisere seg i strafferett og tilslutt bli strafferettsadvokat. Dermed ble russetiden preget av iherdig lesing og hun var mye sjĂ„fĂžr gjennom russebussen. Det var en nĂždvendighet for Ă„ fĂ„ gode nok karakterer for Ă„ komme inn pĂ„ jus-studiet i Oslo â og dette mĂ„let greide hun. VENDEPUNKTET Kristinas karriere sĂ„ ut til Ă„ gĂ„ den veien hun ville. Ingen av venninnene hennes i Kristiansand var overrasket da det bar rett til Oslo etter vidergĂ„ende skole. Jussen var ferdigstudert og en praksisplass i et advokatfirma skulle bli hennes nye VENDEPUNKT. Det var nemlig der hun mĂžtte mannen sin Willy. Det ble en fulltreffer. Hun ble gravid og da mĂ„tte drĂžmmen settes pĂ„ hold. Men i ventetiden ble hun gravid igjen, og de fikk en jente til. Og dermed ble drĂžmmen skjĂžvet pĂ„ en gang til. Hun startet en ny jobb hvor hun blant annet jobbet med bĂ„de factoring og konkursrett og synes det var kjempespennende. - Veien gĂ„r til mens man gĂ„r. Ved Ă„ tĂžrre Ă„ ta sjanser, vĂŠre Ă„pen og stille spĂžrsmĂ„l, har det Ă„pnet seg mange nye dĂžrer. Om man lukker en dĂžr, sĂ„ Ă„pner det seg to nye i den andre enden, sier hun. I siste jobben fikk hun lĂŠrt seg eiendomstransaksjon. SĂ„ hennes fĂžrst mĂ„l om Ă„ bli strafferettsadvokat forsvant, men ble ikke et tap. Hun savner ikke den fĂžrste drĂžmmen. Det er nĂ„ hun har drĂžmmejobben, og den hadde hun ikke fĂ„tt uten den kunnskapen hun har tilegnet seg pĂ„ veien. NĂ„ har Kristina vĂŠrt i Spania i nesten tre Ă„r med familien sin. Hun er langt fra Kristiansand, barndommen og Oslo hvor hun reiste fra venner og et jobbmiljĂž hun trivdes veldig godt i. Det er et godt YTTERPUNKT fra stedene hun bodde like lenge i. Det er ikke godt Ă„ si lenger hvor hjem er hjemme. Faren er fra Bergen sĂ„ hun fĂ„r ofte hĂžre at dialekten er litt forvirrende. Men norsk er norsk nĂ„r spansk, engelsk (og skoletysken) flyter i kommunikasjonen mellom kunder og folk hun snakker med pĂ„ privaten. Hun og mannen Willy har fĂ„tt seg venner fra mange land, og hun snakker bare spansk nĂ„r hun er sammen med sin gode venninne fra Moskva. Jeg lurer pĂ„ hvordan hun er blitt sĂ„ flink i spansk sĂ„ fort, men svaret er et resultat av jevn jobbing med sprĂ„ket. I starten da Kristina kom hit, gikk hun i samme âfellaâ som de fleste utlendinger gjĂžr nĂ„r de kommer til et nytt land. Man omgĂ„s med sine egne, og da utvikles ikke det nye sprĂ„ket. Kristina var ikke noe unntak. Det var nordmenn stort sett hun snakket med. Men det var heller ikke sĂ„ merkelig. Kristina hadde tatt med seg sin gamle jobb sĂžrover, og jobbet med norske prosjekter og klienter. Den neste jobben, tok Kristina selv initiativet til Ă„ sitte pĂ„ et helspansk advokatkontor og tok ansvaret med Ă„ fĂ„ inn norske kunder. Men her tok hun tyrene ved hornene og leste spansk to timer hver dag i fire mĂ„neder. Kollegaene hjalp henne med dokumenter og forklaringer. Hun tror at sĂ„ heldige hadde nok ikke spanjolene vĂŠrt i en omvendt situasjon. Der roser hun spanjolenes Ă„penhet og velvillighet til Ă„ tilrettelegge. Barna som SAMLINGSPUNKT Jeg spĂžr Kristina hvem hun hadde vĂŠrt i dag om de ikke hadde flyttet ned til Spania, og hun svarer at hun ville ha hatt mindre tid med familien. Her er man sammen med familien pĂ„ en annen mĂ„te enn i Norge. Barna er med pĂ„ alt. Venner i Norge lurer pĂ„ om de savner besteforeldre til Ă„ vĂŠre barnevakt nĂ„r de skal ut Ă„ gjĂžre noe. Men her har de ikke behovet for barnevakt. Barna er med der de er. I Oslo hadde hun nok vĂŠrt rastlĂžs og ventet pĂ„ at ting skulle skje. I Spania finner man bare pĂ„ ting. Man behĂžver ikke Ă„ planlegge sĂ„ mye. I Oslo var det mer jag og man sĂ„ pĂ„ klokka hele tiden. Og helgene var vĂŠrst. Da reiste man vekk hver helg, skulle skynde seg Ă„ pakke,skynde seg Ă„ handle fĂžr kĂžen, vaske ut og komme seg hjem igjen fĂžr kĂžen. En god forandring Kristina liker i seg selv er at nĂ„ vet hun at ting er mulig. Hun har brukt tid til Ă„ lĂŠre seg dette da hun fra oppveksten var vant til at man planla i god tid, gjerne i ett Ă„r i forkant. For mannen hennes holder det med et kredittkort og pass, sĂ„ ordner det seg. I Norge hadde hun vanskeligere med Ă„ komme i kontakt med andre som ikke var lik seg selv. Som innflytter i et nytt land lytter hun mer og stiller spĂžrsmĂ„l. Det gir andre perspektiver og gir en Ă„penbaring pĂ„ hva en liten samtale kan tilfĂžye av ny lĂŠring. TĂžr man Ă„ mingle med andre enn de man pleier, stilles ogsĂ„ andre spĂžrsmĂ„l. Det Ă„ gĂ„ ut av komfort-sonen, vokser man pĂ„ og man blir mer tolerant for andre mennesketyper. Man lĂŠrer seg Ă„ stole mer pĂ„ intuisjonen. Den er dine erfaringers hukommelse. Selv om FORANKRINGSPUNKTET er i hjemlandet, ser hun ikke bort fra Ă„ kunne si ja takk, til begge deler. Hjertet hennes er delt i to. Hun er kjempeglad i Norge - bĂ„de av mat og venner som man kan savne. Men Marbella tilbyr et godt liv hun kan tenke seg Ă„ komme tilbake til nĂ„r barna en gang er sĂ„ voksne at de flytter ut. Man er heldig som kan si at man kan bare flytte hjem igjen nĂ„r man vil det, og da kan man komme hit pĂ„ ferier. Alle som er fĂždt i Norge har fĂ„tt utdelt en god hĂ„nd om man skal sammenligne seg med mange andre nasjonaliteter. Det gjelder ikke bare skolegang, men ogsĂ„ muligheten til Ă„ fĂžlge sine drĂžmmer uansett talent. Hun har hĂžrt mange ganger fra de der hjemme â at du tĂžr, men man kommer hjem med en erfaring rikere uansett utfall. De har truffet mennesker man ellers ikke ville ha truffet. Barna har fĂ„tt venner fra hele Norge som de senere kan besĂžke, og hun er blitt kjent med sĂ„ utrolig mange Ă„pne og morsomme nordmenn fra ulike deler av landet. Hun hĂ„per denne tiden, har tent en gnist hos barna at de vil ut og reise nĂ„r de blir eldre. Som barn reiste hun nesten ingenting, og denne utflyttingen er nĂ„ hennes âungdomsrebellâ. Den eneste âulempenâ ved Ă„ bo her, er at man ikke reiser sĂ„ mye til andre destinasjoner. De har ikke feriplaner Ă„ reise til Thailand eller Dubai som venner i Norge snakker om, men her har de ikke behov for det heller. Det er deilig Ă„ finne roen. Men uansett hvor de mĂ„tte ende sĂ„ er HOVEDPUNKTET hennes at barna har lĂŠrt toleranse og empati ved Ă„ bo her. Kulturutveksling er bra og barna omgĂ„s barn fra mange nasjoner. Er det noe som provoserer Kristina, sĂ„ er det sosial mobbing. Har barna lĂŠrt Ă„ bli empatiske, legger hun vekt pĂ„ at det faktisk er viktigere enn skoleprestasjoner. Er man empatisk fĂ„r man seg venner og gode stĂžttespillere, som igjen vil fĂžre til jobb og mulighet for Ă„ lykkes. De som sjikanerer i kommentarfelt under anonyme navn og har sterke og stygge meninger, det vĂŠre seg miljĂž, innvandring eller andre saker som engasjerer, vitner om utrygghet og lite empati. Er man utlending selv som vi tross alt er her i Spania, fĂ„r man andre perspektiver. Alle her (hele familien) trives veldig godt og har funnet seg godt til rette i et multikulturelt miljĂž. Det er kanskje ingen vei tilbake enn â Ja, takk begge deler, om jeg fĂ„r sitere fra Ole Brumm boken.
