Som tatt ut av en Frøken Detektiv-novelle presenterer distriktsmuseologen i Alta «Det mystiske skrin», hentet fra museumsmagasinet til Alta Museum.
Av og til kommer jeg over gjenstander i samlingen det ikke finnes så mange opplysninger om. Dette er kanskje sjokkerende for enkelte, men jeg vil våge å påstå at alle museer har noen slike objekter i magasinene sine. Det er mye snakk om avhending av gjenstander nå for tiden, hva er egentlig verdt å samle på? Kan man forsvare å bruke dyrebar plass, penger og arbeidskraft på noe som virker ganske ubetydelig? Hvordan skal man egentlig formidle eller forske på en gjenstand uten noen kjente opplysninger?
Denne teksten skal handle om en av disse ukjente gjenstandene som har fått et eget registreringsnummer, blitt plassert i en hylle, hvor den så blir stående uelsket og glemt en god stund. Når det gjelder det mystiske skrin, er det én opplysning oppført: Kom inn til museet før 1990. Jaha, ser man det! Ett skritt nærmere noe.
Dette skrinet er av tre, det ser hjemmelaget ut. Når man åpner det finner man ut to ting: 1. Innsiden er malt i en forferdelig farge (det er i hvert fall min beskjedne mening). 2. Det er masse ting i den!
Det er gøy! Ting er gøy. Og kanskje man kan få noe mer informasjon ut fra dette? Oversiktsbilde av skrinets innhold:
Det ser jo egentlig ut som en mengde med diverse sammenraskede tilfeldigheter. Et tomt blekkhus, et hjemmelaget eh … askebeger? To solbriller, begge ødelagte. Stein. En liten tøypose som har tilhørt en morfar. Nålepute og Det nye testamentet. Hva gjør dette på museet? Hvem gav det til oss? Kom det inn samtidig, eller kom skrinet først og de andre gjenstandene siden?
Under nåleputen, oppdager jeg noe spennende. Noen har risset inn noe her!
Det er ikke veldig lett å tyde skriften. Det ser ut som Kristoffer H … noe. Muligens Holst? Apanes? (eller leser jeg bare det siden jeg bor på Apanes?), Den 17/8 1881. Det begynner jo å bli en stund siden. Men jeg får ikke så mye mer ut av dette. Hva nå?
Jeg åpner bibelen for å få svar, slik som mange før meg har gjort – men muligens av andre årsaker. Der ja! Spor av menneskeliv.
Der står det et navn sort på gulhvitt: Oluf Nikolai Haagensen, 4-11-1914. Da har jeg noe å gå etter. Google er også en museumsarbeiders venn, og jeg taster inn Olufs fullstendige navn. Trykker “enter”, hjertet dunker. Treff! Et resultat fra en kirkebok fra Skjervøy, 1924. Det gjelder en dåp, en ung jente hvis far er:
Fars Fornavn Etternavn Stilling Bosted Fødeår/Alder Oluf Nikolai Hågensen Løsarbeider Arones i Alta 1903
Der er han jo! Det må være han. Hvem er så moren til barnet?
Mors Fornavn Etternavn Stilling Bosted Fødeår/Alder Emma Antona Sandtrøen Tjenestepike Kjækan, Kvænangen 1896
Antona! For et fint navn, det har jeg aldri hørt før. Kvænangen? De bor ikke på samme sted. Jeg tenker på hjertesorg. Lengsel og savn. I følge Google map, er det 122 km fra Kjækan, Kvænangen til Hjemmeluft her museet ligger. 26 timer å gå.
Jeg ser en U ved siden av barnet deres navn, hun ble altså født utenfor ekteskap. Oluf da, du som har Det Nye Testamentet og alt! Dersom dette er samme Oluf, ble han altså far da han var 21 år gammel, og han var 11 år i 1914 da han skrev navnet sitt i denne boken. Jeg blar litt frem og tilbake i den, jeg ser det er en del blyantskisser. Kanskje det er tegnet av Oluf som barn? En guttunge som satt og skisset i boken heller enn å lese i den?
Under det skisserte ansiktet, leser jeg et navn: Randi. Kanskje en søster? En forelskelse?
Jeg får et innfall og googler Emma Antona Sandtrøen, lurer på om jeg finner ut noe om hennes skjebne. På http://www.geni.com, dukker det opp et treff på hennes navn. Der står det at hun var hustruen til O. Haagensen, så da giftet de seg altså siden – dersom opplysningene stemmer. Jeg får også opp noen andre spennende treff, tre fotografier på Digitalt Museum, fra Nord-Troms Museum:
Fotografi fra Digitaltmuseum.no, tilhører Nord-Troms Museum
En av disse kvinnene er Emma Antona Sandtrøen, fotografert på Kvænangen ca. 1935, sammen med bl.a. sin datter, kan jeg lese. Jeg tipper det er nummer 2 og 3. Det betyr at kvinnen med 3-tallet over hodet sitt er datteren til Oluf Haagensen! Hm, men kan det stemme at hun er bare 11 år der da? “Ca. 1935”, kan jo bety 1940 også – så jo, det kan stemme. Kanskje det er hennes barnebarn som har laget tøyposen det er brodert “Morfar” på? Eller blir det neste generasjon igjen, at hennes mann er denne noens morfar?
Spørsmål, spørsmål. Og er det noe sammenheng med den mystiske Kristoffer H. fra undersiden av nåleputen?
Denne samlingen av tilfeldige gjenstander føles litt mer betydelige nå. Jeg vet riktignok fremdeles ikke hvordan, av hvem, når eller hvorfor de havnet her i museet vårt, men at dette har en tilknytting til lokal historie, menneskers liv, og er et utmerket utgangspunkt for undringer, har dette skrinet absolutt. Og nå finnes det til og med en bloggpost om det – skrinet og dets innhold er ikke lenger glemt!
Glimt fra magasinet: Det mystiske skrin Som tatt ut av en Frøken Detektiv-novelle presenterer distriktsmuseologen i Alta «Det mystiske skrin», hentet fra museumsmagasinet til Alta Museum.
