Forskning på 1-2-3: Espen Karlsen og Tor Weidling
Fra fragmenter av middelalderdokumenter til nåtidens digitale informasjon: Riksarkivet tar vare på dokumentasjon som strekker seg over omtrent 1000 år. Under Forskning på 1-2-3 mandag 9. november, får vi et innblikk i arbeidet med noe av det eldste kildematerialet vi har. Espen Karlsen, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, og Tor Weidling, førstearkivar i Riksarkivet, vil presentere arbeidet med å undersøke restene etter biblioteket på Halsnøy kloster i Sunnhordland.
Espen Karlsen (t.v.) og Tor Weidling i arbeid i Riksarkivets fragment- og diplomsamling. Foto: Helen F. Nichholson.
Fagbakgrunn
Tor Weidling: Førstearkivar i Riksarkivet. Arbeider med eldre arkiver og spesialsamlinger, herunder fragmentsamlingen. Har doktorgrad i historie, og har forsket og undervist i norsk og europeisk senmiddelalder og tidlig nytid
Espen Karlsen: Forskningsbibliotekar i Nasjonalbiblioteket, ansvarlig for Paleotypsamlingen (samlingen av inkunabler, det vil si bøker trykt før 1501). Latinist, doktorgrad i latinsk språk.
Hva skal dere snakke om i Forskning på 1-2-3?
Vi skal snakke om bøker som kan knyttes til Halsnøy kloster i Sunnhordland. Vi vil si noe om klosteret, og litt om klosterbiblioteker i sin alminnelighet, men særlig om restene av bøker som med større eller mindre grad av sannsynlighet har vært ved dette klosteret. I den forbindelse vil også si noe om kildematerialet, det vil si om fragmentsamlingen og om metodiske problem knyttet til dette materialet.
Hva inspirerte dere til å skrive om temaet?
Dette er morsomt, særlig fordi det er et grunnarbeid med kilder. Studiene vil kunne fortelle om interessante sider ved middelalderens skriftkultur og kulturkontakt med utlandet. Samtidig vil vi få mer kunnskap om hvordan de gamle manuskriptene ble gjenbrukt ved administrasjonen for Halsnøy kloster og Hardanger len på 1600-tallet.
Hva slags mening har arkivene hatt for arbeidet deres?
Uten arkivene, og da særlig fragmentsamlingen i Riksarkivet, ville denne forskningen ikke være mulig å utføre. Det finnes veldig få religiøse manuskripter fra Norge som er fullstendig bevart. Fragmentene dokumenterer et langt større antall manuskripter og av mange forskjellige typer.
Hva var den største utfordringen underveis i arbeidet?
Det er ikke så enkelt å si hva største utfordring er i begynnelsen av et prosjekt. Men vi ser jo at kunnskap om middelalderlatin og gjenbruken av fragmentene er utfordringer. Men her utfyller vi hverandre. Det virkelig vanskelige vil kanskje være å identifisere innholdet i en del av tekstene, særlig der det vi har bevart er små tekstbiter. Når man bare har en setning eller to, er det ikke lett å fastslå om dette er en bestemt del av Bibelen, et sitat fra Augustin eller kanskje noe helt annet.
Hva står igjen å forske i på feltet deres?
Vi er i begynnerfasen. Det meste står igjen.
Weidling og Karlsen kan du høre i Wergelandsalen i Riksarkivbygningen, mandag 9. november kl. 13-14. Gratis adgang og åpent for alle!