COVER STORY.
Publisert i Det Norske Magasinet pÄ Solkysten, mai 2016
Heia Mina!
Er det Ă©n ting vi nordmenn er flinke til, sĂ„ er det Ă„ heie pĂ„ idrett. Vi elsker blant annet det norske kvinnelandslaget i hĂ„ndball nĂ„r de vinner og ja, vi elsker alt annet som er norsk og som vinner. âViâ har vĂŠrt gode i kvinnehĂ„ndball lenge. Jentenes hĂ„ndball og seirer startet allerede med bronse i VM 1986 med Trine Haltvik, og hvor fighten med Danmark og danske Anja Andersen startet og fortsatte langt inn i 90-Ă„rene om Ă„ bli best i verden. Kanskje det har bidratt til et ekstra puff inn i verdenseliten i andre idrettsgrener? Jeg bare nevner kvinner og langrenn. Men BjĂžrgen og Co har fortsatt noen Ă„r Ă„ ta igjen nĂ„r man tenker at jentene i hĂ„ndball er fortsatt pĂ„ toppen etter 30 Ă„r. De vant jo, som alle vet, fjorĂ„rets verdensmesterskap. Derfor er det straks veldig interessant nĂ„r vi hĂžrer om en norsk jente som spiller i Spanias eliteserie, og det i selveste Malaga, vĂ„r nĂŠrmeste by. Tekst og foto (blĂ„ bildet): Helena Miller Mina kom ned hit for Ă„ spille hĂ„ndball. Bare 20 Ă„r gammel kommer hun ned hit med mamma for Ă„ prĂžvespille. Hun spilte nemlig pĂ„ sitt lokallag i Sola, som var det beste laget i StavangeromrĂ„det. En spansk spiller pĂ„ laget sa at hun burde ta seg ett Ă„r i Spania for Ă„ spille der. Mina tenkte litt pĂ„ det fĂžrst og rĂ„dfĂžrte seg med sine foreldre. Hun har hatt mamma som trener i mange Ă„r, og spilt siden hun var seks, sĂ„ det var en naturlig prosess at hele familien deltok i denne avgjĂžrelsen. Med tanke pĂ„ at de akkurat hadde kjĂžpt seg en sommerleilighet i nĂŠrheten, sĂ„ var det ikke en urealistisk tanke. â Man burde bare ta den sjansen, tenkte hun. SĂ„ hun tok kontakt med trenere for Ă„ hĂžre om de trengte spillere. Flere var interesserte, og da fikk hun invitasjon, reiste hun og mamma ned. Mina ble akseptert hos Rlinica Rincon, Malaga Costa del Sol. Mamma var med det fĂžrste halve Ă„ret for Ă„ fĂ„ tilrettelagt at alt var pĂ„ plass. Blant annet mĂ„tte kommunikasjon mellom Mijas Costa og Malaga by gĂ„ smidig. SĂ„ Mina mĂ„tte lĂŠre seg Ă„ kjĂžre i trafikken inn til Malaga, som er helt annerledes enn hjemme i Stavanger. Ikke kunne hun spansk heller, men med godvilje, gestikulering, kursing og observasjon, kom hun seg godt igjennom fĂžrste Ă„ret. Hun stod i begynnelsen bakerst i kĂžen fĂžrst for Ă„ se hva de andre gjorde. Spanjolenes Ă„penhet hjalp. Men det tok litt lengre tid Ă„ fĂ„ lĂŠrt seg det taktisk sprĂ„ket og detaljene rundt det. Men nĂ„ er hun flytende i sprĂ„ket etter litt