Sosioøkonomiske forskjeller, overvekt og sunn mat.
Jeg har funnet at når man skal lese artikler som handler om barn og kosthold, baserer store deler av artiklene seg på tall, betegnelser, definisjoner og “harde fakta”. Helsedirektoratet har bl.a. definert usunn mat som dette:
“matvarer med mye tilsatt sukker og lite næringsstoffer som saft, brus, leskedrikker, godteri, iskrem, kaker, kjeks og søte frokostblandinger. (...) mat med mye salt og mettet fett som snacks, pizza, kjøttprodukter, hurtigmat, spekemat, pølser og bacon. (..) rømme, fløte og fete oster usunn mat med for høyt fettinnhold" (Helsedirektoratet, 2011).
Denne definisjonen blir flittig brukt som den eneste definisjonen på “usunn mat”, da den tar for seg hva som kan føre til livsstilsykdommer slik som diabetes, astma og fedme, men også fordi den definerer hvilken mat som ikke er næringsrik nok. I artiklene jeg har lest, snakkes det mye om at barn spiser for mye “usunn mat”, og at dette fører til overvekt hos norske barn.
Men det jeg da lurer på er: når man diskuterer overvekt og usunne kostholdsvaner hos barn, skal man bare se på tall og definisjoner?
Sosioøkonomiske forskjeller
“Sosioøkonomisk status virker direkte inn på kostholdet til norske barn. Forskning viser at barn som kommer fra familier med lav status er i særskilt risiko for et dårligere kosthold. Unge fra familier med lavere sosioøkonomisk status har et kosthold som sannsynlig inneholder mindre frukt og grønnsaker, mere søtsaker og brus og en mindre regelmessig måltidsfrekvens sammenlignet med unge fra familier med høyere status.”
Dette sitatet forklarer (kort oppsummert) at det spises mer usunn mat i familier med lav status, enn i familier med høy. Artikkelen jeg refererer til snakker om hvordan det er større andel overvektige på Oslos østkant, enn på Oslos vestkant. Det som er problemet er at det igjen bare blir sett på kostholdsvaner veid opp mot vekt. For det denne artikkelen så vidt også nevner, er at det på samme tid var en mye større prosentandel på Oslos vestkant som var UNDERVEKTIGE, og at dette kunne knyttes opp mot spiseforstyrrelser og for strenge regimer rundt kosthold og aktivitet.
Veiing av skolebarn
“Skam, frykt og vonde følelser er det mange barn forbinder med veiing på skolen. Likevel vil myndighetene fortsette med å veie barn på skolen.” Veiing av skolebarn i 1., 3. og 8. er en praksis som ble tatt i bruk, etter Helsedirektorates ønske, i 2010, og som fortsatt brukes i dag. De så en økning av overvekt hos barn og ville finne en måte å kontrollere det.
“Det å bli pekt på som unormal kan man anta at er en risiko. Vi vet at blant de som har spiseforstyrrelser, er det mange som har skoleveiingene ganske sterkt i minnet.”
Praksisen fører til mange vondt følelser rundt barn og egen vekt. I artikkelen (publisert av NRK i 2021), nevner de hvordan barna fikk vite vekten foran hverandre, og fikk slanketips foran medstudenter. Jeg husker selv da jeg gikk i 8. og man kom ut fra veiingen og ble møtt med spørsmålet “Hva fikk du?”, som om det var en karakter man skulle dele med vennene sine.
Min mening
Jeg tror at det finnes mer til usunn mat enn kaloriinnhold og fettprosent, samtidig som det finnes mer til usunt kosthold enn fet mat og overspising. Veiing av barn er sikkert en nødvendighet for å kartlegge folkehelse, men jeg mener 100% at det finnes 1000 andre bedre måter å gjøre det på. Det kan begynne med noe så enkelt som å ikke fortelle barna “resultatet”.
Her er link til artikkelen jeg siterer i starten: https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/handle/11250/188429
Her er link til artikkelen fra NRK: https://www.nrk.no/viten/a-male-vekt-og-bmi-pa-barn-pa-skole-hindrer-ikke-overvekt-1.15453581
Mvh en litt stressa Fanny
