Salt er det utvilsomt det krydderet som har betydd mest for kostholdet vårt gjennom historien. Uten salt hadde vi trolig ikke eksistert. Det er et rart næringsstoff. Det gir oss ingen energi og kommer hverken fra planter eller dyr, men fra havet, fra mineraler og bergarter oppløst i vann.
Mineralene i salt spiller en viktig rolle for flere funksjoner i kroppen. Blant annet muskelaktivitet. Krampe kan foreksempel skyldes mangel på disse mineralene. I tillegg til å være et godt krydder som fremhever smak, er det det et svært effektivt konserveringsmiddel fordi trekker vann ut av maten. Bakterier trenger vann for å vokse og formere seg, og uten dør de. Slik økes holdbarheten. Før vi fikk fryser og kjøleskap var det en utfordring å sikre jevn tilgang til gode proteinkilder i et land med store klimamessige variasjoner. Dette er litt av grunnen til at vi spiser mye salt mat i Norge, og at mye av typisk norsk tradisjonsmat som klippfisk, pinnekjøtt og fenalår er mat som er salta. Men salt finnes også i ny mat, kanskje litt mer kamuflert enn før.
Har du spist soltørkede tomater i det siste? Det høres ut som de er tørket i solen, men det er egentlig bare juks. Salttørkede tomater burde det hett. De fleste soltørkede tomater tørkes bare hjelp av salt, og derfor smaker de gjerne svært salt også. Soltørkede tomater er bare et av etter hvert svært mange konserverte matprodukt hvor vi får i oss mye salt uten at vi kanskje tenker over det. Salt tilsettes for bedre holdbarhet, for å øke vekten på et produkt ved at det binder opp mer vann eller for å få det til virke mer smakrikt. Problemet er bare at vi venner oss til saltsmaken, og må stadig ha mer.
Så hva skjer i kroppen når vi får i oss for mye salt, og hvorfor er det så viktig å unngå det? Nyrene er et fantastisk og svært viktig organ. Derfor har vi også to av de. Mange flotte mennesker har gitt bort en av sine nyrer til en slektning som har fått sine ødelagt. Nyrene passer væskebalansen i kroppen gjennom et nøye regulert og fantastisk samspill med hormoner og sensorer i kroppen. Har vi fått i oss for lite væske skiller nyrene ut et hormon som via hjernen gir oss tørstefølelse. Drikker vi for mye tar nyrene opp mer væske fra blodet, som vi så kvitter oss med. Får vi derimot i oss for mye salt gjør vi det vanskeligere for nyrene å ta opp væske fra blodet. Kroppen og blodet holder på væsken. Over tid sliter dette på nyrene, og svekker en annen viktig funksjon nyrene har. Nyrene skiller ut og kvitter seg med mange av avfallsstoffene vi har i kroppen. De er et filtersystem. Derfor må også mange av de som har svekkede nyrer gå til jevnlig dialyse, altså at en maskin må gjøre den jobben nyrene ellers gjør. Dialyse tar tid, det må gjøres svært ofte og er slitsomt for den det gjelder.
Når vi får mer væske i kroppen stiger blodtrykket. Blodårene våre kan håndtere det, de er fleksible og kan utvide seg, men ikke ubegrenset og derfor blir trykket mot åreveggen høyere. Når trykket mot åreveggen er høyt over tid blir de ørsmå musklene som finnes i åreveggene sterkere og tykkere for å bedre motstå belastningen. Umiddelbart kan det høres bra ut med større muskler, men ikke når det gjelder blodårer. Årene blir mindre fleksible og på sikt hardere. Blodårer skal helst være myke og fleksible, ikke som en bodybuilder, men som en turner. Når årene blir stivere øker risikoen for at de kan sprekke når trykket er høyt over tid. Større muskler i åreveggen gjør at blodårene blir da trangere, og det blir vanskeligere for de å forsyne viktige organer i kroppen med livsviktig oksygen og næringsstoff. For eksempel hjertet.
Når hjertet får mindre oksygen vil det som alle andre muskler i kroppen jobbe dårligere. Høyt blodtrykk gjør det tyngre i seg selv for hjerte å pumpe blodet rundt, og nå får hjertet også mindre krefter til å gjøre jobben. Nå beveger vi oss i en negativ spiral. En direkte følge av at hjertet jobber tyngre er at det går tregere å frakte blodet bort fra lungene. Mange med høyt blodtrykk vil kanskje merke at de føler seg litt mer hostete og harkete enn andre. Det er fordi blodet kan stange litt mot veggene i lungene, og litt væske kan bl presset ut gjennom lungeveggen. Mest alvorlig er det likevel at trange blodårer på hjertet lettere tettes til. Når det skjer får en smerter i brystet, eller mest alvorlig at blodtilførselen til en del av hjertet stanser helt opp og vi får et hjerteinfarkt.
Hjernen er et annet organ som er helt avhengig av en god tilførsel av mye oksygen og næringsstoff. Hjernen har derfor et svært og finmasket nett av små og skjøre blodårer. På samme måte som i hjertet kan disse også tettes til, eller de kan også sprekke og vi får det som enten kalles hjerneslag eller blødning.
Noen tåler salt bedre enn andre. Noen tåler salt dårligere. Salt er også sånn at desto mer du spiser av det, desto mindre smaker du det. På en måte kan man si at man blir salttolerant. Mange vil kunnes merker det når vi har fått i oss mye salt. Du har kanskje kjent det dunke litt hardere i hjertet etter julematen, at det føles som pulsåra på halsen slår litt hardere? Det kan være spenning til pakkene, men det kan også være den salte julematen. Når du føler deg skikkelig est opp etter pinnekjøttet og spekematen er det ikke bare fettet, men det er nok også at du har fått i deg mye salt som binder mye mer av væsken du også drikker. Reduserer du saltinntaket de neste dagene gjør du igjen de fantastiske nyrene i stand til å regulere væskebalansen tilbake til det normale. Du vil kanskje føle deg litt lettere. Sannsynligvis vil du veie litt mindre også Og kroppen din vil helt sikkert ha det litt bedre. Å spise et salt måltid er derfor ikke farlig. Men når vi inntar mye salt over tid utsetter vi viktige organer i kroppen for et tung og farlig belastning.
Så gjør nyrene, hjernen, blodårene og hjertet ditt en tjeneste, og reduser saltinntaket litt. Du vil føle deg bedre, og du gjør kroppen din en tjeneste.