kursing og mye snakking sammen med jentene. PĂ„ sitt andre Ă„r, fĂ„r klubben opprykk. Da satser Mina skikkelig og legger studiene pĂ„ hylla. Vanlig hverdag blir nĂ„ trening to ganger om dagen, tre timer hver gang. SĂ„ har de fysisk trening, taktisk trening, mĂžter og kamp pĂ„ lĂžrdager. Blir det tap, er det trening igjen pĂ„ sĂžndag. Det er mye trening det! Men Mina stortrives. Er det cuper ellers i Spania, reiser de alltid rundt med en buss. Der hiver de inn madrasser som de legger rundt hvor det er plass og kan sove og hvile om de er pĂ„ vei opp nord eller vest. SĂ„ er det siesta pĂ„ hotellet, trening, kamp og hjem igjen pĂ„ sĂžndag. Hele helgen er da gĂ„tt. Ă spille er en heldagsjobb. Men sĂ„ spiller de ogsĂ„ pĂ„ elitenivĂ„ som heter DivisiĂłn de honor. NĂ„r man er pĂ„ et sĂ„ hĂžyt nivĂ„ sĂ„ fĂ„r de betalt. - Det gĂ„r rundt, men man blir ikke rik av det. Men den samme lĂžnnen hadde ikke gĂ„tt greit i Norge. Det hadde rett og slett ikke gĂ„tt, sier hun. NĂ„r Mina er hjemme i blant, ja for hun savner Norge, sĂ„ fĂ„r hun prissjokk hver gang. Heldigvis er foreldrene nede pĂ„ besĂžk ca en gang i mĂ„neden for Ă„ fĂžlge med pĂ„ kampene, sĂ„ det er kjekt, og hun trenger ikke Ă„ bekymre seg sĂ„ mye for de hĂžye matprisene hjemme. Jeg spĂžr om de er strenge her i Spania, men Mina avkrefter at det er strengt hierarki i idretten. - Treneren tar seg gjerne en Ăžl sammen med oss etter en seier. Det hadde ikke skjedd hjemme. Der er det mer avstand mellom trener og spiller, sier hun. Hun spilte i 2. divisjon pĂ„ Sola. Jeg fortsetter Ă„ spĂžrre siden jeg ikke vet sĂ„ mye om hĂ„ndball i Spania. Hvordan sammenligner man nivĂ„ene i Spania og Norge? - De beste lagene her holder hĂžyt nivĂ„, men de ville nok ikke slĂ„tt Larvik, sier hun. SĂ„ med tanke pĂ„ at Spania er et stort land, holder Larvik et hĂžyt nivĂ„. Foruten Ă„ trene pĂ„ laget, trener hun mye for seg selv. I fjor tok hun Personlig Trener utdanning og eksamener med AFPT, sĂ„ nĂ„ har hun egne kunder og gjĂžr det nĂ„r hun ikke er sammen med venninnene sine. Hele laget er blitt en familie, og et par av de bor ganske nĂŠrme der hun bor i Mijas Costa. De gjĂžr mye kjekt sammen. (Kjekt er noe man sier mye i Stavanger âș). Planen om Ă„ bli ett Ă„r, er nĂ„ blitt til tre fordi de rykket opp i divisjonen. SĂ„ nĂ„ tenker hun ett Ă„r av gangen. Men hun er ganske sikker pĂ„ at hun skal hjem og studere etter dette Ă„ret. Hun har endret Ăžnske om studieretning og vil ta fysioterapistudiet i stedet for ingeniĂžr som hun begynte pĂ„. PA utdannelsen inspirerte mye, og en fysioterapiutdannelse