Sluttpresentasjon og refleksjon over slutten av semesteret
Ja, så snart så er semesteret ferdig og dette blir den siste posten for denne gang. Jeg viser våre to demoer og reflekterer i denne.
Nedenfor er en rekke med skjermdumper av demovideoene vi valgte, dvs. de to andre sekundære, “historieslange” og “tonefallstegner”, som vi begge senere lagde enn hovedprototypen.
Refleksjon
Vår tilbakemelding sirkulerte hovedsakelig rundt disse punkter: (I tillegg til grunner til at vi tenkte at vi fikk denne tilbakemeldingen - En viss del går på å forsvare litt av det vi har laget, men det er også å informere om situasjonen):
- Antydning til litt for “konseptuelle” skisser (Grunn til dette: Vi ønsket å få fram et spekter og vise potensialet heller enn å lage en klar løsning)
- Hans Gerhard: Mangel på funn fra ekspertise (Grunn: Tidspress igjennom øving, der vi valgte å fjerne flere sitater, da vi ønsket mer fokus på ferdig produkt)
- Einar: Litt for mye fokus på musikken, og for lite norsk (Grunn: Jeg kan tenke meg at grunnen til denne tilbakemeldingen var at vi ønsket etter våre funn å legge en god del vekt på lekenhet, samspill og skaping, som - etter min mening - kommer mer naturlig i musikk- enn norskfaget, og derfor flyttet prosjektet i denne retningen av seg selv)
- Generelt: Mye potensiale, og kunne utforsket mer
(Grunn: Jeg er veldig enig til dette og tror at vi kunne ha brukt mye mer tid på å se de utrolige ressursene i dette tverrsnittet; men vi kjente også at det var også nødvendig å bestemme oss for noe. - Hvis man så oss sitte rundt bordet og myldre ideer for dette prosjektet, var det mer eller mindre det samme som å se barn som nylig fikk frie tøyler for å kunne gomle på hva de ville i en godteributikk, fordi vi danset, og danset i ideer. Men det tok heldigvis ikke lenge før vi forlot godteributikken og måtte begynne med å utvikle noe det var virkelig var noe næring i, og ikke bare næringsløs sukker. Dette er ikke noe kritikk av min gruppe - Jeg tenker at det var på grunn av at våre fag var så store og innholdsrike, at det var vanskelig å slippe unna denne “godteributikken”.)
Tanker rundt semesteret
Generelt har jeg syntes at dette semesteret har vært lærerikt og det morsomste jeg har noen gang hatt til nå i studiesammenheng, delvis på grunn av mengden presentasjon vi har gjort, de korte briefene og de gode programmene vi har lært - og det sosiale (starten av semesteret) med klassen, selvfølgelig. Jeg syntes kanskje det morsomste var uka når vi måtte lære oss hvordan bruke CPX, redigere i Makecode og hver dag lage en “robot” med fokus på lys, lyd eller de andre inputtene. Jeg hadde sett litt på Makecode uka før, og kunne derfor hjelpe litt de andre i klassen. Dette syntes jeg var veldig givende for meg, fordi jeg fikk snakke med folk som jeg ikke hadde tidligere snakket så mye med, og kunne bli mer kjent med dem - og jeg følte at jeg var noe for dem når jeg hjalp. Jeg husker særlig en person som jeg hjalp i flere timer, hvor vi, når jeg var ferdig med å hjelpe vedkommende, begge følte oss ganske utslitte og følte vi hadde utforsket alle kriker og kroker i Makecode - Snakk om hjelp! I sammenheng med denne briefen, syntes jeg det var gøy å presentere hver dag hva jeg hadde laget, fordi da kunne vi øve oss på det også. FMM-oppgaven syntes jeg også var morsom, da vi hadde fine programmer som Figma å jobbe med, og jeg hadde et underholdende og fenomenalt samarbeid med Anna Elizabeth ved slutten av prosjektet. Jeg har forresten de samme tankene om arbeidet med Minkyu i sammenheng med LEGO-oppgaven, som var et fantastisk og artig samarbeid og vi hadde gode virkemidler som Makecode og Circuit Express (selv om det var litt slit med det).
Jeg må ærlig innrømme at det siste hovedprosjektet ikke ble like “artig (i læringsutbytte altså)” som de andre, mest på grunn av at Corona’en tok litt for mye overhånd og separerte gruppene og lærerne fra hverandre, som gjorde utviklingen vanskeligere og isolerte hverandre - Det ble bare sånn. Det var også sjokkerende hvor mye mindre kommunikasjon det ble mellom gruppene, da det vanligvis er mye man kan lære ved å stikke innom andre grupper og se hva de har gjort. Nå fikk man en presentasjon på noen få minutter hver fredag, som selvfølgelig ikke var det samme. Også på grunn av våre valg med gigant-fagene musikk og norsk, ble prototyping vanskeligere, da vi måtte ta tak i det kolossale innholdet i norskfaget og musikkfaget, i tillegg til å lage prototyper med lyd, der det knapt fantes i det hele tatt prototypeverktøy for dette.
Men! Jeg er sjeleglad for dette: at jeg var heldig med min gruppe, og hadde Jonas og Minkyu som kunne få meg ned på jorda når jeg iblant var i løse lufta! Det er jeg veldig takknemlig for, og at vi jobbet så utrolig bra.
Jeg syntes Lars Marcus var flink, og merket ikke noe forskjell i at dette kurset tydeligvis hadde en betraktelig mindre bemanning. Det var alltid en følelse at han var på din side, som man ikke kan si om mange andre lærere. Og det var også fint med at det kunne være en avslappende stemning under presentasjon og veiledning, slik at det ble et bedre læringsklima og stresset ikke overdøvet. Jeg merket meg også at videoene som Lars og Hans Gerhard delte, var hjelpsomme, og var ikke preget av det var “pensum” eller “kjedelige læremidler”, men bare rett og slett morsomme og interessante videoer, som man ikke engang tenkte var skolerelatert - det tror jeg sier mye om både aktualiteten til designfaget og om det friske miljøet her, der det ofte ikke er noe skille på skole, moro og fritid - alt er ett.
Dette var det jeg følte jeg kunne skrive. Over and out, takk for meg! :)