Kinclaith er et av disse destilleriene det nesten er helt umulig å få tak i whisky fra lenger. Det ble bygd i 1956/57 i Glasgow på samme område som graindestilleriet Strathclyde, med tanke på å lage maltwhisky til blenden Long John. Det ble lagt ned i 1976/77 og revet i 1982 (Strathclyde lever imidlertid i beste velgående). Kinclaith ble aldri utgitt som single malt av eierne i løpet av sin ca. 18 årige eksistens, men det har kommet noen få tapninger fra uavhengige tappere opp gjennom årene. Denne kommer fra Signatory, og den ble destillert den 28.5.1969 og tappet den 16.10.2009. 217 flasker ble tappet.
På nesen plukket jeg opp vanilje, gamle bøker, mango, plommer, kiwi, litt mandelolje, honning, pære, hint av mentol og litt kanel i bakgrunnen. Fruktig! Smaken hadde vanilje, eiketre, litt ære, honning, toffee og kardemomme. Oljete og søt, gradvis bitrere mot avslutningen. I avslutningen fikk jeg toffee, mango, eiketre, vanilje og et hint av våt stein. Middels lang. Med litt vann tilsatt kom det mer mentol på nesen, sammen med et hint av furunål. Smaken ble tilført litt lime, mer toffee og malt, og mer mango mot avslutningen. Avslutningen ble noe lengre, med krydder, søtlig stikkelsbær, honning, brent tre og litt fersken.
En morsom opplevelse å få smake på noe sånt – og god var den også! Det er vanskelig å skille ting fra hverandre etter så mange år på fat, men denne er frisk, fruktig og velbalansert, og ikke så trepreget og bitter som så gamle whiskyer noen ganger er.