vil knytte alt det hun gjĂžr sammen. Jeg spĂžr om hun har tenkt Ă„ ta studiet i Spania, men hun har lyst til Ă„ reise tilbake til Norge. Det eneste er at hun gruer seg litt for regnet. PĂ„ grunn av det fuktige vĂŠret, ble hun ofte syk og solen her er hun blitt veldig glad i. Jeg husker en gammel norsk reklame for turismen i Danmark som het â Det er deilig Ă„ vĂŠre norsk i Danmark, sĂ„ med den bekrefter Mina at det er deilig Ă„ vĂŠre norsk i Spania. Hun er mye ute og nyter solen. Det er varmt vĂŠr og âkjekke folkâ. - Folk hilser og sier hei, hallo, hallo god morgen. Det er veldig koselig. Og jeg soler meg sĂ„ mye jeg kan. Jeg er nok den bruneste av de alle pĂ„ laget, smiler hun. Jentene kaller henne for La rubia hele tiden. (Betyr den blonde) Alle er like begeistret for henne, sĂ„ det blir nok litt vemodig Ă„ dra fra dette en dag. Men Spania er nok lett Ă„ besĂžke da foreldre kjĂžpte leiligheten i 2011, og som de sikkert vil beholde for fremtiden. Jeg spĂžr tilslutt om hun har noen tips Ă„ gi til andre som bĂŠrer pĂ„ en liknende drĂžm. - LĂŠr deg spansk og pass pĂ„ at leiligheten ikke bare er for sommeren. Det kan bli kaldt pĂ„ vinteren. Uansett, bare gjĂžr det!, er hennes oppfordring. Det finnes hĂ„ndball-lag pĂ„ alle nivĂ„er, ogsĂ„ for barn. Om det er noen som savner hĂ„ndballen sĂ„ er det bare Ă„ finne lagene i denne linken http://rfebm.net/index.asp Det finnes klubber for bĂ„de barn og unge i Fuengirola og i omrĂ„dene rundt. Mina mĂ„ haste seg videre for de skal forberede seg til sin neste viktige cup, Copa de la Reina. Det er fĂžrste gang at Malaga har nĂ„dd sĂ„ langt, sĂ„ klubben har lagt ned masse arbeid i markedsfĂžring pĂ„ radio og annonser pĂ„ denne cupen. NĂ„r du leser denne artikkelen, sĂ„ er cupen over og laget vant! GĂ„r du inn pĂ„ http://rfebm.net/index.asp, sĂ„ finner du de neste kampene. De spiller annenhver helg hjemmekamper i Malaga, sĂ„ om du savner litt hyling, flĂžyting og lyden av fĂžtter og gummi pĂ„ gulv i hurtig tempo, ja â sĂ„ er det bare Ă„ ta bena fatt inn mot storstaden Ă„ beskue Mina i en av hennes hjemmekamper. Kanskje nettopp du vil heie frem Norges neste Trine Haltvik eller Heidi LĂžke som Norges ener pĂ„ hĂ„ndballbanen? Jeg er sikker pĂ„ at Mina er sterk nok til Ă„ klare dette selv, men det er jo alltid hyggelig Ă„ ha en heia-gjeng pĂ„ siden. Heia Mina!
Publisert i Det Norske Magasinet pÄ Solkysten, mai 2016
Sigrid , en Askepott blant prinsesser?
Hva om du er blitt sÄ gammel at du fÞler at du har gjort alt, sett alt og hÞrt alt, at det nesten ikke er plass til nye minner?
Tekst av Helena Miller NĂ„r man har levd sĂ„ lenge som Sigrid og er 88 Ă„r, har man kanskje gjort plikten sin som en god samfunnsborger nĂ„r man har fĂ„tt tre barn, 10 barnebarn og 16 oldebarn. De fleste pĂ„ hennes alder opplever kanskje noe liknende, men det er ikke alle som har oppleved alt det Sigrid har gjort. De fleste er nok enig i at livet ikke alltid er en dans pĂ„ roser. Hun var tenĂ„ring det Ă„ret krigen brĂžt ut, og har tenĂ„ringsminner fra den tiden. Gjennom Ă„rene er det blitt bĂ„de familiekos og familiefeider. Det hĂžrer med nĂ„r slekta er blitt sĂ„ stor. I dagens samfunn skal begge foreldre ha karriere. Barn er overlatt til barnehagen lenge fĂžr de kan gĂ„. To yrker skal pleies og eldre sĂžsken skal fĂžlges hit og dit, sĂ„ Ă„ komme til Spania for Ă„ besĂžke den eldre slekten, er ikke noe selvfĂžlge lengre. Men Sigrid har bodd her sĂ„ lenge og vet at nye venner kommer til og gleder seg over de besĂžk hun fĂ„r og mennesker som gir henne noe her pĂ„ Solkysten. Sigrid fĂžler at hun har nok av gode minner Ă„ ta vare pĂ„. Hun mener det er ingen fotoalbum som er interessante nok for andre, men for henne gir utvalgte bilder minner pĂ„ det hun Ăžnsker Ă„ huske. Det unge og sĂžte livet startet i Bergen og fortsatt da hun mĂžtte en annen bergenser som ble hennes mann, Rolf Monsen. 20 Ă„r gammel, giftet de seg i sjĂžmannskirken i New York og ikke visste hun dengang at sjĂžmannskirken senere i livet skulle bli hennes nye ankerpunkt etter et 65 Ă„rs langt ekteskap. I 1992 dĂžde han av hjerteinfarkt etter flere Ă„rs redusert bevegelighet. Gjennom deres lange ekteskap fikk de gjort mange reiser. I tidlig alder, arvet han en bokhandel, og med gode kontakter med kommunen gjorde han om eiendommen til treningssenter som inneholdt gymnastikksal, svĂžmmehall, barnehage og idrettshall. Og nĂ„r jeg spĂžr hva han gjorde, fĂ„r jeg som svar â hva var det han ikke gjorde? Han elsket Ă„ reise, og Sigrid elsket Ă„ fĂžlge med han. Som veldig unge og gjennom sine voksne dager, reiste de til Asia, Latin-Amerika, hele Afrika (bortsett fra der hvor kontinentet blir smalere), nord Amerika og i Europa selvklart. Men det var Latin-Amerika og Peru som satte igjen det stĂžrste inntrykket. Hele kulturen med inka-indianerne og Ă„ overvĂŠre det hele var overveldende. - Man mĂ„ nesten Ă„ ha sett det for Ă„ forstĂ„ kulturen, sier Sigrid. Og om du spĂžr henne hvor det vakreste stedet hun har sett, sĂ„ er det Seychellene. â Nesten for fint, nesten perfekt â men det var smale veier Ă„ kjĂžre pĂ„, sĂ„ nĂ„r to biler mĂžttes fikk jeg hjerte i halsen. Moren bodde i Spania en god stund, sĂ„ det var et naturlig valg for de Ă„ flytte til Spania da de begynte Ă„ tenke pĂ„ pensjonisttilvĂŠrelsen. Da var Sigrid rundt 50 Ă„r og Marbella ble et nytt hjem. Men det var Marbella i sine tidlige glansdager og helt annerledes enn det vi kjenner det i dag. De kjĂžpte seg inn i borettslaget Marbella Hill club hvor kongelige var naboer og hvor de hadde en prinsesse pĂ„ hver sin side av huset. Som en del av denne bosammensetningen ble de en del av sositeten og var selvfĂžlgelige innbudne gjester da de royale og filmstjerner som Sean Connery kom sammen pĂ„ store og viktige gallaer til RĂžde Kors, Black and White galla, Rotary eller UNICEF. I lĂžpet av den tiden de bodde der, deltok ulike prinser, prinsesser, baroner og baronesser fra Europa. Verdenskjente sangere som Shirley Bassey â og to som Sigrid syntes var verdt Ă„ nevne, prinsesse Marie Louise von Preussen og greve Rudi (Rudulf von Schönburg-Glauchau) var selvsagte gjester. StorĂžyde opplevde de sin nye âomgangskretsâ. Den store utklippsboken hennes vitner om en svunnen tid, og gir henne noe av de minnene hun Ăžnsker Ă„ beholde, men Sigrid legger til: - det var en hyggelig opplevelse, men et kunstig liv som var godt Ă„ reise fra. Sigrids liv har vĂŠrt igjennom mange nye epoker. Spesielt etter at mannen dĂžde, begynte en ny. Da begynte hun som frivillig i sjĂžmannskirken. Den gang da de flyttet ned, fantes det ingen norsk kirke. Norge ble sett pĂ„ som lillebroren til Sverige og da var svenskekirken eneste stedet Ă„ gĂ„ til. Rolf var naturlig utadvendt og kom i kontakt med nye bekjentskaper med en stor selvfĂžlge. For Sigrid er ikke dette naturlig, sĂ„ hun er glad skiltet hun bĂŠrer som sier âFrivilligâ i kirken. Skiltet betyr at hun har en grunn til Ă„ henvende seg til andre. - Det er lettere pĂ„ den mĂ„ten, sier hun. SjĂžmannskirken har forandret seg veldig siden den kom til Calahonda, men hun fĂžler at kirken selv i dag endrer seg med de mennesker som kommer. NĂ„r den faste staben har sommerferie, kommer det alltid vikarer og andre gjester. Det er alltid veldig annerledes, men veldig hyggelige folk. Hun synes det er fint nĂ„r de kommer, men ogsĂ„ fint nĂ„r de gamle kommer tilbake. Etter ett Ă„rs forberedelse, har hun nĂ„ for fĂžrste gang flyttet ut av Marbella. Hun kjĂžrer bil fortsatt, sĂ„ det er ikke grunnen til at hun flyttet som kirkens nĂŠrmeste nabo. Men tilfeldigheter og hvem man fĂ„r hjelp fra er avgjĂžrende nĂ„r man ikke selv har Ăžyne til Ă„ lese alt med âliten skriftâ. Hun mener selv hun har vĂŠrt heldig og fĂ„tt god hjelp fra snille mennesker, men mĂ„ samtidig understreke at det er nok av mennesker som ogsĂ„ vil utnytte en gammel dame. Det er ikke lett Ă„ vite hvordan opptre nĂ„r man forstĂ„r at folk prĂžver Ă„ lure en. Blant annet der hun bor nĂ„, sĂ„ hadde hun egentlig sagt ja til naboleiligheten som ligger litt hĂžyere oppe. Men âagentenâ sa noe annet og skyldte pĂ„ en gammel dames husk. Hun har vĂŠrt heldig med sine svigerforeldre og uheldig med NAV som ikke trodde pĂ„ henne at hun og Rolf hadde vĂŠrt gift. Det er fĂžrste gang hun har mĂ„tte fremvise sin vigselsattest. Men med et langt liv, kommer skuffelser og et valg om Ă„ vĂŠre den man vil vĂŠre. Man opplever gode og mindre hyggelige opplevelser og mĂ„ velge selv hva man vil huske. Sigrid har levd lenge nok, synes hun, til Ă„ ville oppleve nye minner, men hun gleder seg stort over at hun kan reise med de flotte reiseprogrammene pĂ„ TV. Selv om legene synes det er forunderlig at hun ikke tar noen medisiner og sier at hun mĂ„, sĂ„ sier hun selv at det mĂ„ hun ikke nĂ„r hun er frisk. Hun har alltid spist sunt med mye frukt og grĂžnnsaker, men kroppen er alikevel for gammel til Ă„ kunne ta fysiske reiser fra en flyplass. Sigrid har ikke reisefeber lenger, men er sĂ„ heldig at man beholder âpappenâ som hun selv uttrykker det. Og sĂ„ lenge man er frisk i hodet, kan man ikke si nei til nye minner â enten man vil det eller ikke. Rikmannsglansen har hun fĂ„tt opplevd, nesten som Askepott med prinsen pĂ„ ballet. Glansen beholdt hun. Det ser man fortsatt i hennes Ăžyne og sinn. (Sigrid fyller 89 Ă„r den 2. mai).